Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Chrstan]

 

Jeg er så lei av å være patetisk nå. Jeg skammer meg over meg selv, meg likevel klarer jeg ikke å bry meg.

 

Jeg har mistet all motivasjon. IGJEN. Til alt. Huset ser ikke UT fordi jeg ikke har ryddet på flere uker. Ikke vasket på flere måneder. Klær ligger og slenger. Plastposer over alt. Bossposer jeg skulle tatt ut for lenge siden ligger i gangen. Tomflasker. Oppvask. Papirer. Det ser ikke ut. Hadde husverten kommet inn her nå hadde han sikkert fått sjokk.

TL;DR; GIdder ingenting, bryr meg ikke om det, men vil ikke ha det sånn.

 

Anonymous poster hash: 4fd47...2e1

 

Dette. Dette er meg. Du er ikke alene, men det regner jeg med du vet. Sitter hjemme etter jobb, tar meg en øl eller 4, sitter og ser på rotet, og gir rett og slett bare faen. What to do? Har en liten tanke i bakhodet om at en dag så blir jeg supermann og bare ordner alt.

[Malvado]

 

Det siste der gjelder ikke de i tråden her som sliter, det gjelder de som ikke sliter like mye som andre og derfor tror at det er lett å sparke seg selv i gang.

 

TL;DR; GIdder ingenting, bryr meg ikke om det, men vil ikke ha det sånn.

 

Anonymous poster hash: 4fd47...2e1

 

 

Jeg føler litt det samme som deg selv , hadde en periode nylig i livet hvor det var vanskelig å komme igang (er det fortsatt ) , og jeg har utsatt og utsatt ting som burde vært gjort nettopp fordi det er det som føles "tryggest" selv om det definitivt ikke er bra.

 

Det som har løst litt flokene til meg selv er å notere meg ned daglige gjøremål som MÅ gjøres, dagen er ikke fullført om jeg ikke gjør det som står på listen uavhengig av situasjonen den dagen (noe som faktisk har gjort det til at noen av gjøremålene ble gjort klokken 03-04 om natta). Det har fungert å gjøre det på denne måten for meg , vanskelig å si om det kan fungere for andre , men nå gradvis over tid får jeg gjort ting som jeg før hadde garantert utsatt.

Jeg begynte dog med kun noen få "svært enkle" gjøremål og ga meg selv masse ros når jeg fullførte disse med noe jeg liker.

 

Kanskje kan du begynne i yttergangen med noen enkel ting som å gå med rasket, du trenger jo ikke å ta alt med en gang, men ha det som mål å få ryddet opp der innen en viss tid.

 

Om du ønsker å prate med noen så send meg gjerne en pm så kan vi ta det på privaten om du så ønsker.

[AnonymDiskusjon]

Blir deprimert av utdanningen jeg tar nå, trives ikke i det hele tatt. Verken med folk eller selve yrket. Smiler aldri lenger. Ikke ler jeg heller. Bare eksisterer.
Er nesten litt trist hele tiden. Ingen livsglede!

 

Gruer meg allerede til mandag, for da er det på an igjen.

 

Er for gammel til at jeg kommer til å begynne på noe ny utdanning hvis jeg slutter nå.

 

Skal jeg gripe sjansen, ta imot det jobbtilbudet jeg fikk i en annen by av en venninne, selge leilighet, ta med meg det viktigste og flytte? Det er innenfor ett yrke jeg vet jeg trives greit i. På sikt blir lønnen en del dårligere. Men hva har lønn og si, opp mot trivsel både på jobb og fritid?

 

En fresh start hadde vært artig! På ett sted der jeg kjenner sånn ca 1 person fra før. Spennende. Er uansett mitt liv jeg leker med, ingen andre sitt selvom de vil mitt beste og håper jeg fortsetter utdanningen. Faen, foreldre kommer til å bli skuffet som f.. De støtter i tykt og tynt."Endelig får du en utdanning, det er vi så glade for" - sier de. Ser det i øynene deres også.

 

 

Og hva skjer?? Nå vil jeg kaste det vekk, og flytte mange timer vekk for å jobbe i en ufaglært jobb...

 

Skulle aldri begynt på den utdanningen.. Da hadde jeg sluppet å skuffe de enda en gang.

