Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Føler dette er en smule respektløst overfor de med ekte problemer som depresjon, men som sagt vet jeg ikke helt hvor jeg skal poste dette.

 

Anonymous poster hash: fd584...071

 

 

Ingen grunn til å bagatellisere dine hverdagslige utfordringer. Det er ikke respektløst i det hele tatt.

[Sexylubb1]

For å oppsummere: Jeg har et luksusproblem; jeg sliter ikke og har ting mange andre ikke har: familie (som jeg bor hos nå), tak over hodet, god økonomi og sånn. Til tross for dette er det tungt å demotiverende å bare være hjemme å drive dank og ikke vite hva jeg skal gjøre med livet... jeg har hobbyer som musikk og data, men dette er ikke gøy lengre. Tror jeg rett og slett holder på å miste litt livsglede, og ser ikke gleden i de små tingene.

 

Nå tror jeg ikke dette er depresjon eller liknende, men jeg vet ikke hvor ellers jeg skulle skrive dette. Føler dette er en smule respektløst overfor de med ekte problemer som depresjon, men som sagt vet jeg ikke helt hvor jeg skal poste dette.

 

Anonymous poster hash: fd584...071

 

 

Disse gode vennene dine. Gjør du hyggelige ting med dem og gir det deg noe mening?

 

Forøvrig kan det godt være starten på en depresjon. Jeg har lenge slitt med det samme, at jeg ikke klarer å motivere meg for noe. Ikke vet hva jeg skal bli. Det endte opp med en lavt betalt rutinejobb og det eneste som gir meg noe særlig nå er kompiskvelder på lørdagene.

[AnonymDiskusjon]

 

Disse gode vennene dine. Gjør du hyggelige ting med dem og gir det deg noe mening?

 

Forøvrig kan det godt være starten på en depresjon. Jeg har lenge slitt med det samme, at jeg ikke klarer å motivere meg for noe. Ikke vet hva jeg skal bli. Det endte opp med en lavt betalt rutinejobb og det eneste som gir meg noe særlig nå er kompiskvelder på lørdagene.

 

Ja jeg er litt der jeg også, har ikke motivasjon, ser ikke poenget, ting blir repetivt uansett hvordan man ser på det... utenom det er alt liksom "bra" jeg henger med kompiser noen helger, drar på fester, og slapper av med familien andre helger.

 

Anonymous poster hash: fd584...071

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Jeg trenger å få dette ut. Dette virker som en tråd hvor gode folk kan lytte, jeg blir glad om noen bare leser dette.

 

Jeg føler jeg stanger i veggen hver dag med unntak av noen få gode dager. Hun jeg bor sammen med eier ikke evne til å kommunisere hvis det dukker opp noe. Det er ikke hennes feil, men det gjør det veldig vanskelig for meg. Det gjør at små bagateller aldri blir løst skikkelig og jeg er følsom så de henger igjen en god stund. Igår klarte hun å såre meg skikkelig, uten å se det selv. Jeg fikk sagt i mot for en gangs skyld. Hun så ut til å forstå, men siden hun har vansker med å kommunisere så ble hun bare helt stille og drev på med annet istedet for å si noe, i det hele tatt. Litt senere ba jeg henne om å si unnskyld til meg og hun gjorde det noe halvhjertet. Jeg gråt meg i søvn ved siden av henne. Når jeg sto opp idag så bare gråt jeg, jeg klarer ikke å gi slipp på denne ugne følelsen.

 

Bare for å klarne opp, vi er ikke kjærester. Vi var nesten kjærester, men hun har opplevd veldig traumatiske ting som gjør at hun har problemer med følelser. Dette har jeg respekt for. Dette er ikke hennes første tilfelle, de tidligere kjærestene hennes har gått gjennom det samme. Forskjellen er at tidligere så kuttet hun kontakt og alt med en gang. Nå bor jeg hos henne og vi sover sammen (ikke seksuelt) og gjør mange ting sammen. Når hun ikke er utslitt, har migrene og er i godt humør så er det kjempefint å være sammen med henne. Men siden hun har begynt på et krevende studie så er hun ofte sliten og har ikke ork til å være en venn når hun kommer hjem. Da føler jeg ofte at jeg gir og gir og får intet tilbake.

 

Jeg rives mellom mine gode følelser for henne (jeg ELSKER henne), min fornuft, de tingene som hun gjør(ubevisst) som gjør at jeg kan føle meg jævlig lenge, at jeg veksler mellom å forsvare henne og å hate henne for hva hun gjør med meg.

 

Jeg føler jeg veksler mellom å være iskald og følelsesløs og å være deprimert.

 

Jeg vet dette går opp og ned, hun er et godt menneske og jeg gir henne aldri opp (som en venn). Jeg skulle ønske at hun kunne se det og være mindre på avstand når hun har det tungt/er sliten og være åpen mot meg.

