Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Lei, lei, lei, lei.

 

Skulle ønske jeg ikke var så feig og ikke analyserte ting så jævlig mye. Da hadde det vært lett for meg å gjøre det jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg var 14.

 

Jeg skulle ønske jeg aldri var født. Jeg vil enten ha det bra eller ikke eksistere.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

De timene jeg har fått med søvn i det siste var som regel fordi jeg ble for høy eller for drita og bare la meg ned. Nå har jeg ikke rusa meg siden lørdag, og det å legge seg er helt mongo. Nå har jeg vært dritforkjøla, og da har jeg jo alltid pleid å sove mye, men nå så våkner jeg bare opp med en gang. Maks kjett å ikke få sove, men det bør vel stabilisere seg nå.

Lenke til kommentar

Dårlig dag! Grunnen til alt det dårlige er jo min skolehverdag. Jeg har det ganske ''greit'' utenom skolen selv om jeg er nokså deprimert der også. Er bare på skolen jeg har store angstproblemer. Merker ikke så mye til det hjemme og utenom. Går fint å være på flyplassen og på store kjøpesentre. Jeg har også en jobb. Jeg synes det går greit. Jeg har bare 5 fag igjen, før vg3 er fullført. Er det like greit å ta det som privatist i stedet? Folk sier ofte at en må bite tennene sammen, og holde ut. Men hvis det går veldig inn på livskvaliteten, og når jeg ofte må bite tennene sammen for ikke å begynne å gråte på skolen. Er det virkelig verdt det?

Lenke til kommentar

var det jeg tenkte også, men var litt usikker på om medisinen min på et eller annet vis kunne ha fått meg til å tenke mer negativt...

merker innimellom en viss økning i angstsymptomer, selv om jeg generelt er mer avslappet/likegydlig til hvordan jeg fremstår i sosiale sammenhenger.

hender fortsatt at jeg får noe tankekjør på kveldene, men tror jeg tenker og ser litt annerledes enn hva jeg gjorde før.

Lenke til kommentar

Har ingen tunge tanker nå, så det er kanskje litt feil å skrive i denne tråden da? Jeg har det faktisk ganske bra. Når jeg ikke tar medisinene blir jeg mer våken. Men får ikke sove. Men det er deilig å være mer våken. Synd man ikke kan få i pose og sekk.

Lenke til kommentar

Det er så jævlig å se andre kose seg og ha det bra når men selv bare har lyst å hoppe fra en klippe. Ikke at jeg ikke unner andre lykke. Ikke det jeg mener. Mener at jeg har lyst å ha det bra selv. Har lyst å være i deres sko, eller i hvertfall være sammen med dem og ta del i gleden. Føler meg så forferdelig ensom når jeg ser det.

Lenke til kommentar

En ting som er viktig å huske er at ikke alt er som det sur ut som på utsiden. Eg vet om mange som ser lykkelige ut på utsiden, og alt ser perfekt ut for oss andre men så er det langt ifra sannheten. Har det slik selv, ser kanskje blid og fornøyd ut på utsiden men slik er det langt ifra om en hadde gått meg nærmere i sømmene.

Lenke til kommentar

Nei, men andre har venner rundt seg som bryr seg og de er sosiale og de fester og har det kjekt, mens jeg sitter her som en venneløs freak som ingen vil være i nærheten av (føles i hvertfall sånn). Ser statusoppdateringer på Facebook av tidligere bestevenner (folk som har fryst meg ut) der de skriver hvor kjekt de har det og blabla. Hvis jeg spør dem om å finne på noe er det alltid "vet ikke om jeg skal noe den og den dagen" som om de må vente og se om noen andre vil gjøre noe først før de kan gi meg svar.

 

Nå er det ikke det som er grunnen til at jeg føler meg jævlig i dag da, men det føles enda verre når jeg ser det.