 

 

Kom nettopp hjem etter fyll, får tenke litt til på det mens jeg kverker enda en øl eller to.. Våkne imorgen og grue meg, siden det bare er en dag til mandagen.

Anonymous poster hash: dd1bc...ae5

[Rescue me]

Jeg blir deprimert over plassen jeg bor på (småby). Bodd her i 18 mnd, enda ikke fått noen venner. Lurer virkelig på hva som er galt med meg.

[Chrstan]

Dette. Dette er meg. Du er ikke alene, men det regner jeg med du vet. Sitter hjemme etter jobb, tar meg en øl eller 4, sitter og ser på rotet, og gir rett og slett bare faen. What to do? Har en liten tanke i bakhodet om at en dag så blir jeg supermann og bare ordner alt.

 

Fikk nettopp beskjed om at huseier skulle komme innom iløpet av uken og ta noen vintersjekker og slikt. Så nå rydder jeg for første gang på så lenge at jeg blir flau av å tenke på det. Men greit med ett lite spark i ræva av og til kjenner jeg..

[heblilla]

hm

Endret 11. mai 2020 av heblilla
ingen vits

[Kea]

Hvis du føler deg stygg, går det jo an å gjøre ting med deg selv. Endre på det du ønsker (tenker ikke på operasjon). Sminke, riktig kost, trening, nok søvn og livsglede kan gjøre underverk med utseendet. Jeg sier ikke at du TRENGER å gjøre noe, jeg tviler på at du virkelig er stygg. Men om det virkelig er slik du føler deg, da hjelper det ikke hva andre sier. Det kjenner jeg godt til selv. Du kan jo også gi deg selv en liten gave i form av behandling som f.eks. massasje, spa, manikyr, hårklipp, etc. Prøv! Kanskje det vil få deg til å føle deg bedre.

[Chocolate-Monster]

Jeg blir deprimert over plassen jeg bor på (småby). Bodd her i 18 mnd, enda ikke fått noen venner. Lurer virkelig på hva som er galt med meg.

Hmm, er ofte vanskelig komme inn i det miljøet, men når man først kommer inn blir man godt tatt vare på.

 

Ingenting som er galt med deg, det er de andre som er ganske lukka.

Man kommer som regel i kontakt med folk via skole/jobb osv. Jobber du eller er skolen din i den småbyen?! Du kan jo se om det er noen du synes ser hyggelige ut og starte snakke med vedkommende.

 

Men sannsynligvis har du sånne kontakter allerede?!

Venner er jo noe litt mere, men vennskap kommer ofte etterhvert. Mulig du blir med personen på fest eller hjem til han/hun og blir kjent med noen av vennene hans/hennes som du da også blir god venn med.

 

Da har du flere kontaktpersoner og flere snakke med osv og virker som en del av vennegjengen og ikke litt klengete for den ene.

 

18mnd er lenge, men er sikker på du fikser dette! Hvor lenge må du være der?! Eller bare vil du være der?!

 

[Rescue me]

Hmm, er ofte vanskelig komme inn i det miljøet, men når man først kommer inn blir man godt tatt vare på.

 

Ingenting som er galt med deg, det er de andre som er ganske lukka.

Man kommer som regel i kontakt med folk via skole/jobb osv. Jobber du eller er skolen din i den småbyen?! Du kan jo se om det er noen du synes ser hyggelige ut og starte snakke med vedkommende.

 

Men sannsynligvis har du sånne kontakter allerede?!

Venner er jo noe litt mere, men vennskap kommer ofte etterhvert. Mulig du blir med personen på fest eller hjem til han/hun og blir kjent med noen av vennene hans/hennes som du da også blir god venn med.

 

Da har du flere kontaktpersoner og flere snakke med osv og virker som en del av vennegjengen og ikke litt klengete for den ene.

 

18mnd er lenge, men er sikker på du fikser dette! Hvor lenge må du være der?! Eller bare vil du være der?!

Ja, er vel noe med at det er mer lukkede mijø på små plasser. Det verste er jo at jeg har hatt muligheter som jeg har kjørt i vasken, så jeg tror ikke jeg burde klage så altfor mye egentlig. Hadde vel en litt skjev start når jeg først flyttet hit, da jeg hadde blitt et angstvrak på grunn av blant annet en kjærlighetssorg.

