Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Kea]

Ping-pong humør i huset i dag. Blir så jævlig deppa av at alle andre går rundt og depper. Faen altså.

[Sexylubb1]

Ser du det jeg ser? Form bildet til noe, bruk fantasien

 

koffert?

[Laserbeam]

Er sliten, hadde lyst til å være mer sosial, men jeg tørte ikke. Har ikke lyst til å gå på samme "smellen" jeg gikk på for 2 uker siden; jeg var sosial 100% av tia jeg var våken, det var veldig slitsomt men koselig der og da. Nedturen kom da jeg var "trygt" hjemme igjen, jeg var helt utslitt og var nærmest sengeliggende den første uka pga utmattelse, jeg ville ikke ha kontakt med noen. Jeg rydda ikke i leiligheta, lagde meg knapt mat (når jeg først lagde meg no, så var det et eller anna kjapt inn i mikro'n), spiste halvparten av det jeg lagde, og spiste resten neste dag. Jeg dro ikke på trening, og var rett og slett lei alt.

Den andre uka så var det like greit at bestekameraten min var opptatt hele uka, da jeg slapp å føle et press med å være sosial. Jeg klarte da å slappe av, og avlede tankene med et spill jeg spilte hele uka.

Jeg har heller ikke jobbet noe med spillutvikling da jeg har ansett disse 2 siste ukene som en blanding av ferie og sykdom.

 

Derfor bestemte jeg meg nå for å avslutte den sosiale biten for i kveld. Så jeg ikke blir like utmatta de neste ukene, forhåpentligvis bare et par dager med (sosial) utmattelse.

[Evilposelos]

Er sliten, hadde lyst til å være mer sosial, men jeg tørte ikke. Har ikke lyst til å gå på samme "smellen" jeg gikk på for 2 uker siden; jeg var sosial 100% av tia jeg var våken, det var veldig slitsomt men koselig der og da. Nedturen kom da jeg var "trygt" hjemme igjen, jeg var helt utslitt og var nærmest sengeliggende den første uka pga utmattelse, jeg ville ikke ha kontakt med noen. Jeg rydda ikke i leiligheta, lagde meg knapt mat (når jeg først lagde meg no, så var det et eller anna kjapt inn i mikro'n), spiste halvparten av det jeg lagde, og spiste resten neste dag. Jeg dro ikke på trening, og var rett og slett lei alt.

Den andre uka så var det like greit at bestekameraten min var opptatt hele uka, da jeg slapp å føle et press med å være sosial. Jeg klarte da å slappe av, og avlede tankene med et spill jeg spilte hele uka.

Jeg har heller ikke jobbet noe med spillutvikling da jeg har ansett disse 2 siste ukene som en blanding av ferie og sykdom.

 

Derfor bestemte jeg meg nå for å avslutte den sosiale biten for i kveld. Så jeg ikke blir like utmatta de neste ukene, forhåpentligvis bare et par dager med (sosial) utmattelse.

Jeg kjenner til problemet. Jeg blir også veldig sliten av å være sosial. Det verste er noen noen mener godt og skal sosialisere deg. Mareritt, jeg endte med å klikke til slutt for det ble for mye.

 

Kanskje det blir litt mange timer av gangen når du er sosial? Hva med å kutte ned på timene sånn at du ikke er helt død? Og så justere det oppover etter en tid. Om det så er snakk om 5 minutter, gjør jo ikke det noe. Blir det for mye, går du bare tilbake.

 

Hvor er du mest komfertabel med å være sosial, er det hjemme hos deg selv eller hos andre?

 

koffert?

Ingen kommentar.

[kattungen]

Jeg er så lei av å være hjemme hver dag, hele dagen! Først sykemeldt av og på i 15 måneder, og så i 100% permisjon fra april til nå, og den permisjonen varer til november - hvor jeg går rett over i en annen permisjon. I helgene er det greit, da er folk hjemme og det går ann å treffe mennesker, finne på ting, men på hverdagen er alle på jobb (selv nå i ferien) eller bortreist, og jeg er i såpass dårlig form at jeg ikke kan være ute for lenge av gangen sånn at bare det å gå til toget sliter meg ut.

