Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er litt interessant at slike menn som går sammen om å forsvare en og samme jente/dame tror at når de er ferdige så skal hun vel kle av seg også la de få holde på etter tur.

Hadde frydet meg stort om x antall mannfolk fikk juling av en liten dude, lol, en hardt slående duracell kanin.

Endret av meg0709
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg føler med deg. :( Samme skjedde med meg for snart en måned siden. Håper du får deg en ny jobb om ikke lenge. Det er snart 2014 og med et nytt år kommer nye muligheter. Ønsker deg alt av lykke fremover. Klem fra en som er i samme båt.

Tja, hvordan takler du det? Har selv benyttettt flatfyll-metoden med ganske greit resultat.

Lenke til kommentar

Tja, hvordan takler du det? Har selv benyttettt flatfyll-metoden med ganske greit resultat.

Jeg har taklet det dårlig, til tross for at jeg har kommet inn i en NAV-praksis. Isolert meg selv stort sett, som vanlig. Levd på sjokolade og annet dritt, noe jeg fikk betale dyrt for i går. Begravd meg selv i alternative virkeligheter (spill). Kjenner jeg er på randen til å bli avhengig igjen, men bryr meg ikke så mye. Livet mitt er så fucked up allerede at jeg ikke har noeå tape på å gi totalt faen.
Lenke til kommentar

 

Det er så JÆVLIG irriterende å se helt forjævlig stygg ut i trynet og samtidig ha en like ille hårfrisyre. Og jeg har prøvd alt. Alt av hårprodukter. Ingenting fungerer. Og hva skal jeg liksom gjøre med ansiktet mitt? Operere? Nei.

 

Har hatt en fin julaften, men faen. Jeg ser ut som et troll.

 

 

Anonymous poster hash: 8848c...081

 

Troll er sjarmerende da :woot::p

Lenke til kommentar

Styggeste drittjula jeg har opplevd. Foreldre som har slitt lenge med psyken sin og som får et fullstendig meltdown i jula hvor alt rettes mot meg, min samboer og vårt første barn sin første jul. Helt jævlig. Føles ut som om jeg har mistet min egen mor og delvis min far. Hadde det bare vært slik så hadde vi sluppet å hørt alt det sinnsykt stygge som ble sagt om oss... Helvete!

Da blir det bare du, samboeren og avkom neste julaften, ok? (ikke la noen ødelegge det dere har sammen)

Lenke til kommentar

Da blir det bare du, samboeren og avkom neste julaften, ok? (ikke la noen ødelegge det dere har sammen)

Ja, slik må det bli. Jeg skal ikke la noen få sjansen til å ødelegge noe igjen :) Fælt med syke foreldre, men det betyr ikke at de skal få lov til å ødelegge for oss når de ikke søker hjelp for sine egne problemer. Håper på bedre tider neste år :)

Lenke til kommentar

Ja, slik må det bli. Jeg skal ikke la noen få sjansen til å ødelegge noe igjen :) Fælt med syke foreldre, men det betyr ikke at de skal få lov til å ødelegge for oss når de ikke søker hjelp for sine egne problemer. Håper på bedre tider neste år :)

Bra, da håper jeg virkelig at dere holder fast på den bestemmelsen. Ikke kast perler for "svin" (litt brutalt sagt, men du skjønner hva jeg mener. :)

Lenke til kommentar

Fy fa#en! Så trist liv... :(

Har gått på zoloft i et halvt års tid, med sammarbeid med lege og psykolog.

Har mista mer og mer kontakt med venner og familie.

Jeg var sykemeldt en lang periode pga "depresjon dyp" men siden jeg følte at jobben hang i en tynn tråd, så så jeg meg nødt til å gå tilbake. Dette var mot både lege og psykologens anbefaling.

Til syvende og sist er det jo mitt eget valg.

Det funka forsåvidt greit fram til juleferien.

Jeg gleda meg egentlig til å være aleine i jula og ikke noe mas..

Så kom beskjeden på lille julaften at mormor hadde dødd! ;(

Jeg hadde ikke vært hos henne på nesten et år, mest pga at jeg ikke ville innrømme at jeg sliter som jeg gjør.

Dårlig samvittighet fra en annen verden! ;(

Så kommer julaften, og den eneste jeg hadde selskap i og var mest glad i her i verden (pus, eller jenta til far som jeg kalte a) (innekatt hele livet) gikk ut og blei borte..

Siden har ingen sett a. ;(

 

Jeg må si at jeg hadde veldig mange tanker om å dø før og de skremte meg.

Så fikk jeg medisiner som gjorde meg litt likegyldig, men dem tror jeg slutta å funke for en stund siden..

Så slo jeg meg til ro med at livet mitt sikkert alltid kom til å være mørkegrått/svart..

