Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[BuffyAnneSummers]

How to make stress your friend

[Muggkaare]

Faen som ting er piss om dagen.

 

Jeg har fått meg jobb, for et par måneder siden, etter å ha slitt med å få siden jeg var syk noen år. Så jeg er i prøvetiden nå, og for å beholde jobben må jeg få meg førerkort. Men jeg har ikke råd til det selv, får ikke lån, og NAV ville så absolutt ikke hjelpe meg. Jobben er bare 35% + vikariat for sykdom og ferie, så jeg tjener ikke nok.

 

Jeg skulle låne penger av eks-venninnen min, som ville gjøre at jeg kom i mål, fikk førerkort og fikk beholde jobben. Nå blir det jo ikke akkurat noe ut av det lånet, for å si det slik. Så jeg er ganske så sikker på at jeg nå vil miste jobben.

 

På toppen av det hele har jeg igjen endel ting og tang liggende igjen hos henne. Muttern skal innover til Oslo på mandag, så spurte om hun kunne ta det med. Men da hadde hun fått beskjed at det lå slik i boden at det måtte jeg komme og hente selv. Så da har jeg tatt meg fri fra jobb på mandag for å hente tingene mine. Har planen klar, skal ha på meg øretelefoner med musikk og unngå å se på henne, og bare gjøre det jeg skal. Selve tingene er det ikke så farlig med, sånn sett, jeg trenger de egentlig ikke med en gang, men om de ligger der vil jeg ikke få en avslutning, og måtte tenke på det og vite at jeg må tilbake der. Ved å gjøre det nå så vil jeg få en closure, hvor jeg forhåpentligvis slipper å ha noe med henne eller se henne igjen noen gang. Jeg vil ha en avslutning. Derfor tok jeg også et tungt steg i går, og kuttet kontakten med søstrene hennes for en stund. Men de forsto meg godt, da, så det er bra ihvertfall.

 

På toppen av det hele har jeg ikke matlyst, og det selv om jeg har røyket litt grønt på kveldene (og før noen skal fortelle meg at det ikke er bra, det er det eneste som funker greit mot en sykdom jeg har). Blitt et par brødskiver om dagen. Bah. Så lei alt, flere ganger på jobben i kveld at jeg hadde mest lyst til å bare sykle rett ut i veien og slippe alt. Er nesten så jeg har lyst til å skrible ned hele historien her, bare for å sjekke om det er jeg eller hun som er idiot.

 

Faen så lei. Og føler meg sutrete. Men heller sutrete enn død.

[IcedInsanity]

Om du føler det vil hjelpe deg bare pittelitt så er det bare å tømme ut hele historien her. Tror ikke noen dømmer deg dersom du gjør det heller, kan alltids være greit å få ting ut, enten her eller verbalt.

[Muggkaare]

Det hadde nok blitt trådens lengste post

[IcedInsanity]

Hehe, det er nok ikke så farlig tror eg

[Laserbeam]

Var på sykehuset i stad angående operasjonssåret som har sprukket opp. Det er en fistelgang som var fylt med blod som hadde sprukket. Jeg skal på sykehuset igjen på slutten av måneden, en kirurg skal ta en titt på det da, for å se om det er flere. Og om jeg eventuelt må ha en ny operasjon, for å skjære opp eventuelle andre fistler.

Jeg har vært dypt nede etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg tror ikke at jeg orker en operasjon til. Jeg nekter å slite med et nytt ferskt operasjonssåret igjen, jeg nekter å bli sengeliggende igjen. Jeg veit ikke hva jeg gjør hvis jeg må igjennom en operasjon til. Nå er det over ett og et halvt år siden den første operasjonen, og cirka ett år siden forrige operasjon. Det er typisk min flaks hvis det viser seg at det er enda flere fistelganger.

Matlysten er blitt helt borte, og noen av de destruktive og depressive tankene er sånn halvveis tilbake. Jeg håper ikke at tankekjøret utvikler seg.

Jeg håper at det bare er den ene fistelgangen (som er åpen) som er der, så jeg slipper enda en operasjon. Hater at det skal være komplikasjoner et halvt år etter at operasjonssåret var egentlig ferdig grodd. Jeg blir helt sprø av det.

[Muggkaare]

Jeg sitter og vaper, og vips så kommer politiet og et par stykk fra ambulansen. Tidenes.