 

Ikke bare det, men jeg vet ikke om jeg kommer til å klare studiene til høsten engang, selv uten jobben min ved siden av. Føler meg mislykka.

Endret 14. juli 2013 av kattungen

[Kea]

Jeg er så lei av de dårlige matvanene mine. Jeg tviler ikke et sekund på at det bidrar til depresjonen, men jeg føler jeg ikke har god nok økonomi til å lage skikkelig middag hver dag. Håper jeg får meg en skikkelig jobb snart, for dette begynner å bli latterlig.

 

/depp

[AnonymDiskusjon]

Kjærlighetssorg suger balle.. Eller kjærlighet vet jeg ikke om det er, men... Holdt på med en fantastisk venninne ei lita stund, så ble vi felles enig om ikke å ta det videre for å unngå å ødelegge vennskapet vi har. For det er ett jævlig godt 100% ærlig si alt vennskap, vil ikke miste for alt i verden.

 

Nå har hun funnet småtonen med en kamerat av meg, og jeg holder på med en venninne av henne. Så sitter begge to med en liten følelse av å ta det nest beste.. Helt ok, men ingen av oss er helt fornøyd heller.

 

For første gang er vi ikke 100% ærlige. Vi snakker godt sammen, sier vi er glad på hverandres vegne, prøver å være hensynsfulle med å spørre om alt går bra ang det som skjer. Og begge lyger nok litt på svarene, ingen som vil ødelegge for den andre. Samtalene ender alltid opp med en "glad i deg" klem som varer litt for lenge egentlig, og er litt for kraftig..

 

 

Faen, love sucks, enkelt og greit. Forbanna møkk. Er en voksen mann, og for første gang på maaaaaange år, trillet det ett par tårer isted. Det vet jeg hun også har gjort.

 

Litt mer negativitet, følelser suger!!! Akkurat nå vet jeg grunnen til at jeg har stengt ute følelser i mange år, mange høydare, men tilsvarende brutale nedturer....

 

En del av meg sier: kjør på og prøv. En annen mer "fornuftig" del sier: hold deg unna, behold vennskapet.

 

Foreløpig blir det behold vennskap. De følelsene mine forsvinner forhåpentligvis snart. Hennes også håper jeg. Vil ha tilbake ting sånn som det var! Anonym poster: b3781434cd13a3f4d1980a4d23fd6c86

[AnonymDiskusjon]

Kjærlighetssorg suger balle.. Eller kjærlighet vet jeg ikke om det er, men... Holdt på med en fantastisk venninne ei lita stund, så ble vi felles enig om ikke å ta det videre for å unngå å ødelegge vennskapet vi har. For det er ett jævlig godt 100% ærlig si alt vennskap, vil ikke miste for alt i verden.

 

Nå har hun funnet småtonen med en kamerat av meg, og jeg holder på med en venninne av henne. Så sitter begge to med en liten følelse av å ta det nest beste.. Helt ok, men ingen av oss er helt fornøyd heller.

 

For første gang er vi ikke 100% ærlige. Vi snakker godt sammen, sier vi er glad på hverandres vegne, prøver å være hensynsfulle med å spørre om alt går bra ang det som skjer. Og begge lyger nok litt på svarene, ingen som vil ødelegge for den andre. Samtalene ender alltid opp med en "glad i deg" klem som varer litt for lenge egentlig, og er litt for kraftig..

 

 

Faen, love sucks, enkelt og greit. Forbanna møkk. Er en voksen mann, og for første gang på maaaaaange år, trillet det ett par tårer isted. Det vet jeg hun også har gjort.