 

uff. Alt i alt er det tungt å være så glad i noen og ikke vite om det er noen vits. Jeg gråter, og det hjelper på en måte litt, men så går det bare nedover igjen. En vond dag idag.

Anonymous poster hash: 6ba9d...102

[Rescue me]

Jeg føler jeg stanger i veggen hver dag med unntak av noen få gode dager. Hun jeg bor sammen med eier ikke evne til å kommunisere hvis det dukker opp noe. Det er ikke hennes feil, men det gjør det veldig vanskelig for meg. Det gjør at små bagateller aldri blir løst skikkelig og jeg er følsom så de henger igjen en god stund. Igår klarte hun å såre meg skikkelig, uten å se det selv. Jeg fikk sagt i mot for en gangs skyld. Hun så ut til å forstå, men siden hun har vansker med å kommunisere så ble hun bare helt stille og drev på med annet istedet for å si noe, i det hele tatt. Litt senere ba jeg henne om å si unnskyld til meg og hun gjorde det noe halvhjertet. Jeg gråt meg i søvn ved siden av henne. Når jeg sto opp idag så bare gråt jeg, jeg klarer ikke å gi slipp på denne ugne følelsen.

Hun ser vel kanskje på deg som dårlig å kommunisere tilbake. Men hvorfor la bagateller ødelegge humøret ditt? Har du et ønske om at bagateller skal ha makt over ditt humør?

 

Og tro meg, det vil alltids være problemer, så man må nesten være glad på tross av dem.

 

Bare for å klarne opp, vi er ikke kjærester. Vi var nesten kjærester, men hun har opplevd veldig traumatiske ting som gjør at hun har problemer med følelser. Dette har jeg respekt for. Dette er ikke hennes første tilfelle, de tidligere kjærestene hennes har gått gjennom det samme. Forskjellen er at tidligere så kuttet hun kontakt og alt med en gang. Nå bor jeg hos henne og vi sover sammen (ikke seksuelt) og gjør mange ting sammen. Når hun ikke er utslitt, har migrene og er i godt humør så er det kjempefint å være sammen med henne. Men siden hun har begynt på et krevende studie så er hun ofte sliten og har ikke ork til å være en venn når hun kommer hjem. Da føler jeg ofte at jeg gir og gir og får intet tilbake.

Du kan ikke være "avhengig" av venner, ditt humør er ditt ansvar.

 

Jeg rives mellom mine gode følelser for henne (jeg ELSKER henne), min fornuft, de tingene som hun gjør(ubevisst) som gjør at jeg kan føle meg jævlig lenge, at jeg veksler mellom å forsvare henne og å hate henne for hva hun gjør med meg.

Høres ikke akkurat ut som en drømmedame om hun driver å gjør handlinger som får deg til å føle deg dårlig. Men "in the end", så er det du selv som velger om en handling skal påvirke deg negativt.

 

Jeg føler jeg veksler mellom å være iskald og følelsesløs og å være deprimert.

Vi alle veksler mellom forskjellig humør. Og du må nesten sette pris på at du er nedenfor noen ganger, ellers hadde det aldri vært noe som het godt humør.

 

Jeg vet dette går opp og ned, hun er et godt menneske og jeg gir henne aldri opp (som en venn). Jeg skulle ønske at hun kunne se det og være mindre på avstand når hun har det tungt/er sliten og være åpen mot meg.

Du kan ikke tenke at du aldri gir opp noen. Det finnes ikke "for enhver pris" i noe forhold, og om du tenker slik, vil hun også behandle deg som dritt, fordi hun vet du aldri gir henne opp uansett.

 

uff. Alt i alt er det tungt å være så glad i noen og ikke vite om det er noen vits. Jeg gråter, og det hjelper på en måte litt, men så går det bare nedover igjen. En vond dag idag.

Føler med deg, kan suge å være nedfor. Og ja, kjærlighet tidvis suger det også. Endret 16. oktober 2013 av Because I need change!

[TityBoi]

Det er aldri bra å bli glad i noen. Jeg gjør alltid mitt ytterste for å være så kald som mulig. Det er så sykt tungt når alt går i dass, absolutt ikke verdt det. Gikk på en smell nå og ble småforelska. Etter mange års stor suksess kollapset jeg. Nå må jeg kaste bort energi på å få fjernet disse helvettes følelsene

[IcedInsanity]

Slike ting er tunge og vonde ja. Har vært gjennom litt av vhert av sånt eg også. Vet det høres ufattelig klisje aktigt ut, men det blir bedre uansett hvor håpløst og vondt det er når det står på.

[Muggkaare]

Tung dag i dag. Har kutta min beste venn og eks fra livet mitt, siden hun lyver gang på gang på gang. Jævla tungt, men nødvendig. Er ikke mye jeg krever av folk, men er man ikke er ærlig om ting kan man ha seg til helvete vekk fra meg ihvertfall.