[AnonymDiskusjon]

Snart vært våken i 40 timer. Skal være våken i minst 48 timer, har bare lyst til å være våken til jeg kollapser av utmattelse..

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

[IcedInsanity]

Hvorfor skal du være våken i 48 timer?

[AnonymDiskusjon]

Ensom idag.. Ikke vært utenfor døren en eneste gang idag, men har sett 24 episoder med Big Bang Theory, det har iallefall fått dagen til å gå... Par timer til så kanskje jeg klarer å sovne, før søndagen sannsynligvis blir like jævlig artig!

 

Samtidig liker jeg ikke jobben min, gruer meg allerede til mandag morgen kl 0600 når jeg skal slåss meg opp av sengen for å kjøre 40minutter til en jobb jeg ikke vil på med folk jeg ikke liker.. Søker på andre jobber, men tar sin tid..

Anonymous poster hash: dd1bc...ae5

[Rescue me]

Du har valget om du vil være awesome. Og ja, det er skummelt.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor skal du være våken i 48 timer?

 

Tung uke, har ikke hatt noe lyst til å sove. Og hadde også lyst til å teste ut bieffektene av koffein + ingen søvn..

 

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

Snart vært våken i 54 timer.

 

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

Snart vært våken i 54 timer..

 

Anonymous poster hash: c69f5...ce8

[AnonymDiskusjon]

Tenkte jeg skulle skrive et innlegg om det nitriste livet mitt, men jeg orker ikke.

Anonymous poster hash: 8848c...081

[Muggkaare]

Jeg er syk igjen. Skal til lege etterpå, fuck me. Gruer meg.

[Kea]

Blææææææ.

 

Så utrolig, uforklarlig deprimert i det siste! Fått ny jobb, og klarer ikke glede meg over det. Skal i bursdagsselskap i dag, klarer ikke glede meg over det heller. Ikke at det er så mye å glede seg over at det gjør noe.

 

Det merkelige er at vanligvis vet jeg grunnen til at jeg er deprimert, denne gangen har jeg virkelig ikke peiling. Jeg spiser knapt det man kan kalle skikkelig mat for tiden, kanskje det har noe med det å gjøre. Meh. Håper virkelig det går over snart, irriterende å føle det sånn når ting faktisk går delvis bra.

 

Og så ble jeg sykmeldt 50% i dag (ut de siste to ukene av den gamle jobben altså, begynner ikke i den nye før 4. November) grunnet angst og veldig tung depresjon. Det var etter at jeg sa til legen at jeg vil prøve å være på arbeidsplassen litt, men nå angrer jeg på at jeg ikke fikk full sykmelding. Jeg kjenner virkelig at jeg ikke orker å være der i det hele tatt lenger. Jeg klarer det ikke, jeg vil det ikke. Det er så jævlig for meg å være der. Får bare dra til legen igjen en gang til uka...

 

Syt, syt, klag, klag. Sorry. Bare så dritt akkurat nå.

[Muggkaare]

Hjemme fra lege og jobb. Endel svar rikere, ihvertfall.

 

Borte er de siste forferdelige pillene, og jeg skal starte på et nytt slag igjen. Tredje slaget nå på 1,5 mnd, eller hva det nå er. Av de første antidepressivene ble jeg bare sløv, trøtt og giddesløs, men det er de jeg har gått på nå i 2,5 uke eller hva det nå er igjen som har tatt kaka. Istedenfor å bli en zombie (altså, følelsesløs, så og si, siden det skal være stemningsstabiliserende) har jeg blitt en paranoid jævel uten sperrer. Når jeg har vært lei meg har jeg vært helt nede i den dypeste dalen, har jeg vært sint har jeg vært så aggressiv at jeg kunne drept, forvirra så har jeg vært helt borte osv osv. Vært redd og sovet med kniv, det lille jeg har sovet. Har stort sett sånn utenom jobb ruset meg, noe som ikke er det største sjakktrekket. Jeg har faen meg skapt så mye drama og gjort så mye rart at det er sykt. Tror ikke jeg husker halvparten engang.

