Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Bruker-292501]

Lei fordi jeg er jomfru, har aldri vært ute på byen og drukket fordi jeg aldri har tørt, jeg har ingen jeg kan gå ut på byen med, har aldri smakt en dråpe alkohol, er ung uføre, har aldri hatt kjæreste, klør som dæven i skrittet og beina mine, må urinere hele tiden, var veldig lubben men gikk ned 30 kilo og opp igjen, er også lei meg fordi jeg hver uke sier jeg skal bli sunn men klarer det ikke, hadde ikke brydd meg om jeg ble meid ned av en buss i morgen

Endret 27. august 2013 av Bruker-292501

[ClarkGable]

Lei fordi jeg er jomfru, har aldri vært ute på byen og drukket fordi jeg aldri har tørt, jeg har ingen jeg kan gå ut på byen med, har aldri smakt en dråpe alkohol, er ung uføre, har aldri hatt kjæreste, klør som dæven i skrittet og beina mine, må urinere hele tiden, var veldig lubben men gikk ned 30 kilo og opp igjen, er også lei meg fordi jeg hver uke sier jeg skal bli sunn men klarer det ikke, hadde ikke brydd meg om jeg ble meid ned av en buss i morgen

Jeg støtter deg Winza. Du virker genuint interessert i film/media. Bare ikke tro at alle andre lever et bedre liv en deg.

[Klossmajoren]

Lei fordi jeg er jomfru, har aldri vært ute på byen og drukket fordi jeg aldri har tørt, jeg har ingen jeg kan gå ut på byen med, har aldri smakt en dråpe alkohol, er ung uføre, har aldri hatt kjæreste, klør som dæven i skrittet og beina mine, må urinere hele tiden, var veldig lubben men gikk ned 30 kilo og opp igjen, er også lei meg fordi jeg hver uke sier jeg skal bli sunn men klarer det ikke, hadde ikke brydd meg om jeg ble meid ned av en buss i morgen

 

Jeg kan bli med deg ut på byen hvis du bor i Oslo området (Og om du vil ut da)

[Gjest Bruker-292501]

Jeg støtter deg Winza. Du virker genuint interessert i film/media. Bare ikke tro at alle andre lever et bedre liv en deg.

Nei livet er ikke perfekt:) Men jeg overreagerte litt når jeg sa jeg ikke hadde brydd meg om jeg ble meid ned av en buss, livet er ikke så kjipt. Er ihvertfall ikke fattig slik som de i afrika, der er det nok langt verre

Endret 28. august 2013 av Bruker-292501

[ClarkGable]

Nei livet er ikke perfekt:) Men jeg overreagerte litt når jeg sa jeg ikke hadde brydd meg om jeg ble meid ned av en buss, livet er ikke så kjipt. Er ihvertfall ikke fattig slik som de i afrika, der er det nok langt verre

Det skjønte jeg egentlig. kan føles sånn innimellom.

Endret 28. august 2013 av ClarkGable

[Korka]

Faen ass.. Føler meg som dritt for tiden. Skadet foten min for noen uker siden og var hjemme en liten stund. Det har nå motivert seg til at jeg bare ligger i sengen og stirrer i veggen. Klarer ikke spise, klarer ikke slutte tenke dårlige tanker og klarer ikke komme meg opp og ut og på jobb.... Har sagt at jeg skal på jobb både mandag/tirsdag/onsdag denne uken.. Men jeg klarer bare ikke. Kjenner angsten har kommet tilbake også. Skal heldigvis til legen imorgen. Har gått på Cipralex i 2mnd nå men jeg vet ikke helt jeg.

 

Har gått ned 5kg på en uke siden jeg ikke har spist nå...

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Denne dagen suger. Får gjøre noe med det, da.

[crystalcastles]

Når jeg først har mannet meg opp til å faktisk oppsøke psykolog, ber de meg om å komme tilbake senere fordi kapasiteten er sprengt. Tusen hjertelig takk?

[AnonymDiskusjon]

Alt skulle bli så mye bedre på VGS, they said. Alt skulle bli så mye bedre på Universitetet, they said... Fuck off.

Anonymous poster hash: c9d02...7a4

[€uropa]

Er tungt med skole når man failer sosialt

 

Det er mulig at innstillingen din har noe med det å gjøre. Når du forteller deg selv (og oss) at det kommer til å gå dårlig om og om igjen i flere måneder før skolestart, så blir det fort slik.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Alt skulle bli så mye bedre på VGS, they said. Alt skulle bli så mye bedre på Universitetet, they said... Fuck off.

 

Anonymous poster hash: c9d02...7a4

Gir du opp?

Endret 28. august 2013 av Slettet-w7DZlO15

[aklla]

Virker som om alt går til helvete noen ganger.

