Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Amonephis]

Hei jeg har Depresjon, angst og paranoia er ufør pga dette

I dag møtte jeg foreldrene mine, og de slengte dritt som vanlig.

Hva skall man gjøre når de sier du jobber ikke pga at du er lat og ikke vill, du er ubrukelig.

 

Faens liv.

[TityBoi]

Hva du skal gjøre? Si du ikke gidder å ha kontakt med dem før de greier å oppføre seg?

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Ødela mobilen min. FFS.

[AnonymDiskusjon]

Jævla forbanna drittangst. Min bror og hans nye kjæreste kom hjem i går kveld, men jeg klarte ikke hilse. I stedet satte jeg meg bak dataskjermen med stengt dør, med headsetet på full lyd og spilte til "faren" var over og jeg kunne stupe rett til sengs. Det gjorde selvfølgelig situasjonen i dag tidlig en smule pinlig. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

[AnonymDiskusjon]

Jævla forbanna drittangst. Min bror og hans nye kjæreste kom hjem i går kveld, men jeg klarte ikke hilse. I stedet satte jeg meg bak dataskjermen med stengt dør, med headsetet på full lyd og spilte til "faren" var over og jeg kunne stupe rett til sengs. Det gjorde selvfølgelig situasjonen i dag tidlig en smule pinlig. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

 

Det er da ingen ting å være deprimert for? Livet mitt er slik, men jeg har mine gode dager hvor jeg klarer å være ¨The man¨ og hilse først...

 

Så step it up pal.... Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

[AnonymDiskusjon]

Det er da ingen ting å være deprimert for? Livet mitt er slik, men jeg har mine gode dager hvor jeg klarer å være ¨The man¨ og hilse først...

 

Så step it up pal.... Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

Jeg syns absolutt det er noe å være deprimert for. Angsten gjør at jeg alltid skaper et elendig førsteinntrykk når jeg møter nye mennesker. Jeg skulle ønske jeg kunne hilse, smile, kanskje slå av en liten innledende prat. I stedet ender det med en slapt håndtrykk uten en mine.

 

Hadde nok vært lettere å akseptere det dersom jeg hadde vært åpen om angsten til familien, men sånt snakker vi ikke om i vår familie, selv om de selvfølgelig vet at jeg ikke er komfortabel i slike situasjoner. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

[AnonymDiskusjon]

Jeg syns absolutt det er noe å være deprimert for. Angsten gjør at jeg alltid skaper et elendig førsteinntrykk når jeg møter nye mennesker. Jeg skulle ønske jeg kunne hilse, smile, kanskje slå av en liten innledende prat. I stedet ender det med en slapt håndtrykk uten en mine.

 

Hadde nok vært lettere å akseptere det dersom jeg hadde vært åpen om angsten til familien, men sånt snakker vi ikke om i vår familie, selv om de selvfølgelig vet at jeg ikke er komfortabel i slike situasjoner. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier her. Men du vil forandre deg med tiden, forhåpentligvis! Du kan telle ¨vennene¨ mine på en hånd. Men jeg fortviler ikke! Jeg skal studere til høsten, og tenker at jeg vil treffe noen, eller kanskje bare en person som jeg kan snakke med på skolen og på fritiden!

 

Det er bare å øve seg, og gi litt faen. Hva er det værste som kan skje? Du dør ikke, ingen dør om du gir det et forsøk. Hvis du virkelig sliter, så kan du sjekke ut denne boken her: http://www.angst.im/

 

Jeg skal selv begynne å lese den snart!

Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

[AnonymDiskusjon]

Det er bare å øve seg, og gi litt faen. Hva er det værste som kan skje?

 

Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

Hehe! Om du virkelig har angst selv så tror jeg du vet at "værste som kan skje" hjelper svært lite. Men takk for tilbakemelding uansett og tips om bok, skal undersøke litt om den. Har tenkt til å spørre fastlegen om resept på medisin mot den verste angsten, så kanskje skal vurdere å be om en henvisning til psykolog samtidig.

