Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Mindreverdig. Skamfull. Latterlig. Svak. Jeg føler meg så liten.

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

[Rescue me]

Tenker ofte at jeg angrer på mye av det jeg har gjort de siste årene, og gjennom tenårene. Jeg kommer meg liksom ikke videre, av alle sjangsene jeg har ødelagt og alle sjangsene jeg bare har latt fly vekk. Har skyldfølelse for alle jeg har såret, alle skuffelsene folk har fått på grunn av meg.

Er umulig å lære uten å gjøre feil. Men ja, kjenner til det å angre. I perioder tenker jeg også mye på situasjoner jeg "angrer" på, selv om jeg egentlig ikke har gjort noe galt. Bruker da også å tenke (og utbryte) at jeg vil dø eller noe slikt idiotisk (nesten som en tvangstanke). Noen gang jeg får rare blikk for å si det sånn.

 

Men, man må lære å gi seg faen om det som ikke har noe å si. Å kunne gi faen er en av de viktigste egenskapene som finnes (etter min mening), selv om det går an å gi for mye faen også.

 

Å såre folk er ikke bra! Innså i sommer at jeg egentlig tenkte litt for mye på meg selv når det kom til sosiale forhold. Det krever en del å være en venn, det er en sårbar situasjon man setter seg i, så derfor er det viktig med tillit. Man må se på et vennskap/forhold som en vinn-vinn situasjon. Og det beste (etter min mening) å basere det på er gode følelser, det å ha det artig. Derfor er å være positiv ovenfor venner også veldig viktig, få personer som liker negative personer.

Endret 13. september 2013 av Kun10kr

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg føler meg så liten.

 

Du er ikke det.

[Rescue me]

Jeg vet ikke hva som skjer med meg....

 

Jeg har vært deprimert før, men det er visst ikke over. Jeg kritiserer meg selv stadig vekk...

 

Når jeg er med andre så smiler jeg hele tiden. Smiler også når jeg er hjemme alene, men er det normalt? Er det normalt å le så mye jeg gjør? Eller alltid være glad?? Er det slitsom for de andre jeg er med? Blir jeg for ernærgisk?

 

Snakket med en venninne på tlf istad. Vi måtte utsette en avtale noen timer, og jeg følte jeg kjørte over henne da vi snakket... Jeg sa ikke noe feil, men føler at jeg ble for ernærgisk i mobilen... " Den er grei, du får kose deg hos bestemoren din imens, hadet bra! " føler jeg avbrøyt henne...

 

Jeg vet ikke. Blir det for mye?.

 

I tilegg til dette er jeg for mistenksom ovenfor ting. Uff, jeg overtenker...

 

 

Anonymous poster hash: 05ebd...ffb

Kjenner meg så sykt igjen! Jeg vil si det er bra å være energisk (selv om noen ikke liker det), og jeg bruker også å le av mine egne tanker, noe jeg bare ser på som bra. Ikke slutt med positivitet! Gjorde den feilen i vår, da jeg trodde negativitet ville få meg til å endre meg selv (eller noe slikt). Men på den annen side, så lærte min negative periode, at det er viktig å være positiv.

 

Er til tider veldig selvkritisk selv, men man må lære å akseptere seg selv, samtidig som man også er ute å forbedre seg selv, noe som er et paradoks. Se på det slikt; fordi du faktisk vil forbedre deg, gir det deg verdi.

 

Owen Cook fra Real Social Dynamics (sjekkeselskap), snakker om det her:

 

http://www.youtube.com/watch?v=KC1hLhtk3KA

 

Angående det med å avslutte samtaler, er dette vanskelig, særlig på telefon. Man må bare hoppe i det, og tror det er bra å ha litt korte samtaler, "ingen" som liker samtaler som pågår i evigheter. Og, ikke tro at folk flest har så mye bedre selvtillit enn deg, og det er ofte vanskelig å se på folk om de er har selvtillit, da mange går rundt og "spiller en rolle".

[Rescue me]

Mindreverdig. Skamfull. Latterlig. Svak. Jeg føler meg så liten.

 

 

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

Livet er på mange måter en selvoppfyllende profeti (alt handler om hvordan man ser på ting), så om du tenker at du er mindreverdig vil du og andre også oppleve deg som mindreverdig.

[Rescue me]

Fra "The Warrior of the Light".

 

"Warriors of the Light always have a certain gleam in their eyes.

 

They are of this world. They are part of the lives other people and they set out on their journey with no saddlebags and no sandals. They are often cowardly. The do not always make the right decisions.

 

They suffer over the most trivial things; they have mean thoughts and sometimes believe they are incapable of growing. They frequently deem themselves unworthy of any blessing or miracle.

 

They are not always sure of what they are doing here. They spend many sleepless nights, believing that their lives have no meaning.

 

That is why they are Warriors of the Light. Because they make mistakes, because they ask themselves questions, because they are looking for a reason they are to find it."