Lenke til kommentar

Føles som jeg bare skyver bort problemene mine. Med at jeg ikke finner noen mening. Klarer ikke bli fornøyd. Enten er det som om jeg er totalt likegyldig, eller så er alt bare jævlig. Disse likegyldige periodene er egentlig ok, det er bedre enn å ha det helt jævlig hele tiden. Lurer på om jeg bare er et svakt menneske med svak psyke som gjør at jeg alltid er sånn, eller om det faktisk er noe galt med meg. Kanskje jeg burde tatt medisner, men jeg kommer aldri til å ta det igjen. Føler meg ikke helt frisk, føles som jeg har helt andre behov enn vanlige mennesker har. Jeg klarer ikke leve uten at det er noe på gang, noe som får pulsen til å stige, noe unormalt. Jeg lever, men er bare tilstede og går rundt som en zombie. Samtidig er det så tungt de få gangene noen utfordrer meg og jeg føler meg levende, det er så tungt etterpå å gå tilbake til den grå hverdagen, at det er nesten ikke verd det. Det er ingen mening med dette. Jeg har et helt ok liv ellers, og mange ville nok vært lykkelig. Jeg er bare en klisjè som ikke klarer å sette pris på hvor godt jeg har det. Jeg må ha mer. Jeg må kjenne at jeg lever. Kjenne smerte, tårer, glede. Får lyst til å ta opp igjen selvskadingen, men klarer ikke la meg selv gjøre det pga. arrene, jeg skammer meg allerede så mye over de jeg har, og jeg vet at jeg angrer senere. Jeg er fanget i et bur av mine egne og andres forventninger. Jeg må bare ha noe nytt. Noe som kan suge meg ut av denne grå tilværelsen, for en liten stund. Jeg er desperat og patetisk.



Anonymous poster hash: 94772...078
Lenke til kommentar

Nei, men andre har venner rundt seg som bryr seg og de er sosiale og de fester og har det kjekt, mens jeg sitter her som en venneløs freak som ingen vil være i nærheten av (føles i hvertfall sånn). Ser statusoppdateringer på Facebook av tidligere bestevenner (folk som har fryst meg ut) der de skriver hvor kjekt de har det og blabla. Hvis jeg spør dem om å finne på noe er det alltid "vet ikke om jeg skal noe den og den dagen" som om de må vente og se om noen andre vil gjøre noe først før de kan gi meg svar.

 

Nå er det ikke det som er grunnen til at jeg føler meg jævlig i dag da, men det føles enda verre når jeg ser det.

Det folk legger ut på fb er bare en fasade. Livet er ikke så fantastisk i virkeligheten. Drit i dem da de tydeligvis ikke er ordentlige venner og dediker tiden din heller til å bli kjente med nye mennesker.

Lenke til kommentar

Ny mennesker er bra. Jeg har det som mål nå, treffe mange nye og bli kjent med dem. Sånn, litt etter litt. Trenger dem, klarer å skremme bort venner jeg har hatt i 10 år på noen dager, og får dem til å tro at jeg er en drittsekk. Som om ikke de årene burde vist hvem jeg egentlig er. Men jeg er vel et utskudd av et eksempel på normalitet. Kan bli tidenes drittsekk. Fy faen jeg er dum.

Lenke til kommentar

Jeg var veldig ensom og blei nesten deprimert etter en stund jeg bodde her alene i Oslo. Men så tenkte jeg at faen, dette er jo noe kun jeg kan gjøre noe med. Så har prøvd å ta kontakt med folk samt meldt meg inn i forskjellige aktiviteter. Det er dritt å trene alene så veldig lurt å spørre om noen vil trene med en. Veldig kjipt at vennene dine ikke vil finne på ting med deg, Therawyn, men da tenker jeg at de uansett ikke er verdt din tid. Du kan prøve å spørre noen andre, som du faktisk vet er greie folk.
Det jeg fant ut faktisk funket, var å være ærlig med de folkene jeg spurte med ut. "Jeg synes det er litt ensomt å være her i Oslo uten å kjenne noe særlig med folk, hadde vært hyggelig om du ville funnet på noe med meg en dag? :) " Men ja, kanskje man kan prøve å melde seg inn i aktiviteter, og bli kjent med folk gjennom der? Jeg vet ikke hva som funker for dere, men jeg blir glad av å være sosial iallfall :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...