Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

En flott dag i dag. Er vel disse dagene jeg lever for. Likevel sitter jeg her nå tom, med en ekkel følelse i meg. Er det virkelig verdt å leve for 1 til 2 slike dager i året når det ikke er noen mulighet for å øke frekvensen av dem? Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

[AnonymDiskusjon]

En flott dag i dag. Er vel disse dagene jeg lever for. Likevel sitter jeg her nå tom, med en ekkel følelse i meg. Er det virkelig verdt å leve for 1 til 2 slike dager i året når det ikke er noen mulighet for å øke frekvensen av dem? Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

 

Er 365 dager i ett år... Du har da mulighet til å ha mange lykkelige dager! Ta deg nå sammen! Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

[kattungen]

En flott dag i dag. Er vel disse dagene jeg lever for. Likevel sitter jeg her nå tom, med en ekkel følelse i meg. Er det virkelig verdt å leve for 1 til 2 slike dager i året når det ikke er noen mulighet for å øke frekvensen av dem? Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

 

Dager fins i alle farger, også grå... Det gjelder å holde ut gjennom de tunge tidene, for det kommer bedre dager. Det tar bare litt lengre tid enn man skulle ønske, innimellom.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Det er ingen automatikk i at det kommer bedre dager. Men sannsynligheten er riktignok ganske stor. Så ja, du bør gjøre det du kan for å holde ut, selv om det ikke er gitt at ting ordner seg. Gjør noe med det istedenfor å vente på at det plutselig snur.

[ClarkGable]

En flott dag i dag. Er vel disse dagene jeg lever for. Likevel sitter jeg her nå tom, med en ekkel følelse i meg. Er det virkelig verdt å leve for 1 til 2 slike dager i året når det ikke er noen mulighet for å øke frekvensen av dem? Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

Gi et bilde av hvorfor du er fornøyd i dag. Da blir det litt lettere å forstå din situasjon.

[AnonymDiskusjon]

Det er ingen automatikk i at det kommer bedre dager. Men sannsynligheten er riktignok ganske stor. Så ja, du bør gjøre det du kan for å holde ut, selv om det ikke er gitt at ting ordner seg. Gjør noe med det istedenfor å vente på at det plutselig snur.

Jeg har tenkt slik de siste 5 årene og jeg føler jeg har tatt noen mikroskopiske steg, men alt for lite til at jeg føler noen særlig motivasjon eller glede til å leve. Så lenge jeg lever jobber jeg med problemene jeg har, det er det eneste som gir mening i livet, annet enn på de par gode dagene jeg har da jeg faktisk føler en genuin glede. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

[AnonymDiskusjon]

Jeg har tenkt slik de siste 5 årene og jeg føler jeg har tatt noen mikroskopiske steg, men alt for lite til at jeg føler noen særlig motivasjon eller glede til å leve. Så lenge jeg lever jobber jeg med problemene jeg har, det er det eneste som gir mening i livet, annet enn på de par gode dagene jeg har da jeg faktisk føler en genuin glede. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

 

Ha nå litt glede av de små tingene i livet Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

[AnonymDiskusjon]

Ha nå litt glede av de små tingene i livet Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

Du vet at det du sier er ca like nyttig som å si "det er bare å ha penger" til en fattig, eller "det er bare å lage mat" til sultne barn i afrika? Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

[AnonymDiskusjon]

Livet repeterer seg atter en gang. Jeg driter meg ut, og sitter alene igjen. Følelser suger. Får trekke meg unna folk, se om det hjelper. Er redd det hjelper, og det er ikke bra det heller. Anonym poster: b3781434cd13a3f4d1980a4d23fd6c86

[Kea]

I dag kom altså dagen jeg måtte kontakte lege angående innleggelse på sykehuset og min far måtte tvangsinnlegges. Jeg føler meg så råtten for det, men likevel føler jeg at det var nødvendig. Det var dog så utrolig jævlig å se på. Eller høre på, siden jeg gikk bak en vegg for å snakke med min mor. Jeg håper bare han forstår når han er edru at det var til hans eget beste.