Men nå har jeg på en måte ikke flere mørke farger for å beskrive livet mitt..

Tanken på å dø skremmer meg ikke lenger.

 

Ikke tør jeg å ta det opp med lege eller psykolog heller.

Helt uten grunn, så har jeg en slags stolthet sånn at ingen skal vite hvor jævlig det er.

 

Blir jeg sykemeldt igjen nå, så kan jeg sikkert vinke farvel til jobb og leilighet.. :(

 

Så veit jeg ikke hva som har skjedd, for jeg har egentlig ikke hatt dårlig råd.

Men jeg har ikke fått meg til/turt å åpne regninger på mer enn et halvt år..?

 

Om ikke så mange dagene, så må jeg møte opp hos namsmann for å forklare meg og komme med en plan for videre betaling.

 

Alt som har stått på autotrekk har jo gått fint, men resten av penga mine kan jeg ikke helt gjøre rede for..

 

Det har selvfølgelig blitt en del selvmedisinering i form av alkohol..

 

Nå føles det som jeg har gått meg vill i en bekmørk labberynt uten noen form for mørkesyn.

 

Litt godt å skrive ned en del av problemene, så er det sikkert langt nok til at de færreste orker å lese det.

 

Må nesten si at jeg har mest lyst til å spise masse piller, sette fyr på hele huset og bare gå å legge meg!

Så forbanna lei nå, og sånn skal jeg liksom ha det i flere år enn jeg har levd hittil... :( Æsj as!

Endret av Mitra
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette bør du virkelig snakke med noen om! Vær så snill og ikke sperr deg inne, ingen burde behøve å slite med sånne problemer alene. Ta kontakt med lege/psykolog, og om det er noen du stoler på og har et godt forhold til i familien og/eller vennekretsen, foreslår jeg at du snakker med dem og forklarer situasjonen. Det er vanskelig, men du trenger virkelig hjelp.

Lenke til kommentar

Jeg kan jo ikke det..

Jeg er jo mann og det er på en måte skammbelagt å ha sånne problemer..

Den langsiktige planen min har vært å få ingen til å savne meg.

Det jeg skrev lengre opp her kommer jeg uansett ikke til å gjøre virkelighet ut av.

Det siste jeg vil er at noen må rydde opp etter meg... :p

Noen skyter seg selv, noen henger seg og noen velger motgående trafikk..

Jævlig egoistisk! Det går mest ut over de som sitter igjen!

Jeg har en plan om å kaste og selge alt dritt før jeg finner meg et avsides sted som ingen noen gang vil finne meg. Har vel stortsett oppnådd 1.del av planen om at ingen vil savne meg.

Lenke til kommentar

Det handler ikke om kjønn. Hvis de du har kjær er forståelsesfulle og virkelig glad i deg vil det ikke ha noe å si at du er mann, men at du har problemer og trenger hjelp. Istedenfor å isolere deg selv, bør du gjøre det motsatte. Det du gjør nå er ikke bra for deg, og det vil du erfare etter hvert.

Lenke til kommentar

Jeg kan jo ikke det..

Jeg er jo mann og det er på en måte skammbelagt å ha sånne problemer..

Den langsiktige planen min har vært å få ingen til å savne meg.

*snip*

Har vel stortsett oppnådd 1.del av planen om at ingen vil savne meg.

 

Ikke tro på dette, vær sååå sniiill. Du er først og fremst ett menneske, med problemer og tanker, ønsker og behov du også, og du trenger ikke på noen måte å late som om du ikke har det! Alle har problemer før eller siden som de kan trenger hjelp med, det er ingen skam i å søke hjelp! På noen som helst måte.

 

Det er ALLTID noen som lide av stor sorg hvis du dør.. Tenk på din familie :( Jeg hadde blitt så vanvittig knust hvis noen i min familie hadde tatt livet sitt.

Lenke til kommentar

Jeg er ensom, og har vel egentlig vært det det siste halve året.. Ikke hjelper det at familien har minket de siste årene av naturlige årsaker, samt at ikke alle snakker med hverandre. Så da reiste jeg til syden med min mor i jula. Det gikk da greit det, men kjente det for alvor da at det er ensomt :(

 

Hvorfor skal det være så vanskelig å finne ei vennine eller damekjæreste? Jeg skulle hatt ei trønderjente som kunne sittet og hørt på musikk sammen med meg og gitt meg en goood klem liksom?? De få datene jeg har vært på i år, har også gått dårlig, uten at jeg helt skjønner hvorfor..

 

Det er vanskelig for meg å bare komme meg ut og møte jenter også, når man i utgangspunktet har litt nerdeinteresser. Hjelp? Hva skal jeg finne på, hvordan kan jeg få snakka med flere kvinner, møtt noen nye folk?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...