 

Har det jo sånn sett greit, godt forhold til folk på jobb og slikt. Så overlever jo på alle måter, men kan bli fort kjedelig på fritiden når man ikke har venner å henge med. Nå har jeg noen veldig gode venner "hjemme", og er der en del i helgene og slikt, så jeg greier meg egentlig ganske bra. Men noen ganger, bryter jeg litt sammen av hele situasjonen jeg er i .

 

Vært litt hos legen og pratet, men føler til stor grad mine problemer er ganske små egentlig. Veldig fint å få pratet om dem forsåvidt. Vi har hatt noen ganske filosofiske diskusjoner .

 

Bare 4 måneder igjen av lærlingtiden min, så har jo ikke så lenge igjen å bo i "fengslet" mitt .

Endret 9. desember 2013 av Because I need change!

[Chocolate-Monster]

Ja, er vel noe med at det er mer lukkede mijø på små plasser. Det verste er jo at jeg har hatt muligheter som jeg har kjørt i vasken, så jeg tror ikke jeg burde klage så altfor mye egentlig. Hadde vel en litt skjev start når jeg først flyttet hit, da jeg hadde blitt et angstvrak på grunn av blant annet en kjærlighetssorg.

 

Har det jo sånn sett greit, godt forhold til folk på jobb og slikt. Så overlever jo på alle måter, men kan bli fort kjedelig på fritiden når man ikke har venner å henge med. Nå har jeg noen veldig gode venner "hjemme", og er der en del i helgene og slikt, så jeg greier meg egentlig ganske bra. Men noen ganger, bryter jeg litt sammen av hele situasjonen jeg er i .

 

Vært litt hos legen og pratet, men føler til stor grad mine problemer er ganske små egentlig. Veldig fint å få pratet om dem forsåvidt. Vi har hatt noen ganske filosofiske diskusjoner .

 

Bare 4 måneder igjen av lærlingtiden min, så har jo ikke så lenge igjen å bo i "fengslet" mitt .

 

Ja er mere lukka for nye, men veldig opent for dem som hører til.

 

Det hender det, men på de 18mnd burde du egentlig fått en del nye muligheter til å komme inn i miljøet.

 

Men akuratt det med å ikke være med noen på fritiden merker jeg selv her. Jeg er ganske godt kjent med folka her og bor også på en (småbyplass) men henger som regel rundt hjemme. Om jeg vil gjøre noe må jeg gå til vennene mine og de gleder seg og sier dette var koselig osv, men det kommer ikke ofte noe fra de sin side. Så tror det er litt sånn på disse stedene, man er sammen på jobb, mens på kvelden skal alle være med familien, eller bare være hjemme slappe av se film ellerno.

 

Så akuratt det med "henge med venner" funker litt dorlig på sånne smålasser.

Det du kan gjøre er jo for eksempel invitere noen av folka fra jobb til deg (liten fest eller filmkveld) Men tror det er en del aldersforskjeller der?! (Siden du snakka om lærlingtiden.) Men uansett når man kommer til en ny plass er det som regel der man må ta iniativet selv og skape kontaker osv. Det er muligens litt vanskelig i starten, men det er bare å tørre.

 

Mange små problemer er også viktig snakke om, siden de forsvinner som regel ikke fort heller siden de er jo "små" så prioriteres ikke før de blir store. Så vil nok tro det hjelper snakke om dem ja.

 

Ja, 4 mnd kommer nok til å gå bra. Kanskje du kan være hos familien og vennene dine i jula, så går jo tiden fortere. Ihvertfall bra du ikke avbryter læretiden. Og du tar med deg en del erfaring av å være på sånne småplasser. Man må være mere selvstendig og iniativ selv osv. Men 4mnd går ganske så fort. Og om du trives på jobb er det jo veldig bra

[AnonymDiskusjon]

Er sliten, trøtt og generelt sett lei. Alt er et ork, hver dag er et slit.

 

Jeg mangler egentlig ingenting i livet, med hus, familie, bil og jobb, så jeg ser liksom ikke hvorfor jeg plutselig føler at alt er drit. Er bare så sliiiiten heeele tiden. Ingenting er gøy. Vil helst bare være i fred hjemme.