 

Litt mer negativitet, følelser suger!!! Akkurat nå vet jeg grunnen til at jeg har stengt ute følelser i mange år, mange høydare, men tilsvarende brutale nedturer....

 

En del av meg sier: kjør på og prøv. En annen mer "fornuftig" del sier: hold deg unna, behold vennskapet.

 

Foreløpig blir det behold vennskap. De følelsene mine forsvinner forhåpentligvis snart. Hennes også håper jeg. Vil ha tilbake ting sånn som det var! Anonym poster: b3781434cd13a3f4d1980a4d23fd6c86

Det er dårlig gjort av begge to. Stakkars de som holder på med dere, de vet det garantert, at de er nummer to.

Jeg synes dere skal gjøre alle en tjeneste og bli sammen. Slutt å lyve til hverandre om hvordan dere har det. Anonym poster: 932f42fcdd89b132fabbc622e8814857

[Laserbeam]

Jeg kjenner til problemet. Jeg blir også veldig sliten av å være sosial. Det verste er noen noen mener godt og skal sosialisere deg. Mareritt, jeg endte med å klikke til slutt for det ble for mye.

 

Kanskje det blir litt mange timer av gangen når du er sosial? Hva med å kutte ned på timene sånn at du ikke er helt død? Og så justere det oppover etter en tid. Om det så er snakk om 5 minutter, gjør jo ikke det noe. Blir det for mye, går du bare tilbake.

 

Hvor er du mest komfertabel med å være sosial, er det hjemme hos deg selv eller hos andre?

Jeg velger selv når, hvor og hvor lenge jeg skal være sosial. Jeg har heldigvis en ganske forståelsesfull familie og venner, som skjønner hvis jeg må trekke meg tilbake og trenger tid for meg selv. Det blir respektert. Det er endel ganger jeg vil være mer sosial, men som jeg ikke burde, da jeg blir såpass sliten og angstfylt av det.

 

Jeg er kanskje for mye sosial til tider, og jeg merker at jeg blir helt utslitt av det. Problemet er at jeg vil mer enn jeg egentlig takler, jeg setter for høye krav til meg selv.

 

Det kommer an på situasjonen hvor jeg er mest komfortabel; har jeg mulighet til å trekke meg tilbake hvis jeg blir for sliten og/eller angstfylt, har jeg mulighet med å distrahere meg med musikk eller andre ting? Hvis disse kravene er oppfylt, så kan jeg føle meg komfortabel, ja. Fly er værst, da flyet har letta, så har jeg ingen mulighet å trekke meg unna folk (kan heller ikke å gå av, som jeg har mulighet på buss og tog).

[Klossmajoren]

Fly er værst, da flyet har letta, så har jeg ingen mulighet å trekke meg unna folk (kan heller ikke å gå av, som jeg har mulighet på buss og tog).

 

Det funker ikke å høre på musikk og lukke øynene når du er på et fly? Kanskje prøve å tenke at du er på ett annet sted enn på et fly? E

[Laserbeam]

Det funker ikke å høre på musikk og lukke øynene når du er på et fly? Kanskje prøve å tenke at du er på ett annet sted enn på et fly? E

Det er ikke alltid det fungerer. Hvis det ikke fungerer, så MÅ jeg ha et sted å trekke meg tilbake på, og på et fly så blir det veldig problematisk. Men jeg har alltid med meg noe angstdempende medisin, hvis ting skulle bli for vanskelig. Det hender at jeg nesten besvimer av utmattelse under et angstanfall, men det begynner å bli en stund siden forrige angstanfall (les; Mai).

[AnonymDiskusjon]

Det er dårlig gjort av begge to. Stakkars de som holder på med dere, de vet det garantert, at de er nummer to.