 

Har ikke noen jeg føler jeg egentlig kan snakke om slikt, er en stund siden sist jeg hadde det. Ønsker egentlig ikke å skrive her, da jeg føler jeg utleverer meg veldig, men må få noe av frustrasjonen ut på en eller annen måte. Håper de nye pillene hjelper, ihvertfall. Hvorfor er det så stor forskjell fra antidepressiva til antidepressiva? Trodde det bare var serotoniner eller hva det nå heter, men jeg har prøvd jævla mange iløpet av årene, og de har forandret meg så utrolig mye.

 

Edit: Forøvrig, legen snakket om muligheten for å legge meg inn. Jeg takket nei, skal prøve å få normale dager fremover, og se om jeg kan bli roligere med tanke på medisiner og alt annet. Jeg er redd for å gå glipp av jobb, og dermed øke muligheten for ikke å få fortsette der. Om det ikke går får jeg bare gjøre det.

Endret 21. oktober 2013 av Ginecólogo Necrolamedor

[emwa]

Forrige uke gikk greit. Jeg møtte opp til en prøve, og det gikk ganske bra. Jeg klarte å holde negative tanker bort, og konsentrere meg om spørsmålene på prøven.

På fredag skulle jeg egentlig på ekskurusjon med en av klassene. Den dro jeg ikke på. Da er det ofte slik at man møtes et sted, og da har jeg ingen å være med eller stå sammen med. Jeg ble hjemme den dagen. Jeg var med på en ekskurusjon tidligere. Da spurte jeg noen i klassen om et spørsmål, men de jeg spurte bare så rart på meg uten å svare. Da følte jeg meg veldig ussel og taper.

 

Jeg har ikke så store problemer med å stå opp. Klumpen i magen er der med en gang jeg våkner. Men jeg kommer meg opp, og tar bussen. Det er derimot uutrolig vanskelig å komme seg inn i timen. Da føler jeg ofte at jeg har lyst til å dø.

 

Akkurat nå er jeg helt shaky, og småskjelver litt fordi jeg gruer meg sånn til morgendagen.Føler at jeg har en sten i magen. Merker også at kroppstemperaturen min går opp og ned hele tiden. Jeg har nettopp vært på jobb- det gikk kjempefint. Men nå gruer jeg meg til i morgen! Håper det går bra.

[Muggkaare]

Du høres nesten ut som meg når jeg var yngre. Det går nok bra i morgen. Bare vent og se.

 

Jeg føler meg tom selv, nå. Andre kvelden på rad jeg ikke har drikki noe eller røyka. Litt rar siden jeg ikke har spist noe. Hatt (også for andre kvelden på rad) kvinnfolkbesøk, som i og for seg er digg, men må si at sex og kos hjelper der og da, men etterpå er jeg tilbake ved utgangspunktet.

 

Ser frem til i morgen.

[Strekene]

Hjemme fra lege og jobb. Endel svar rikere, ihvertfall.

 

Borte er de siste forferdelige pillene, og jeg skal starte på et nytt slag igjen. Tredje slaget nå på 1,5 mnd, eller hva det nå er. Av de første antidepressivene ble jeg bare sløv, trøtt og giddesløs, men det er de jeg har gått på nå i 2,5 uke eller hva det nå er igjen som har tatt kaka. Istedenfor å bli en zombie (altså, følelsesløs, så og si, siden det skal være stemningsstabiliserende) har jeg blitt en paranoid jævel uten sperrer. Når jeg har vært lei meg har jeg vært helt nede i den dypeste dalen, har jeg vært sint har jeg vært så aggressiv at jeg kunne drept, forvirra så har jeg vært helt borte osv osv. Vært redd og sovet med kniv, det lille jeg har sovet. Har stort sett sånn utenom jobb ruset meg, noe som ikke er det største sjakktrekket. Jeg har faen meg skapt så mye drama og gjort så mye rart at det er sykt. Tror ikke jeg husker halvparten engang.

 

Hva slags antidepressiva gikk du på slik at du ble så sløv, trøtt og giddaløs? Høres spennende ut..

[Muggkaare]

Jeg husker ikke, leverte det inn når jeg ikke skulle bruke det mer. Litt nervøs for å ha slikt liggende her, da jeg for mange år siden tok overdose i et selvmordsforsøk.

 

Nå i morgen skal jeg begynner på Cipralex, som jeg kan huske å ha prøvd før, mener at jeg ble "zombie-aktig" av den.