 

Tenkte kanskje at det kunne være en vinterdepresjon, men etter å ha googlet så virker det ikke som om det er en anerkjent diagnose engang.

 

Problemløser som jeg er gikk jeg selvfølgelig hardt ut og lette etter en quick fix på problemet, men det ser ikke ut til å eksistere..

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Skrive av meg kanskje..

 

Skjønner ikke greien med at jeg plutselig har blitt helt fjortis i hodet igjen. Plutselig blitt helt tullete og fått behov for å få masse bekreftelse fra andre på at jeg fremdeles har draget. Skulle tro jeg hadde fått midtlivskrise. Flørting er faktisk det eneste som klarer å engasjere meg i heletatt om dagen. Det er høyst upassende. 90 % av dagen er jeg bare likegyldig til alt. Likegyldig eller sint og sur i trynet. Veldig hyggelig..

 

Anonymous poster hash: 33323...088

[Kea]

Det høres ut som du trenger en forandring. Når man føler at livet er helt greit, men ikke slik man vil ha det, kan man ofte få slike tanker.

 

Hvis du har penger til det, kanskje du kan ta deg en tur til et annet land, reise på fjellet eller til stranden? Muligens finne på noe nytt og spennende? Er det noe du alltid har hatt lyst til å gjøre, men aldri hatt mulighet?

 

Forandring fryder virkelig.

Endret 10. desember 2013 av Therawyn

[AnonymDiskusjon]

Jeg har gjort småting, men det hjelper bare midlertidig. Blir som å prøve å løpe fra problemene. Hverdagen kommer liksom og slår deg i trynet. Total forandring er ikke aktuelt. Det er meg det er noe galt med, ikke situasjonen. Såpass godt kjenner jeg meg selv.

 

Anonymous poster hash: 33323...088

[AnonymDiskusjon]

Eksamen i morgen som kommer til å gå rett til helvete. Som om det ikke er nok, har jeg allerede en eksamen jeg ikke kan ta pga en innlevering som ikke ble godkjent... Ser virkelig frem til å måtte skuffe familien min nok en gang. God jul!

Anonymous poster hash: c9d02...7a4

[Chocolate-Monster]

 

Eksamen i morgen som kommer til å gå rett til helvete. Som om det ikke er nok, har jeg allerede en eksamen jeg ikke kan ta pga en innlevering som ikke ble godkjent... Ser virkelig frem til å måtte skuffe familien min nok en gang. God jul!

 

Anonymous poster hash: c9d02...7a4

 

Hvilken eksamen er det dette gjelder?!

 

Om det er fra US er det ikke så farlig. OM det er fra VG så kan du jo vurdere bare fokusere masse på fellesfag eller noen av dem og gå om igjen. Så søke fritak fra de faga du har hatt. Høres veldig kjipt ut og du bruker et ekstra år, men sammtidig kan du få ganske bra snitt om du ønsker deg en plass/jobb som krever høy utdannelse. Ihvertfall aldri gi opp!

Om du går VG1 kan jeg si at bare ikke tenk over det. Pass på at snittet blir godt nok til det du vil søke i VG2. Alle VG1 karakterene forsvinner jo i VG2. Om du har lyst ut i lære og er i VG2 får du ikke noen problemer der heller med litt dorlig på en eksamen. De ser mest på fravær og om du har vist du kan stoffet i faget ellers, så ser man litt over dette.

 

Om du ligger an høyre vet jeg ikke helt hvor viktig denne eksamen er, men du kan jo forberede deg så godt det går og legge deg tidelig så du er uthvilt i morra. Hvordan eksamen er det?!

Ta med nøttemiks. Det hjelper med konsentrasjon. Og ikke tenk alt går til helvette siden du har fortsatt mulighet rette dette opp.

Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Har bestilt en time hos fastlegen min til uka for å sjekke en føflekk jeg ikke liker helt, som altså stikker ut fra huden.

Bekymrer meg nå for at det faktisk kan være føflekkkreft det er snakk om, men jeg vil / tør ikke prate med familien om det nå som julaften er like rundt hjørnet.