Jeg synes dere skal gjøre alle en tjeneste og bli sammen. Slutt å lyve til hverandre om hvordan dere har det. Anonym poster: 932f42fcdd89b132fabbc622e8814857

 

Er noenlunde noe sånt vi har kommet frem til. Vi er ikke sikre på hva vi skal gjøre mellom oss fremover. Men for å ikke være jævlige mot venner og venninner, så har begge avsluttet den tingen vi hadde med de... Så får vi ta ting som det kommer..

 

Tusen takk for svar, btw

Anonym poster: b3781434cd13a3f4d1980a4d23fd6c86

[AnonymDiskusjon]

Skulle ønske jeg fikk avslag på søknaden om studieplass... Skolestart 12 August. Helt alene uten noen bekjentskaper. Det kommer til å bli et sant helvete. Anonym poster: 77f4b52d826ae2d53ce8e51427d177f8

[Kea]

Nå er LEI av fylletullet til min far. Faen altså, han oppfører seg som en dritt mot meg når han drikker. Ringer til meg og kjefter på meg (tar ikke tlf når jeg vet han er full) for ting som jeg ikke har noe med engang, kommer på døra og ringer klokka ihjel hvis ikke jeg åpner klokka 7 (!!!) om morgenen bare for å syte og klage over hvor fælt han har det med seg selv og hvor mye han misliker valgene mine og ditten og datten. Faen!

 

Gjør han noe sånt én gang til så kutter jeg hele fyren ut av livet mitt. Blir ødelagt i hodet av dette her! Faen!

[chokke]

Begynner å bli rimelig.. Nei, jeg er rimelig lei av å ikke ha noe å gjøre m dagene, og spesielt helgene tar på.

Blir vel samma som alltid. Alene her, med eller uten noe for å drukne sorgen.

 

Alternativt kaste alle komfortsoner til helvete og dra alene på byen, men uten en eneste failsafe, så kan det ikke ende i noe annet enn sløsing av penger og en katastrofe.

Endret 19. juli 2013 av chokke

[AnonymDiskusjon]

Noen jenter jeg snakker med innimellom som er ekstremt lite glad i å snakke når jeg tar kontakt, rett frem kald, men som innimellom plaprer om absolutt alt av hjertens lyst.

 

Blæh. Anonym poster: d48d1c37c03ee0f9594eff8e8d666d7b

[ClarkGable]

Noen jenter jeg snakker med innimellom som er ekstremt lite glad i å snakke når jeg tar kontakt, rett frem kald, men som innimellom plaprer om absolutt alt av hjertens lyst.

 

Blæh. Anonym poster: d48d1c37c03ee0f9594eff8e8d666d7b

Kanskje du burde sikte litt nedover på skalaen?

[AnonymDiskusjon]

Kanskje du burde sikte litt nedover på skalaen?

 

Er det skalaer for samtalepartnere? Anonym poster: d48d1c37c03ee0f9594eff8e8d666d7b

[ClarkGable]

Er det skalaer for samtalepartnere? Anonym poster: d48d1c37c03ee0f9594eff8e8d666d7b

Det er jeg ikke sikker på. Men det er skalaer for seksualpartnere. Darwins evolosjonsteori har vært med å skapt trygghet for det. Vi kan tolke ting forskjellig. Hvorfor tror du menn tar kontakt med jenter? AnonymDiskusjon..

[Kea]

Dette høres sikkert helt merkelig ut.

 

Jeg var på konsert i Bergen i går, og det var helt sykt bra. Jeg elsket hvert sekund. Etterpå var jeg helt hyper og i syvende himmel.

 

I dag er jeg hjemme igjen og deprimert. Jeg har en følelse av å være tom, på en måte. Som om det er noe som mangler. Jeg føler også at livet ikke betyr noe. Jeg føler at jeg burde gjøre noe med meg selv før den lille tiden jeg har igjen løper ut. Jeg har til og med vært en smule suicidal i dag. Jeg skjønner ikke hvorfor, jeg var ikke slik for noen dager siden.

Endret 20. juli 2013 av Therawyn