Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Er så lei nå, jeg er så usynlig. Har ikke vært i kontakt med et eneste menneske siden tordag, sendt noen meldinger, men får ikke engang svar, bortsett fra mamma som er på ferie. Blir så trist. Hadde det vært ett engangstillfelle hadde det hvert greit, problemet er at det skjer hver uke. Prøvd å finne nye venner via internett men det er ikke lett det heller, dessuten finnes det egentlig ingen riktig gode sider for det på nett syntes jeg. Vet egentlig ikke hvor lenge jeg holder ut, føler allerede jeg lever på lånt tid.

Anonymous poster hash: 4ed39...139

[AnonymDiskusjon]

Føler ikke noe livsglede, lenger.

 

Det er på ingen måte noe "synd" i meg sett fra utsiden. Tar utdanning, eier egen leilighet, har venner, familie.

 

Aldri hatt noe spesielt nærmt forhold til familien egentlig. De er liksom bare familie, på en måte. Venner/veninner treffer jeg en gang i blandt når de har tid innimellom jobb/kjæreste/samboer/unger og whatnot.

 

Er aldri glad. Er heller aldri direkte trist. Mer sånn likegyldig uansett hva som skjer.

 

Tror det er en måte å beskytte meg selv på. Det har gnagd på meg før i tiden at jeg aldri har kjæreste/den ene å være glad i, når jeg samtidig ser andre går rundt med flørt etter flørt etter flørt. Istedet for å gjøre noe med det, så har jeg ubevisst opprettet en "bryr-meg-ikke-vegg" de siste mange årene, og plantet meg fremfor tven eller pcen for å få tiden til å gå. Det viser seg nå, mann helt i slutten av tjueårene, det lengste "forholdet" jeg har hatt, var en flørt på litt over en mnd. Lyser taper med røde neonlys inne i hodet mitt av sånt, så da rømmer jeg tilbake til likegyldigheten min. Tryggest der. Der kan ingen se hvor uerfaren/usikker jeg er med jenter iallefall.

 

Har det ellers ganske så greit i livet, men er ensom. Til tider gruelig ensom.

 

Driver med idrett, går mye i fjellet. Fester litt.

 

Og så fokuserer hodet mitt på det negative. Sovner alene, våkner alene, spiser alltid alene, ser på tv alene, går alene i fjellet. Savner en å dele de gode/dårlige opplevelsene med. Har gjerne lyst på min egen lille familie med tiden.

 

Vet at dette blir det ingen forandring på, når jeg sitter foran pcen eller tven og er relativt likegyldig. Men det er en måte for meg å få ned tankene ett sted, slik at jeg kanskje klarer å begynne å jobbe med meg selv.

 

Sikkert rotete skrevet som bare det, men det får bare være. Jeg fikk ned tankene mine ett sted...

Anonymous poster hash: dd1bc...ae5

[Rescue me]

Er så lei nå, jeg er så usynlig. Har ikke vært i kontakt med et eneste menneske siden tordag, sendt noen meldinger, men får ikke engang svar, bortsett fra mamma som er på ferie. Blir så trist. Hadde det vært ett engangstillfelle hadde det hvert greit, problemet er at det skjer hver uke. Prøvd å finne nye venner via internett men det er ikke lett det heller, dessuten finnes det egentlig ingen riktig gode sider for det på nett syntes jeg. Vet egentlig ikke hvor lenge jeg holder ut, føler allerede jeg lever på lånt tid.

 

 

Anonymous poster hash: 4ed39...139

Føler med deg . Har ikke greid å få en eneste god venn her jeg bor, og har bodd her i 18 mnd. Nå har jeg hatt lange perioder med depresjoner, men har nok hatt like mye gode perioder også. Ingen tvil om at jeg kunne vært "bedre" på å ta muligheter og initiativ, og det hjelper vel heller ikke at jeg har reist mye bort i helger.

 

Det er hardt å være lengre perioder uten venner, og man begynner virkelig å stille spørsmål med hva som feiler enn. Noe jeg tror ikke er helt bra akkurat.

 

Føler på mange måter at når jeg prøver å få meg venner, blir jeg en needy bitch. Når jeg gir meg faen så går gjør jeg det supert i sosiale situasjoner, men jaja.

 

Nå er jeg forsåvidt heldig i det at jeg har venner, men når det går 2-3 uker mellom hver gang jeg henger med dem, så blir jeg fort ganske nedfor.