 

Har lest litt om den kreftformen, og jeg er altså en mann i midten av tjueåra, målgruppen som er mest utsatt har jeg lest...

 

Noen som har vært borti det samme, enten hos seg selv eller med familie / bekjente?

 

Mulig jeg uroer meg helt meningsløst her nå og kan bare slappe av, men bare tanken på ordet kreft får meg til å føle en skikkelig dødsangst.. og som nevnt vil jeg ikke utsette familien min for det.. enda.

Anonymous poster hash: e204e...762

[AnonymDiskusjon]

 

Har bestilt en time hos fastlegen min til uka for å sjekke en føflekk jeg ikke liker helt, som altså stikker ut fra huden.

Bekymrer meg nå for at det faktisk kan være føflekkkreft det er snakk om, men jeg vil / tør ikke prate med familien om det nå som julaften er like rundt hjørnet.

 

Har lest litt om den kreftformen, og jeg er altså en mann i midten av tjueåra, målgruppen som er mest utsatt har jeg lest...

 

Noen som har vært borti det samme, enten hos seg selv eller med familie / bekjente?

 

Mulig jeg uroer meg helt meningsløst her nå og kan bare slappe av, men bare tanken på ordet kreft får meg til å føle en skikkelig dødsangst.. og som nevnt vil jeg ikke utsette familien min for det.. enda.

 

Anonymous poster hash: e204e...762

 

Er det noe annet med denne føflekken annet enn at den stikker ut? Det er jo ikke spesielt uvanlig. Har den kommet nylig og raskt eller endret seg er det likevel bra at du drar til legen og får den fjernet.

 

Legen vil antagelig fjerne den uavhengig av hvordan han vurderer den, fordi du virker engstelig, også får du tilbakemelding om resultatet, uavhengig av resultat, i løpet av 2 ukers tid kanskje, kanskje litt lenger siden det er jul.

 

Jeg har selv fjernet en føflekk jeg ikke likte, som plutselig dukket opp og lignet veldig på en av de du skal være obs på. Tok to minutter og det var altså ikke noe farlig med den. Det er fint og være føre var, men i de fleste tilfeller er det bare en vanlig føflekk selv om den har kjennetegn som gjør at du skal være obs.

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

[AnonymDiskusjon]

 

Er det noe annet med denne føflekken annet enn at den stikker ut? Det er jo ikke spesielt uvanlig. Har den kommet nylig og raskt eller endret seg er det likevel bra at du drar til legen og får den fjernet.

 

Legen vil antagelig fjerne den uavhengig av hvordan han vurderer den, fordi du virker engstelig, også får du tilbakemelding om resultatet, uavhengig av resultat, i løpet av 2 ukers tid kanskje, kanskje litt lenger siden det er jul.

 

Jeg har selv fjernet en føflekk jeg ikke likte, som plutselig dukket opp og lignet veldig på en av de du skal være obs på. Tok to minutter og det var altså ikke noe farlig med den. Det er fint og være føre var, men i de fleste tilfeller er det bare en vanlig føflekk selv om den har kjennetegn som gjør at du skal være obs.

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

 

 

Takk for svar, ble litt mer beroliget nå.

Føflekken er (unntatt utveksten) som enhver annen føflekk i farge, og kan forøvig ikke kjenne noen "knuter" i området rundt (som jeg leste skulle være selve kreften og dessuten ved et mye senere stadie vel å merke..)

 

Anonymous poster hash: e204e...762

[medlem-156941]

Stryker sannsynligvis på eksamen i morgon. Har ikkje klart å fokusere på skulen på månader snart. Blir drit å møte opp berre for å gå kort tid etterpå. Dritt og.

[dabear]

 

 

Takk for svar, ble litt mer beroliget nå.

Føflekken er (unntatt utveksten) som enhver annen føflekk i farge, og kan forøvig ikke kjenne noen "knuter" i området rundt (som jeg leste skulle være selve kreften og dessuten ved et mye senere stadie vel å merke..)

 

Anonymous poster hash: e204e...762

 

Jeg fikk fjernet en føflekk fra ryggen. Føflekken var avlang og hadde vokst det siste halvåret. Viste seg at den var godartet. Fikk lokalbedøvelse og en kort operasjon(5-10 min elns) etterpå, så var den borte