Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Puke Nukem]

Ork.

 

Ja, enig i det. Ene øyblikket er alt "fint", og to milisekunder senere vil man gi opp. Humørsvingninger

[L4r5]

Det fine været irriterer meg.

For jeg klarer ikke nyte det. Uansett hva jeg gjør så er jeg liksom ikke helt med. Det er som jeg sender av gårde kroppen min og så henger jeg bare med på slep som et vedheng til den.

Hadde vært så deilig å klare å leve igjen og ikke bare "være med på turen".

Var på DPS i dag. Psykopaten min driver å maser om jeg ikke kanskje burde prøve medikamentell behandling i tillegg til samtaleterapien. Fremdeles skeptisk til antidepressiva jeg da. Men sa jeg skal tenke på det.

Aller helst så har jeg lyst til å gå skikkelig på tryne og ta meg en fjorten dagers tur på pepper eller noe.

Har vel kanskje noe med det fine været å gjøre det også. Du kan ta huet ut av rusen, men du kan aldri få rusen ut av huet.

 

Har time til uka igjen. Kanskje jeg skal gi AD en sjanse igjen. Skylder alle rundt meg å gjøre et forsøk på å bli bedre hvertfall. Ser det an.

Dagens godnyhet er at jeg endelig er oppe i frikortsbeløpet så nå kan jeg snart slippe å tenke kroner og øre hver gang jeg skal til lege eller hente ut en resept etc.

 

Dagens nedtur er at jeg tydeligvis har klart å miste en 200-lapp på bussen eller noe. Yay.

[Sitronsaft]

DPS? AD? Beklager, men hva står disse forkortelsene for? Google ville ikke hjelpe meg.

 

Ah, har det litt på samme måte angående været. Liker at det er fint vær, samtidig tar det vekk alle mine unnskyldninger for å ikke forlate tryggheten av min eget rom, og varmen gjør at jeg svetter hele tiden :/ Er kanskje normalt akkurat det, men like irriterende likevel.

 

Vet hvordan det er å miste ting, jeg mister ting hele tiden. Var nylig på politistasjonen og fikk igjen kortholderen med alle kortene, noen hadde hatt anstendighet nok å levere den inn som hittegods. 7 måneder etter jeg mistet den..

[Niqābninja]

DPS - Distriktspsykiatriske senter

AD - Antidepressiva

 

 

Jeg gruer meg så enormt mye for tida, og innimellom tar jeg meg selv i å lure på om det er verdt det. Det er det selvfølgelig, det er så verdt det at jeg ikke finner ord, men herregud så mye enklere alt hadde vært om det ikke var det.

Det er "bare" tre måneder. Piece of cake?

[Eplefe]

Det er langt i fra bare, Ida, men du må kjenne etter selv om det er verdt det. Ut i fra det jeg vet, så virker det som at det er det. Beste rådet mitt er egentlig å bite tennene sammen.

[SML]

Nå som jeg først har blitt veldig interessert i en jente, finner jeg ut at henne skal være utveklingsstudent hele neste år, i Spania

[chokke]

Burde vært en seksjon i førstepost med vanlige forkortelser.

Men faen. Her har jeg prøvd å være tålmodig, men helse-norge har mista blodprøven min eller noe?! Har venta i lang tid på å få svar, men nå viser det seg at jeg aldri tok blodprøven?? Må jeg virkelig gå og bkymre meg i lengre tid? Hadde jo gleda meg til å få dette ut av verden, men nå skal sommeren påvirkes?

 

Og jeg vet ikke hva jeg misliker ved folk, jeg trives jo relativt godt sammen med folk, men jeg klarer ikke bringe noen inn på det personlige plan. Det nærmeste blir at vi tuller litt med vekt og trening og slikt (er ikke vanskelig å se at jeg er stor), men jeg ønsker at folk jeg forholder meg til vet hvorfor jeg handler slik jeg gjør. Men å ta det steget å bli personlig involvert er vanskelig, så det ungåes.

 

De sier studenttiden skal være beste delen av ens liv, men hvorfor klarer ikke jeg å ta del i det? Hvorfor klarer jeg ikke stikke innom pubben på fredager og ta et par øl?