Endret 30. juli 2013 av Therawyn

[AnonymDiskusjon]

Nettdating gjør meg deppa! Har tatt det opp igjen etter langvarig opphold, og selvsagt uten hell. Har sikkert sendt melding til over 10 jenter, men ingen gidder å svare, og her sitter jeg og tenker masse på det. Og ja, jeg er tålmodig og forventer ikke svar med en gang selvsagt, det er det at jeg ser meldingene er blitt lest for så så tid siden og intet svar. Lurer fælt på hvorfor. At dem ikke har tid eller mulighet er bare BS i mine øyne, sannheten er jo at de ikke er interessert. Hvorfor?!

 

Er så lei av å se mange glade par i gatene nå i disse varme dager, nyter hverandres selskap. Jeg vil også det!

 

Pga dette får jeg ikke nytt mine siste dager med ferie, er bare inne og depper og blir bare latere.

 

Kunne de i det minste avvist bare, bare det hadde hjulpet litt.

 

Sukk, er nesten så jeg kaster med ned fra vinduet. Anonym poster: eccaf4af4c8cbe4d6faa139c432ca207

[TityBoi]

Slutt med nettdating. Bare negativt å hente der

[AnonymDiskusjon]

Blir så jævlig nedstemt av å søke på boliger. Kom endelig inn på UiO, på førstevalget mitt, nå for et par uker siden, men gleden blir fullstendig overskygget av det elendige boligmarkedet i Oslo. Alt er uforskammelig dyrt, lite og ligger ørten mil unna både Blindern og sentrum. Studiene begynner om halvannen uke, og da vil jeg stå på bar bakke, bokstavelig talt. Har sikkert sendt 50 søknader på Finn, men har bare blitt invitert til to visninger. Ikke fikk jeg noen av dem heller. Det ødelegger hele ferien min, og kommer sannsynligvis til å ødelegge begynnelsen på studietiden min også. Jeg merker jeg blir ekstremt deprimert bare av å kikke på boliger på Finn. Selv når jeg finner noe fint, så blir jeg nesten kvalm bare av tanken på å søke. Helvete heller. Anonym poster: 78216d01cf6b74b36f569903fbb80e06

[Muggkaare]

Hei. Jeg er deppa.

[TheKims]

.

Endret 1. august 2013 av 1982kims

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hei. Jeg er deppa.

 

Hvorfor det?

[Myst]

 

Det der hørtes seriøst alvorlig ut. For å bruke en klisje: å ende alt er bare en permanent løsning på et imidlertidig problem (hvor mange ganger er dette skrevet i denne tråden egentlig...?).

 

Kjenner selv situasjonen da jeg har vært helt alene over lengre perioder, det går hardt utover psyken og man holder på å tørne. Eneste som hjelper er å være oppsøkende, om det så er familie eller venner. Du kunne starte med å åpne deg for moren din og kontakte lege, som igjen kan henvise deg til psykolog. Depresjon går ikke vekk av seg selv uten at man gir litt selv.

 

Ta en dag av gangen.

[Kea]

Jeg er så lei av folk jeg blir kjent med som ignorerer meg totalt etter en stund. Jeg må virkelig være en ubehagelig/kjedelig person å være sammen med siden dette har skjedd tre ganger de siste to årene. Også de eneste tre gangene jeg har oppnådd å komme i kontakt med folk.

 

Kanskje jeg bare skulle gi opp å prøve å få venner. Jeg er tydeligvis ikke vennenatriale.

[Mord-Sith]

Har ikke venner jeg heller. Eneste folka jeg omgåes med er folk som får betalt for det. Og samboeren, som er nødt til å være med meg siden han ikke kan forlate meg når jeg er syk.

[Mord-Sith]

er så lei. Har ikke fått sovet på ca 3 døgn nå. Ble skrevet ut fra psyk i forrige uke, og psykologen og legen min er på ferie. Jeg som minst hadde to avtaler i uka med psykolog, meh.