 

___________________________________

 

Da har jeg fått meg legetime i morgen .

Endret 18. november 2013 av Because I need change!

[frds]

2 venner mistet livet i en bilulykke igår

[Rescue me]

2 venner mistet livet i en bilulykke igår

Shit! Setter mine "problemer" i perspektiv. Kondolerer.

[Kea]

2 venner mistet livet i en bilulykke igår

Kondolerer. Hvis du trenger noen å snakke med, så har jeg gjerne et par øre åpne.

[frds]

Takk, settes pris på

[Malvado]

Var på MR i dag, håper på ingen endring på hjernesvulsten.

Føles bare så jææææævlig kjipt å leve med noe som plutselig kan si bang!

Har uansett fått 3 ekstra år hvor Hjernesvulsten ikke har vist tegn til liv, det er jo i alle fall veldig positivt.

[Gjest Bruker-292501]

Var på MR i dag, håper på ingen endring på hjernesvulsten.

Føles bare så jææææævlig kjipt å leve med noe som plutselig kan si bang!

Har uansett fått 3 ekstra år hvor Hjernesvulsten ikke har vist tegn til liv, det er jo i alle fall veldig positivt.

Oi dæven, viste ikke at du hadde en svulst): håper du har det bra og at du får mange ti år å leve

[Kea]

Mistet lønnen min i dag. Nå er det ute med alt håp om at ting bedrer seg. Det var siste dåpen.

[AnonymDiskusjon]

http://pastebin.com/Mp1gfgzF

Anonymous poster hash: 65635...e73

Anonymous poster hash: 65635...e73

[AnonymDiskusjon]

forfatter av teksten på pastebin her. er ingen fare for selvmord, trengte bare skrive litt. har det vondt, men får hjelp av psykologer og andre hjelpetilbud.

kom plutselig på at det kanskje ikke var så lurt å legge ut den teksten der likevel...

Anonymous poster hash: 65635...e73

[koosepus]

Har i det siste begynt å innse at jeg faktisk gruer meg litt til videregående er over til våren, mest fordi jeg ikke har noe anelse hva jeg skal gjøre etter det

[Gjest Bruker-292501]

 

Er så lei nå, jeg er så usynlig. Har ikke vært i kontakt med et eneste menneske siden tordag, sendt noen meldinger, men får ikke engang svar, bortsett fra mamma som er på ferie. Blir så trist. Hadde det vært ett engangstillfelle hadde det hvert greit, problemet er at det skjer hver uke. Prøvd å finne nye venner via internett men det er ikke lett det heller, dessuten finnes det egentlig ingen riktig gode sider for det på nett syntes jeg. Vet egentlig ikke hvor lenge jeg holder ut, føler allerede jeg lever på lånt tid.

 

Anonymous poster hash: 4ed39...139

 

Du har oss:)

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Dette er en trist dag.

[Rescue me]

 

Har i det siste begynt å innse at jeg faktisk gruer meg litt til videregående er over til våren, mest fordi jeg ikke har noe anelse hva jeg skal gjøre etter det

Du er nok ikke den eneste som ikke vet hva du skal gjøre.

 

Hva med å skaffe deg en jobb, og jobbe en 6 mnd tid før du reiser en eller annen plass? Eventuelt er jo å reise på en studiereise til for eksempel Bali (er på vinteren) for å ta Ex phil og Ex faq (aner ikke hvordan det skrives).

 

Men nå er jo kanskje ikke reising noe for deg, hva er dine interesser?

[koosepus]

 

Du er nok ikke den eneste som ikke vet hva du skal gjøre.

 

Hva med å skaffe deg en jobb, og jobbe en 6 mnd tid før du reiser en eller annen plass? Eventuelt er jo å reise på en studiereise til for eksempel Bali (er på vinteren) for å ta Ex phil og Ex faq (aner ikke hvordan det skrives).

 

Men nå er jo kanskje ikke reising noe for deg, hva er dine interesser?