Endret 13. september 2013 av Kun10kr

[Kea]

Er fremdeles i hullet jeg falt ned i her om dagen. Nå er det verre enn det har vært på veldig lenge. Ser ingen glede i noe, ser ikke meningen med noe, alt er bare svart og trist i hodet mitt.

 

Jeg er forbi tårer. Jeg er forbi trøstespising. Jeg er forbi overdrevet søvn. Jeg er rastløs og har null apetitt. Joda, jeg er sulten, men jeg har ikke lyst på noe som helst. Vanligvis hadde jeg hatt lyst på sjokolade, chips pizza, etc, men jeg orker ikke tanken på å spise engang.

 

Kun10kr, det er fint av deg at du prøver å hjelpe andre her inne, men jeg sliter med mye på én gang som er veldig ødeleggende for psyken min. Nøyaktig hva vil jeg ikke diskutere med andre enn psykologen min. Så det jeg ber deg om er at du ikke prøver å gi meg råd om hvordan jeg skal "fikse" følelsene mine. Jeg forstår at det ikke er annet enn velmenende, men for meg kan det oppfattes som at du tror jeg har det likedan som mange av de andre her inne og generelt som sliter med depresjon. Og det hjelper hvertfall ikke.

 

Og til dere andre: Det er ikke ment som at jeg tror dere har det bedre enn meg. Det er bare det at det er veldig mange forskjellige grunner til at folk er deprimert, og noen er mer alvorlige enn andre.

 

Edit: ønsker ikke noen svar, vil bare få ut tankene mine.

Endret 13. september 2013 av Therawyn

[AnonymDiskusjon]

 

Du er ikke det.

Nei, jeg føler meg liten og jeg vet at det manifesterer seg i måten jeg er på. Jeg oppfører meg som om jeg har lavere status i forhold til mennesker rundt meg og så og si alle jeg omgås med. På et eller annet nivå er jeg så redd andre mennesker at jeg aldri blir god nok og dermed ikke klarer å omgås andre uten å bli oppfattet som usikker, nervøs og redd.

 

Nå har jeg falt ned i grøfta igjen. Jeg har tatt en serie dårlige avgjørelser i det siste og kan bare angre på mulighetene jeg har latt gå fra meg. Det føles rimelig mørkt om dagen. Det verste med det er at jeg lar alt gå på autopilot rett bort og ned. Sier nei til alt, prøver aldri noe nytt, gror meg fast i vaner og blir stadig et mer ulykkelig menneske. Nå søker jeg ensomhet og fri fra alt og alle. Det skremmer meg.

 

Anonymous poster hash: 3c0a9...3e8

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Kjip dag.

[AnonymDiskusjon]

Går dårlig med forholdet mitt om dagen... Vet ikke hva jeg skal gjøre, helvete...

Anonymous poster hash: 434d3...073

[Rescue me]

Jeg har gitt opp mange ganger. Men alle gangene, har jeg komme fram til at jeg ikke kan gi opp.

[Rescue me]

Jeg har gitt opp mange ganger. Men alle gangene, har jeg komme fram til at jeg ikke kan gi opp.

Men kunne like så greit skrevet: "Jeg har mange ganger hatt håp, men alle gangene har jeg kommet fram til at det ikke er noe.".

 

Mye her i livet handler om hvordan man ser på det.

[emwa]

Men noen ganger hjelper det å tenke at man en dag skal dø uansett. Og da er det ingenting mer noensinne!

Endret 16. september 2013 av emwa

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Men noen ganger hjelper det å tenke at man en dag skal dø uansett. Og da er det ingenting mer noensinne!

 

På hvilken måte hjelper det?

[ClarkGable]

.

Endret 23. oktober 2013 av ClarkGable

[Rescue me]

eneste gangene jeg føler ro i hjertet er når jeg er full.

Glemme situasjonen man er i. Har selv brukt cannabis daglig i perioder, og når jeg ser tilbake på det, var det hele en virkelighetsflukt. Skal sies jeg fortsatt røyker i blant, da jeg synes det er veldig befriende, og gir meg et nytt perspektiv på verden/livet.

[emwa]

 

På hvilken måte hjelper det?

Vonde ting er ikke evig for alltid.

[ClarkGable]

Glemme situasjonen man er i. Har selv brukt cannabis daglig i perioder, og når jeg ser tilbake på det, var det hele en virkelighetsflukt. Skal sies jeg fortsatt røyker i blant, da jeg synes det er veldig befriende, og gir meg et nytt perspektiv på verden/livet.

.

Endret 23. oktober 2013 av ClarkGable

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Lær deg å skriv norsk før du prøver å psykoanalysere meg.

 

Hva i all verden snakker du om?

[Rescue me]

Lær deg å skriv norsk før du prøver å psykoanalysere meg.

Kom gjerne med en korrigering av det jeg skriver, men så lenge du kun sier jeg skriver dårlig, får jeg ikke noe ut av det.