Dette har jeg fundert på, og det ender opp med en irrasjonel frykt for at alle skal rotte seg sammen mot meg.. At jeg ikke er 'verdig' studentflagget siden jeg ikke får gode karakterer, møter opp på alle forelesninger og tilbringer store deler av døgnet på universitetet. Ikke kjenner jeg noen (untat en 3-4 toppen), enda vi har gått på samme studie i to år..

 

Men dette skal vi prøve å endre på. Jeg skal prøve å bli mye mer åpen når jeg snakker med fremmede, og legge fra meg den litt nedlatende tonen jeg tydeligvis har (men ikke mener å ha, sikkert en forsvarsmekanisme). Ikke tro at jeg er på et annet nivå enn de når det gjelder faglig, sosial, kulturell kunnskap. Jeg er meg, de er seg, om det ikke går, så nei vel..

 

Opprydding i huet er fint . Skal også ringe helsetilbud for studenter imorra å se om jeg ikke kan få litt hjelp til å komme på rett kjøl.

[Coa]

Oj. Der innså jeg at jeg har kastet bort et helt år på ingenting. Det skal være den beste tiden i livet, men jeg har enda til gode å se noe av det. Dette året har jeg brukt på absolutt ingenting. Jeg har sett en del på tv og filmer, som regel det som står på, jeg husker ikke engang navnet på det meste eller hva det handlet om. Ellers har det gått mye i spilling av tilfeldige spill som ligger nærmest der jeg sitter. Jeg har jo gått på skole, men der har jeg ikke gjort det bra engang. Jeg har ikke vært sosial etter skolen med unntak av et par ganger som jeg kan telle på en hånd.Det eneste konstruktive jeg har gjort dette året er å trene.

 

Jeg husker nærmest ingenting av året som er godt. Etter å ha tenkt godt etter, har jeg funnet tre gode minner fra dette året. Resten er bare en grå/blå/svart masse. Det verste er at jeg er rimelig sikker på at neste skoleår kommer til å bli like ille/verre.

[SML]

Oj. Der innså jeg at jeg har kastet bort et helt år på ingenting. Det skal være den beste tiden i livet, men jeg har enda til gode å se noe av det. Dette året har jeg brukt på absolutt ingenting. Jeg har sett en del på tv og filmer, som regel det som står på, jeg husker ikke engang navnet på det meste eller hva det handlet om. Ellers har det gått mye i spilling av tilfeldige spill som ligger nærmest der jeg sitter. Jeg har jo gått på skole, men der har jeg ikke gjort det bra engang. Jeg har ikke vært sosial etter skolen med unntak av et par ganger som jeg kan telle på en hånd.Det eneste konstruktive jeg har gjort dette året er å trene.

 

Jeg husker nærmest ingenting av året som er godt. Etter å ha tenkt godt etter, har jeg funnet tre gode minner fra dette året. Resten er bare en grå/blå/svart masse. Det verste er at jeg er rimelig sikker på at neste skoleår kommer til å bli like ille/verre.

Ganske grei oppsummering av mitt år også

[Raudridder]

LOL MINE TOO.

[Sitronsaft]

Og mitt... Huff og huff. Trening er faktisk noe av det eneste som går min vei, og som har gjort det på lenge, men nå for tiden går jo ikke treningen bra heller.

[Gjest Harley Quinn]

Jeg trodde det skulle hjelpe å prate med foreldrene til kjæresten min, tenkte at de må vel også ha tanker rundt dødsfallet o.s.v, men ender bare opp med at jeg selv nå sitter med enda mer tanker, enda mer dritt, enda mer forvirrende faenskap.. Hadde det ikke vært for at denne uken er fult opp med bikkjepass, photoshoots og andre planer hadde jeg dratt på legevakta og krevd meg selv lagt inne. Det er lenge siden jeg har hatt reele selvmordstanker, det er lenge siden jeg har vært så langt nede, aldri lengre ned en selvskade nivået, men merket det når jeg var ute å kjøre bil, litt høyere fart enn for mitt eget beste, et par håp om at kanskje jeg ville kræsje... Heldigvis er bilen parkert nå, men tankene er der enda.. Skal ut å gå meg en tur, håpe jeg får klarnet litt, og for alle andres skyld, håper jeg kommer tilbake igjen...

[Demonfudge]

Hadde de ingen tanker rundt dødsfallet til typen din?