Jobbet alt for mye denne uka, en jobb som så klart gikk til helvete. Bilen tar/har tatt kvelden og kontoen er så godt som tom. matlysten er borte uansett, så det gjør egentlig ikke så mye. 0 energi til overs, men det er jo ikke noe nytt egentlig.

[TityBoi]

 

Det er mulig at innstillingen din har noe med det å gjøre. Når du forteller deg selv (og oss) at det kommer til å gå dårlig om og om igjen i flere måneder før skolestart, så blir det fort slik.

ja men jeg skal ta tak. I løpet av neste uke er målet å spørre en jente om hun vil finne på noe. Det er ett oppnåelig mål, men samtidig krever det mye av meg. Det er egentlig bra

[Laserbeam]

Dårlig dag i går, dårlig dag i dag. Dagen i går starta med et angstfylt mareritt. Jeg våkna paralysert, kunne ikke bevege meg, klarte ikke å åpne øynene, klarte ikke å prate. Ingen fikk kontakt med meg.

Resten av dagen var preget av mye angst, så jeg spurte etter en angstdempende medisin seinere på dagen. Heldigvis så var det felles middag på fellesstua, så jeg fikk ihvertfall spist litt, tvang i meg maten.

På kvelden så spurte jeg etter kveldsmedisinen tidlig, da jeg ikke hadde lyst til å være våken lenger. De hadde ingen effekt, og jeg spurte etter noe eventuelt medisin, som skal hjelpe meg hvis jeg ikke får sove. Den hadde heller ingen effekt.

Til slutt så bare la jeg meg, bare lå i senga og prøvde å få sove.

 

I natt har jeg sovet veldig dårlig. Dagen starta med en følelse av håpløshet og desperasjon. Jeg MÅTTE ha noen å snakke med. Primærkontakten min var selvsagt opptatt, men vi kunne ta en prat klokka to. Jeg fikk snakka ut, samla tankene og reflektert over dagen i går, og hittill i dag.

 

Jeg har måtte kansellere en middagsavtale, da jeg er alt for stressa og angstfylt.

Endret 29. august 2013 av Gnålern

[TityBoi]

Off nå har hun jenta som jeg hadde planlagt å prøve å bli kjent med blitt sammen med en fyr. Jeg har greid å stenge følelsene mine inne helt til jeg begynte på skolen nå. Men da måtte jeg prøve å være sosial å da gikk det slik det alltid har. Blir så utrolig depressiv. Må prøve å bli iskald igjen, da er det bare ensomheten som er fæl. Feilede forsøk på å få til noe er mye verre. Så på en dokumentar om en selvmordsskog i japan. Aldri turt å prøve selvmord men det så veldig fredelig ut

[ClarkGable]

Off nå har hun jenta som jeg hadde planlagt å prøve å bli kjent med blitt sammen med en fyr. Jeg har greid å stenge følelsene mine inne helt til jeg begynte på skolen nå. Men da måtte jeg prøve å være sosial å da gikk det slik det alltid har. Blir så utrolig depressiv. Må prøve å bli iskald igjen, da er det bare ensomheten som er fæl. Feilede forsøk på å få til noe er mye verre. Så på en dokumentar om en selvmordsskog i japan. Aldri turt å prøve selvmord men det så veldig fredelig ut

Hvordan gikk studentuka? Hvis den har vært enda..

[emwa]

1)Det er det vanlige. Alt som betyr noe er skole og lekser. Korrelerer dårlig med depresjoner. Har begynt på ny skole, og håpet på å bli kjent med noen. Folk vil ikke engang se på meg. Jeg er usynlig. Mer usynlig enn i fjor. Den eneste måten å komme videre på, er å bestå vgs. I mitt tilfelle, bestå vg3. Da må jeg jobbe. Men jeg er ensom, og har ikke en eneste venn. Det er vanskelig. Men jeg går på skolen hver dag, noterer, og holder ut.

 

2)I august fikk jeg ny jobb på en kaffebar. Jeg har jobbet på en annen kaffebar tidligere, og har mye kunnskap fra før. Likevel gikk det veldig dårlig på opplæringen på den nye jobben. Jeg gjør utrolig mye feil. I går ringte sjefen, og sa hun hadde hørt det gikk ''trått'' på opplæringen. Jeg føler meg dum. Bedriften bruker ressurser på min dumhet. Det er flaut. Jeg satt på bussen da hun fortalte det. Begynte selvfølgelig å gråte.. stille. Jeg følte ikke at jeg trengte flere dager til med opplæring. Feilene jeg gjorde var ''småfeil''.

Endret 31. august 2013 av emwa

[TityBoi]

Hvordan gikk studentuka? Hvis den har vært enda..

var bare surr. Fikk ikke noe særlig kontakt med noen, men jeg var vertfall med.

