Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Faen, jeg irriterer meg så grenseløst over hvor jævlig vanskelig jeg har det for å bestemme meg og ta valg. Tenker og tenker og lager de største problemene av bagateller og ingenting. Får dårlig samvittighet av alt og føler at uansett hvilket valg jeg tar så vil jeg skuffe noen, selv om det er snakk om bagateller. Blir så enormt med bekymringer når alt skal ha så jævlig mye å si.

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

[Chocolate-Monster]

Jeg føler meg ubruklig. Klarer ikke hjelpe noen, men vil så gjerne. Sitter låst bak en skjerm og er ikke der for dem som trenger meg.

Jeg har suttet alene store deler av ferien, orker ikke noe, hører musikk, er oppe hele natta, får ikke sove og småsover hele dagen. Snart begynner skolen igjen... fuck!

Alt drar meg så veldig ned! Jeg holdt på få tilbakefall igjen..... men kjærsten min stoppa meg. (på cam, ser ho ikke før om 4 uker)

Gjemmer meg i musikken igjen.

[Madridista1212]

fyfaen, den angsten er jævlig.. at man må drikke alkohol for å være sånn som man var før

[Pratsom]

Den følelsen når man jobber så hardt man kan, over lang tid, for å oppnå noe og virkelig er positiv på at det går fantastisk, helt til man får igjen resultatet og ser at de som ikke engang gadd å jobbe grusa deg til helvete og tilbake. Det var akkurat det den lille selvtilliten jeg hadde klart å bygge opp trengte. Jeg var faktisk veldig stolt over alt arbeidet jeg hadde lagt ned i dette og nå viser det seg at jeg fortsatt er den taperen som blir overgått av de som ikke engang løfter på ræva. Akkurat nå vil jeg bare gi opp helt. Så jævelig pinelig når alle finner ut resultatet etter at de har sett meg jobbe så hardt.

 

Jeg klarte nesten å lure meg selv til å tro at jeg var like smart som alle andre

Endret 6. januar 2014 av Pratsom

[darkness|]

Den følelsen når man jobber så hardt man kan, over lang tid, for å oppnå noe og virkelig er positiv på at det går fantastisk, helt til man får igjen resultatet og ser at de som ikke engang gadd å jobbe grusa deg til helvete og tilbake. Det var akkurat det den lille selvtilliten jeg hadde klart å bygge opp trengte. Jeg var faktisk veldig stolt over alt arbeidet jeg hadde lagt ned i dette og nå viser det seg at jeg fortsatt er den taperen som blir overgått av de som ikke engang løfter på ræva. Akkurat nå vil jeg bare gi opp helt. Så jævelig pinelig når alle finner ut resultatet etter at de har sett meg jobbe så hardt.

 

Jeg klarte nesten å lure meg selv til å tro at jeg var like smart som alle andre

Du setter deg personlige mål for deg selv, og oppnådde resultatene du ønsket. Vær stolt av det! Det første du må slutte med er å sammenligne deg selv med andre. Det andre er å slutte å bry deg om hva alle andre mener. Det tredje du skal gjøre er å si til deg selv at du er bra nok, gi deg selv en klapp på skulderen og se videre til neste mål.

 

Livet er for kort til å gnage på bagateller.

Endret 6. januar 2014 av darkness|

[Pratsom]

Du setter deg personlige mål for deg selv, og oppnådde resultatene du ønsket. Vær stolt av det! Det første du må slutte med er å sammenligne deg selv med andre. Det andre er å slutte å bry deg om hva alle andre mener. Det tredje du skal gjøre er å si til deg selv at du er bra nok, gi deg selv en klapp på skulderen og se videre til neste mål.

 

Livet er for kort til å gnage på bagateller.

Nei, du misforsto. Jeg failet helt. Resultatet var ekstremt dårlig og de fleste som ikke hadde jobbet i det hele tatt, fordi de ikke brydde seg, endte opp med bedre resultat enn meg. Jeg oppnådde ikke det jeg ønsket i det hele tatt. Jeg ble utrolig skuffet overt at jeg jobbet så inderlig hardt også ble resultatet så ekstremt dårlig. Dette beviser egentlig at jeg ikke har det som skal til, og at jeg overvurderte meg selv når jeg trodde at hardt arbeid lønnet seg uansett utgangspunkt.

Endret 7. januar 2014 av Pratsom

[crystalcastles]

faen, der gikk hele det jævla semesteret til helvete.

[Pratsom]

faen, der gikk hele det jævla semesteret til helvete.

Hva skjedde?