 

Har egentlig verken mulighet eller lyst til å reise for å studere noen steder, men elsker derimot å bare reise steder for å oppleve nye ting. Kan jo si at jeg bor på Østlandet og ønsker å oppholde meg ca rundt her. Jeg har heller ingen interesser, så det er vanskelig å finne noe å ta tak i :/

 

Jeg har også prøvd å søke x antall jobber, uten å få svar fra noen

[AnonymDiskusjon]

Ikke for å være kjip Because I need change, men jeg håper at du enten stopper å poste i denne tråden, eller kun poster dine egne tunge tanker uten å kommentere andre. Det er utrolig provoserende å lese dine svar hvor du kommer med helt poengløse, enkle filosofiske svar på alles problemer. Det er forsåvidt riktig at det må finnes ulykkelighet for å finnes lykke, men om du tror at å poengtere dette hjelper noen som er deprimerte tror jeg ikke du har opplevd å være virkelig langt nede. Dessuten hjelper det særdeles lite å fortelle noen at ting kunne vært værre, eller at de egentlig har det ganske bra.

 

Legger til denne fra trådstarter:

Ha forståelse for at velmente råd kan slå negativt ut - og unngå oppramsinger av enkle råd og løsninger. Det hjelper ikke å ramse opp en lang løsning for problemet om det som brukeren egentlig trenger er hjelp på det første steget til forbedring. Man blir ikke kurert over natten når det er snakk om mentale problemer - det tar tid, og hvert steg kan være vanskelig. Selv om du blir i bedre humør av f.eks en liste med 15 fantastiske ting i verden, eller et vidunderlig stykke musikk - men slike ting fungerer ikke for en person som er virkelig deprimert.

 

Jeg tror du mener godt, men det fungerer ikke. Motsatt, det har holdt meg fra å skrive i denne tråden, noe jeg har trengt lenge. Jeg håper du tar dette til etterretning, og som konstruktiv kritikk heller enn å bli såret.

_____________________________________________________

 

Jeg tror jeg har hatt angst og depresjoner i ca åtte år. Hovedsakelig kraftig angst, som har ledet til noe derpresjon. Jeg har skjult dette som best mulig, men har til slutt klart å fortelle det til noen venner. Nå nylig klarte jeg endelig å dra til legen med dette. Der tok jeg noen tester, en for angst og en for angst og depresjon + blodprøver. Jeg fikk samme score på angsttestene som sa at jeg trengte behandling for det. Jeg fikk relativt lav score på depresjon (henholdsvis 15 og 6 på en HAD-test). Nå skal jeg tilbake neste uke, så får vi se hvordan det går. Det var ihvertfall et stort steg for meg å dra til en lege etter mange kjipe år. Vet ikke helt hvor veien går videre. Noen psykolog skal man vel se langt etter, og jeg vet ikke helt hva jeg tenker om å poppe piller...

Anonymous poster hash: 61e24...40f

Anonymous poster hash: 61e24...40f

Anonymous poster hash: 61e24...40f

[Rescue me]

 

Ikke for å være kjip Because I need change, men jeg håper at du enten stopper å poste i denne tråden, eller kun poster dine egne tunge tanker uten å kommentere andre. Det er utrolig provoserende å lese dine svar hvor du kommer med helt poengløse, enkle filosofiske svar på alles problemer. Det er forsåvidt riktig at det må finnes ulykkelighet for å finnes lykke, men om du tror at å poengtere dette hjelper noen som er deprimerte tror jeg ikke du har opplevd å være virkelig langt nede. Dessuten hjelper det særdeles lite å fortelle noen at ting kunne vært værre, eller at de egentlig har det ganske bra.

True shit. Jeg skal holde meg unna å sitere andre, selv om jeg gjør det nå da .

 

Men synes det er respektløst av deg å påstå av jeg ikke har vært nedenfor, og jeg vet forsåvidt at når man er ordntlig nedenfor er det vanskelig å se en god slutt på det hele. Ja nærmest umulig faktisk. Jeg er utrolig glad for at jeg har blitt så god på å ikke gi opp, selv om det ofte er noe jeg har lyst til å gjøre.

[IcedInsanity]

Det er som oftest lurerst å ikke sette seg selv opp som lege/psykolog i en slik tråd som dette. Det beste er i mange tilfeller å bare la personer lufte tankene sine i fred. Såklart kan en si at dersom personen trenger noen å snakke med så kan en stå til disposisjon, men en skal være svært forsiktig med å prøve å gå i detalj på hver enkelt sine problemer, da det fort kan komme helt feil ut det en prøver å si, og det blir fort sett på som negativt.

 

Så kort fortalt, stå til disp dersom noen ber om det, viss ikke la folk lufte ut sine problemer "i fred"