[AnonymDiskusjon]

Fy faen hvor lei jeg er av å ikke bli verdsatt eller medregnet. Hvordan i helvete skal man forholde seg til at alle bare ignorerer en? Det man sier blir bare ignorert i grupper. Ja, jeg sa faktisk noe.

 

Men så snart en av de andre som er MED i gjengen sier noe, da er det kult og riktig samme faen hva. Ikke det at jeg strengt tatt klarer å finne det meste av "smalltalk"-samtaler som "normale folk" har som interessante i det hele tatt.

Det bare sladder om andre og standard oppgulp.

 

(Men jeg snakker ikke bare om smalltalk. Det er faen meg i jobbsituasjon også. Godt vi har noen "guder" på jobben som alltid har rett og alltid skal bli sett, er jo ikke som om andre skal føle seg inkludert).

 

Jeg føler meg ikke lik noen. Det høres seff overlegent ut, men jeg prøver og prøver, men jeg KLARER IKKE, jeg klarer ikke!!!!! å føle at jeg har noe til felles med de fleste. Og da ser jeg heller ikke noe poeng i å ha noe med dem å gjøre.

 

Hvor mange år til skal jeg gidde å gå rundt og ikke føle at jeg kan relatere til noen? At jeg aldri har gjort det i hele mitt liv?

 

Hvordan føles det å kunne snakke åpent med noen? Være fortrolig med noen? Ha noen å snakke med? (obs, retorisk).

 

Jeg GIDDER IKKE å være venner (eller kjæreste) med folk jeg ikke føler jeg har noe til felles med!! Jeg gidder ikke noe kompromiss! Så da får jeg vel bare være alene resten av livet da!

 

(spent på om noen i det hele tatt vil forstå dette, eller om jeg bare må "ta meg sammen", "gå ut og møte folk", "ikke være så prippen". Hah, hvis noen svarer i det hele tatt da, det glemte jeg!).

 

Sikkert rotete som faen det her.

 

Beklager, jeg er bare så jævlig lei av alt i kveld. Så jævlig lei..

 

gg

Anonymous poster hash: 1acff...0ac

[Laserbeam]

 

Fy faen hvor lei jeg er av å ikke bli verdsatt eller medregnet. Hvordan i helvete skal man forholde seg til at alle bare ignorerer en? Det man sier blir bare ignorert i grupper. Ja, jeg sa faktisk noe.

 

Men så snart en av de andre som er MED i gjengen sier noe, da er det kult og riktig samme faen hva. Ikke det at jeg strengt tatt klarer å finne det meste av "smalltalk"-samtaler som "normale folk" har som interessante i det hele tatt.

Det bare sladder om andre og standard oppgulp.

 

(Men jeg snakker ikke bare om smalltalk. Det er faen meg i jobbsituasjon også. Godt vi har noen "guder" på jobben som alltid har rett og alltid skal bli sett, er jo ikke som om andre skal føle seg inkludert).

 

Jeg føler meg ikke lik noen. Det høres seff overlegent ut, men jeg prøver og prøver, men jeg KLARER IKKE, jeg klarer ikke!!!!! å føle at jeg har noe til felles med de fleste. Og da ser jeg heller ikke noe poeng i å ha noe med dem å gjøre.

 

Hvor mange år til skal jeg gidde å gå rundt og ikke føle at jeg kan relatere til noen? At jeg aldri har gjort det i hele mitt liv?

 

Hvordan føles det å kunne snakke åpent med noen? Være fortrolig med noen? Ha noen å snakke med? (obs, retorisk).

 

Jeg GIDDER IKKE å være venner (eller kjæreste) med folk jeg ikke føler jeg har noe til felles med!! Jeg gidder ikke noe kompromiss! Så da får jeg vel bare være alene resten av livet da!

 

(spent på om noen i det hele tatt vil forstå dette, eller om jeg bare må "ta meg sammen", "gå ut og møte folk", "ikke være så prippen". Hah, hvis noen svarer i det hele tatt da, det glemte jeg!).

 

Sikkert rotete som faen det her.

 

Beklager, jeg er bare så jævlig lei av alt i kveld. Så jævlig lei..

 

gg

 

Anonymous poster hash: 1acff...0ac

Skjønner deg godt jeg. Jeg har ikke mange jeg kan ha veldig dype samtaler med, angående f.eks vitenskap, teknologi, teorier og hypoteser, avansert programmering m.m. (Har kun tvillingbroren min til dette).

Men nå er jeg heldig som har fått noen kamerater jeg kan snakke om alt annet som i tillegg interesser meg (spill, film (blockbusters, dype og intelligente filmer og serier tar jeg med brodern), og som jeg også kan snakke ut med om vonde tanker og følelser.

Jeg har vært heldig, fordi jeg har alltid hatt noen å prate med, alltid hatt noen til å skulke skolen sammen med, da ting ble for vanskelig (mobbing, går ikke inn på detaljer).