[heblilla]

Den følelsen når man jobber så hardt man kan, over lang tid, for å oppnå noe og virkelig er positiv på at det går fantastisk, helt til man får igjen resultatet og ser at de som ikke engang gadd å jobbe grusa deg til helvete og tilbake. Det var akkurat det den lille selvtilliten jeg hadde klart å bygge opp trengte. Jeg var faktisk veldig stolt over alt arbeidet jeg hadde lagt ned i dette og nå viser det seg at jeg fortsatt er den taperen som blir overgått av de som ikke engang løfter på ræva. Akkurat nå vil jeg bare gi opp helt. Så jævelig pinelig når alle finner ut resultatet etter at de har sett meg jobbe så hardt.

 

Jeg klarte nesten å lure meg selv til å tro at jeg var like smart som alle andre

Hei

 

Dette var leit.

Du vet at du kan klage på karakterer? (hvis det er det det gjaldt)

Du er ingen taper pga dette vet du. Ikke plag deg selv.

Livet er ikke rettferdig på noen som helst måte, dessverre

[Rescue me]

Livet er ikke rettferdig, fordi jeg er for heldig .

 

Tror mye av livet kommer an på hvordan man velger å se på det.

Endret 8. januar 2014 av Because I need change!

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Kan noen gi meg fuckings nett? Klikker i vinkel.

[Jahdu]

fyfaen, den angsten er jævlig.. at man må drikke alkohol for å være sånn som man var før

Begynte å få sterkere angst av alkohol etter hvert, noe som er godt gjort, men utrolig takknemlig for det i ettertid. Lett å bli alkis i en sånn situasjon, og problemene bare større

[Rescue me]

fyfaen, den angsten er jævlig.. at man må drikke alkohol for å være sånn som man var før

Glemme hvem man er . Røyket cannabis selv veldig mye for å rett og slett komme meg unna hverdagen. Ble nok bare vanskeligere og vanskeligere å slutte jo lengre tid det gikk for livet mitt gikk jo bare mer og mer til helvete jo lengre jeg holdt på.

 

En dårlig sirkel å være i.

[Jahdu]

Gjorde det samme selv. Folk som mener cannabis gjør deg psykisk dårlig klarer ikke å sette seg inn i situasjonen. De som blir dårligere av det prøver å røyke vekk problemene sine. Det går jo selvfølgelig ikke og slår hardt tilbake når realiteten kommer tilbake. Hjelper lite at disse røyker hver dag, flere ganger om dagen.

 

Ikke noe feil med cannabis. Alt med måte

Endret 8. januar 2014 av Jahdu

[Rescue me]

Gjorde det samme selv. Folk som mener cannabis gjør deg psykisk dårlig klarer ikke å sette seg inn i situasjonen. De som blir dårligere av det prøver å røyke vekk problemene sine. Det går jo selvfølgelig ikke og slår hardt tilbake når realiteten kommer tilbake. Hjelper lite at disse røyker hver dag, flere ganger om dagen.

 

Ikke noe feil med cannabis. Alt med måte

Har ikke sluttet selv .

 

Meeen, det jeg ikke liker er at det er blitt så mye "craving" av rusen blant en del bekjente (og meg i perioder). Det er rett og slett blitt en for "big deal", i steden for noe man kan krydre hverdagen med. Greier nesten ikke å røyke når jeg føler det er som om alle "må" ha det.

 

Jeg er sikkert en hykler jeg også.

 

Også ikke minst, hvor er det blitt av puff puff pass?

Endret 8. januar 2014 av Because I need change!

[Jahdu]

Først må man spørre seg selv hvorfor man begynte å røyke, hvis en holder på hver dag. I starten er det bare morsomt og et annerledes liv som er mye bedre. Mens man røyker for hver dag som går, blusser problemene fra virkeligheten stadig opp, og blir sterkere. Hvis man ikke er lykkelig i det virkelige liv, er det en farlig og ond sirkel å røyke mye. Veien tilbake blir tung.

 

Cannabis er ikke fysisk avhengighetsskapende, men et liv i rus får det virkelige liv og de problemene man hadde nærmest umulig å komme forbi. Sinnsstemningen endrer seg og en sammenligner alt med rusen, og klarer ikke å sette pris på og nyte vanlige aktiviteter i samme grad som før lenger. Stadig dårligere konsentrasjon og oppgitthet osv.. Ser verden på en annen måte, som kan være veldig bra. Men folk som undertrykker problemer blir ofte denne nye oppfatningen bare skremmende og fjern, vanskeligere å komme tilbake. Noen av mine erfaringer ved å røyke med problemer gående over lengre tid.