[Rescue me]

Tung dag i dag. Har kutta min beste venn og eks fra livet mitt, siden hun lyver gang på gang på gang. Jævla tungt, men nødvendig. Er ikke mye jeg krever av folk, men er man ikke er ærlig om ting kan man ha seg til helvete vekk fra meg ihvertfall.

Gratulerer. Og føler med deg.

[Malvado]

Tung dag i dag. Har kutta min beste venn og eks fra livet mitt, siden hun lyver gang på gang på gang. Jævla tungt, men nødvendig. Er ikke mye jeg krever av folk, men er man ikke er ærlig om ting kan man ha seg til helvete vekk fra meg ihvertfall.

 

Jeg setter enorm pris på nettopp ærlighet, dessverre ser det ut som dette har blitt en mangelvare i dag blant oss og grunnen til dette er jo at svært mange er egoistiske og tenker ikke lengre enn til hvor nesa rekker.

 

Men det er bedre å kutte ut venner og heller ha noen få enn å ha mange uærlige personer som er overfladiske eller lyver til deg.

[Myst]

Eller de som aldri tar kontakt på eget initativ, og man blir den eneste som holder vennskapet i live. Nå har jeg ikke sett venninna mi på 5 uker og hører ingenting heller såfremt jeg ikke tar kontakt selv. Holder bare ut fordi hun er ellers godt samvær, og min eneste god venn her. Føler den alvorspraten vil komme før eller siden da.

[Laserbeam]

Sitter på flyet hjem fra Tyrkia nå. Hadde endel angst i stad, den første angstdempende medisin som jeg tok (før vi gikk ombord i flyet), hadde ingen virkning, så jeg har tatt en til, den funka heldigvis og jeg er helt rolig nå. :-\

[Kea]

Jeg har lyst å smelte inn i noen andres liv. Dette begynner å bli for dumt.

[Muggkaare]

 

Jeg setter enorm pris på nettopp ærlighet, dessverre ser det ut som dette har blitt en mangelvare i dag blant oss og grunnen til dette er jo at svært mange er egoistiske og tenker ikke lengre enn til hvor nesa rekker.

 

Men det er bedre å kutte ut venner og heller ha noen få enn å ha mange uærlige personer som er overfladiske eller lyver til deg.

 

 

Jepp. Jeg har sagt det jeg, er det noe ubehagelig, bare vær ærlig så går det bra. Går man heller bak ryggen på meg og lyver og skit, det blir det bare tull og drit ut av.

 

Og ja, det er sant. Er bare det at denne personen har vært den viktigste for meg i mange år, men det hjelper ikke det når hun driver på slik hun har gjort.

[VyCanisMajoris]

Do not blame them, for they dont know what they do - jebuz

[meg0709]

Den unnskyldningen er jo grei å støtte seg på, at man ikke "vet".

 

Ett av mange ekstremt dumme utsagn.

[Malvado]

 

 

Jepp. Jeg har sagt det jeg, er det noe ubehagelig, bare vær ærlig så går det bra. Går man heller bak ryggen på meg og lyver og skit, det blir det bare tull og drit ut av.

 

Og ja, det er sant. Er bare det at denne personen har vært den viktigste for meg i mange år, men det hjelper ikke det når hun driver på slik hun har gjort.

 

Det er uansett du som nå vinner på dette , mens hun taper deg helt. Du har i mine øyne utviklet deg og nå innsett hvordan hun holder på, hun selv forstår ikke konsekvensene av det hun gjør og er derfor i mine øyne den store taperen ( hun taper deg ) og enda verre, om hun forstår at hun lyger så driter hun jo soleklart i at det vil få noen konsekvenser eller er såpass dum at hun tror det ikke får følger.

[VyCanisMajoris]

Den unnskyldningen er jo grei å støtte seg på, at man ikke "vet".

 

Ett av mange ekstremt dumme utsagn.

 

Mennesker er ikke klar over problemene de skaper for seg selv og andre, hvem ville vel skapt lidelse for seg selv? Ingen sane person hvertfall.

[Rescue me]

Mennesker er ikke klar over problemene de skaper for seg selv og andre, hvem ville vel skapt lidelse for seg selv? Ingen sane person hvertfall.

Mange skaper nok lidelse for seg selv fordi de er for redd til å gjøre det de vil gjøre.

[Muggkaare]

 

Det er uansett du som nå vinner på dette , mens hun taper deg helt. Du har i mine øyne utviklet deg og nå innsett hvordan hun holder på, hun selv forstår ikke konsekvensene av det hun gjør og er derfor i mine øyne den store taperen ( hun taper deg ) og enda verre, om hun forstår at hun lyger så driter hun jo soleklart i at det vil få noen konsekvenser eller er såpass dum at hun tror det ikke får følger.

Hun er vant til å få det som hun vil. Jeg føler meg bedre nå, ihvertfall. Hun får ikke manipulert meg med selvskading og drit eller, for å få det hun vil ha.