[Gjest Harley Quinn]

Jo da, veldig mye tanker, og veldig mye ubesvarte spørsmål. Og da en god del ting jeg selv ikke viste om, og som jeg da selv sitter med nå..

[Demonfudge]

Sånn hadde jeg det etter at faren min døde.

 

Fant for eksempel ut at han like godt dreit i en legetime han hadde et par uker før han døde, der han skulle ta en grundig test av hjertet sitt. Han døde av hjerteinfarkt, og følelsen man sitter igjen med da er... ikke jævla fin.

 

Har fortsatt mange ting jeg gjerne kunne spurt faren min om og som jeg aldri får svar på.

De gangene jeg drømmer om han og kan "snakke" med han, så snakker han "uforståelig", noe som blir frustrerende etterhvert.

[Gjest Slitsomt]

Jeg haaaaater denna angsten. Tørr søren meg nesten ingen ting. Hater å leve i detta psykiske fengslet. Mørkt og trist innvendig og lyst ute, det er slitsomt det Slistomt å se folk nyte detta "herlige" været, skulle ønske jeg var en av dem som nøyt livet med venner, kjæreste og ett godt indre.

[Gjest anerikke]

Fikk da beskjed om at min mormor er død, etter en lang kamp mot kreft. For bare tre uker siden var hun så godt som tilbake i sitt vante jeg, men etter det ble det verre.. En trist og tung dag å få denne telefonen fra sin mor, og det gjør det ikke lettere at jeg har eksamen på universitetet onsdag og fredag.. sov godt kjære mormor, du var helt enestående, ikke et vondt ord eller tanke om noen, og alltid så snill og god. faen, dette er den verste dagen i mitt liv!

[Niqābninja]

Det er langt i fra bare, Ida, men du må kjenne etter selv om det er verdt det. Ut i fra det jeg vet, så virker det som at det er det. Beste rådet mitt er egentlig å bite tennene sammen.

Ja. Herregud, som han er verdt det. Han er så altfor bra, og innimellom skjønner jeg ikke helt hvorfor han vil være min. Og om ikke han er verdt det, er det ingen som er det. Jeg har aldri hatt det så bra. Både på egen hånd og sammen med han. Også drar han. Det gjør bare vondt. Det en helt ny type vondt og jeg veit ikke helt hvordan jeg skal "fikse" det.

[Gjest Harley Quinn]

Sånn hadde jeg det etter at faren min døde.

 

Fant for eksempel ut at han like godt dreit i en legetime han hadde et par uker før han døde, der han skulle ta en grundig test av hjertet sitt. Han døde av hjerteinfarkt, og følelsen man sitter igjen med da er... ikke jævla fin.

 

Har fortsatt mange ting jeg gjerne kunne spurt faren min om og som jeg aldri får svar på.

De gangene jeg drømmer om han og kan "snakke" med han, så snakker han "uforståelig", noe som blir frustrerende etterhvert.

 

Det er nemlig det. Kjæresten min var inne på sykehuset tre uker før han døde pga høyt blodsukker. Da hadde vist faren spurt (dette viste ikke jeg før i går) om han hadde neglisjert det og rett og slett ignorert det fordi han ikke ville leve lengre, og dette hadde han da svart unnvikende på. Og han hadde avtalt time på psykiatrisk poliklinikk etter påsken nettopp pga dette, så da har det vel en sammenheng. Dette er noe jeg har unngått å prøve å tenke på før obduksjonsrapporten kommer, rett og slett fordi er det sant kommer jeg til å bli ufattelig sint på han, og liten vits i å være sint på en død person.

 

Er bare redd for at han merket at han hadde høyt/lavt blodsukker men bare ignorerte det fordi han viste hvordan det ville gå når han da tok seg et bad. Han var jo alene hjemme så ingen ville legge merke til at han var der lenge heller. Men betviler det også litt ettersom vi begge brukte at jeg skulle flytte opp til han som et lyspunkt framover pga min depresjon og fordi han var i dårlig humør innimellom.. Og han hadde jo time etter påsken, og jeg hadde betalt flybiletten hans opp igjen (og han var veldig striks på at INGEN fikk betale noe for han, jeg maste på han i en time for å få han til å godta at jeg skulle betale den, og han skulle betale tilbake..

[slettmegplss]

aiduhiudah

Endret 1. juni 2010 av Vash