 

Hehe.. blir jo vandt med alt, så livsstilen krever en joint alene hver gang nærmest

[AnonymDiskusjon]

Hva gjør man egentlig når det stikker i hele kroppen hver gang man ser seg selv avbildet på Facebook eller lignende? Tittet på Facebook tidligere idag, og da ble jeg tagget i festbilder fra romjulen. Syns jeg ser helt forjævlig ut, og kjenner med en gang at det løper et "Helvete!" gjennom kroppen og har bare lyst å gråte. Merkelig er det at til en viss grad føler jeg at jeg ser bra ut når jeg ser meg i speilet når jeg er ute eller før jeg drar ut.

 

Helst siden 3. klasse når meg og noen kompiser spilte inn lego-filmer og jeg både så og hørte meg selv har det vært slik. Følelsen sitter gjerne igjen flere dager etterpå. Klarer ikke ha profilbilde eller framsidebilde av denne grunnen.

 

Er også svært usikker på hvordan jeg ser ut når jeg går rundt omkring på skolen, må finne speil og bekrefte at jeg ser "ok" ut hele tiden. Og når jeg ser meg selv uforventet i en refleksjon, kan jeg noen ganger få samme stikket. Når jeg dog ser tilbake på gamle bilder fra jeg var liten, syns jeg ikke jeg ser så ille ut, men husker alltid at på den tiden hadde jeg samme problemet.

 

...Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 597ec...196

Anonymous poster hash: 597ec...196

[Rescue me]

Før så trodde jeg at jeg så dårlig ut.

 

Så skjedde noe litt rart, for jeg innså jeg var tidenes taper, og i perioden etter fikk jeg en del komplimenter for mitt utseende. Dette var en periode jeg ikke brydde meg noe om utseende, så jeg så nesten litt dårligere ut en vanlig. Så nå tenker jeg bare at jeg ser bra ut . Fordi jeg gjør vel egentlig det.

[€uropa]

 

Hva gjør man egentlig når det stikker i hele kroppen hver gang man ser seg selv avbildet på Facebook eller lignende? Tittet på Facebook tidligere idag, og da ble jeg tagget i festbilder fra romjulen. Syns jeg ser helt forjævlig ut, og kjenner med en gang at det løper et "Helvete!" gjennom kroppen og har bare lyst å gråte. Merkelig er det at til en viss grad føler jeg at jeg ser bra ut når jeg ser meg i speilet når jeg er ute eller før jeg drar ut.

 

Helst siden 3. klasse når meg og noen kompiser spilte inn lego-filmer og jeg både så og hørte meg selv har det vært slik. Følelsen sitter gjerne igjen flere dager etterpå. Klarer ikke ha profilbilde eller framsidebilde av denne grunnen.

 

Er også svært usikker på hvordan jeg ser ut når jeg går rundt omkring på skolen, må finne speil og bekrefte at jeg ser "ok" ut hele tiden. Og når jeg ser meg selv uforventet i en refleksjon, kan jeg noen ganger få samme stikket. Når jeg dog ser tilbake på gamle bilder fra jeg var liten, syns jeg ikke jeg ser så ille ut, men husker alltid at på den tiden hadde jeg samme problemet.

 

...Hva gjør man?

Anonymous poster hash: 597ec...196

 

Anonymous poster hash: 597ec...196

 

 

Du kan be om å få bildene slettet, eventuelt fjerne taggen. Og så kan du innse at de fleste andre er altfor opptatt av sitt eget utseende og egne problemer til å legge merke til hva som skulle være feil med deg.

[Saft Suse]

Angående Facebook-tagging kan du trikse med innstillingene i timelinen din for å unngå at poster og bilder som tagger deg ender opp der uten ditt samtykke. Folk vil fortsatt se taggen om de finner bildet på andre måter, men det ender hvertfall ikke opp på siden din.

 

Jeg har vært der du er selv. Syntes lenge jeg var stygg og fæl, og det hender jeg får tilbakefall i dag også. Er fortsatt veldig kamerasky. Min redning var å bruke tid foran speilet på å bare se på meg selv, og trene ansiktsmuskulaturen litt. Finne ut hvordan jeg må forme ansiktet for å se best ut, og lære meg til å få det til på kommando. Bruker gjerne noen få minutter hver eneste dag på dette, i tillegg til å strekke ansiktet litt noen ganger daglig, for å se litt mer våken og oppegående ut.

 

Det viktigste jeg lærte var at ingen bryr seg, og enda færre legger merke til hvordan du ser ut med mindre du har en form for ekstrem deformering. Folk vil derimot legge merke til ujevnheter om du selv bryr deg, og aktivt prøver å skjule det.

 

Noen av de bedre dagene mine på jobb er de dagene jeg går på jobb med heftig kviseutbrudd i ansiktet. Folk legger nok merke til det, men de legger mer merke til hvor lite jeg bryr meg om det.

Endret 8. januar 2014 av Saft Suse