 

Angående studier kan jeg si følgende. Jeg har studerer første året mitt nå (strak ferdig) og det hjalp ikke stort for meg, snarere tvert i mot. Har omtrent ikke snakket hele året. Anonym poster: 5bab32d4e26cb20576699f08303c9c84

[Sexylubb1]

Nå er det ikke slik at man automatisk får masse sosial kontakt fordi man studerer. Men det er lettere her enn i andre faser av livet, fordi man gjerne finner mange i samme situasjon som seg selv. Altså mennesker som ikke har venner men leter etter nye. Eller mennesker som har mange venner men vil ha fler. Eller venner som kommer fra samme bakgrunn som noen av oss andre, vi som ikke hadde veldig mange eller noen venner på VGS og som trenger en ny start.

 

Men, man må fortsatt som oftest ta grep for å møte og få kontakt med andre. De fleste er nok ikke så interessante at de blir dratt med på alt av sosiale happenings og får venner i hopetall uten å måtte legge ned noe innsats selv i det hele tatt.

 

Nå skal det sies at jeg selv og har studert i flere år uten å få venner eller kjente i forbindelse av studiene. Men det er fordi jeg ikke har prøvd eller deltatt.

[TityBoi]

Nå har jeg utsatt meg for muligheter for ran og vold to netter på rad uten resultat. 2 forskjellige utesteder i edru tilstand. Får ikke kontakt utover "hei". Alle blir borte/går til de som de er der med. Anser det som fiasko. Det skal sies at det ikke var mange ganger jeg prøvde. Men det var optimale forhold når jeg prøvde. Jeg hadde kledd meg pent og lagt brillene i bilen. HELVETTE!!!

[AnonymDiskusjon]

Nå har jeg utsatt meg for muligheter for ran og vold to netter på rad uten resultat. 2 forskjellige utesteder i edru tilstand. Får ikke kontakt utover "hei". Alle blir borte/går til de som de er der med. Anser det som fiasko. Det skal sies at det ikke var mange ganger jeg prøvde. Men det var optimale forhold når jeg prøvde. Jeg hadde kledd meg pent og lagt brillene i bilen. HELVETTE!!!

Kommer selv fra en lukket fest, med nok drikke fikk jeg masse "kontakt", men er sikker på at ingen la merke til at jeg dro. Hva skal man snakke med ukjente om ut over jobb og lignende?

 

Tror ei prøvde seg litt, men trekker meg glatt unna om kontakten blir for interessert, for jeg er tross alt ikke interessert i så mye,,,

 

Anser det som en fjasko jeg også, hjelper ikke nevneverdig å prate med folk om man egentlig driter i alle andre. Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

[Amonephis]

Jeg har vert isolert stort sett siden barne skolen, er 35 år nå.

Kan si at jeg mangler "sosiale kunnskaper/ferdigheter" klarer ikke holde en samtale gående i mer en et par minutter og det blir ganske ofte det samme temaet som går igjen, det er så utrolig frustrerende å sitte der med et blankt hodet og lete etter ord og ting å snakke om.

 

Har ingen venner eller bekjente de eneste jeg prater med er terapauten som jeg må slutte hos snart pga at jeg har vert der lenge og foreldrene mine som bare slenger drit, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder å eksistere.

[Klossmajoren]

Jeg har vert isolert stort sett siden barne skolen, er 35 år nå.

Kan si at jeg mangler "sosiale kunnskaper/ferdigheter" klarer ikke holde en samtale gående i mer en et par minutter og det blir ganske ofte det samme temaet som går igjen, det er så utrolig frustrerende å sitte der med et blankt hodet og lete etter ord og ting å snakke om.

 

Har ingen venner eller bekjente de eneste jeg prater med er terapauten som jeg må slutte hos snart pga at jeg har vert der lenge og foreldrene mine som bare slenger drit, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder å eksistere.

 

Hvis du ikke er god til å holde en samtale med noen i lengre enn noe minutter, så får du heller gjøre ting sammen med andre. Trengs ikke mer enn 1-2 min for å spørre noen om de vil være med å kaste en ball til hverandre eller noe liknende i parken!

 

Også, hvis du har noen hobbyer, så får du prøve å oppsøke mennesker med noen av de samme interessene som du har! Da burde samtaler gå av seg selv hvis dere har noe til felles!

[lineah]

Jeg har vert isolert stort sett siden barne skolen, er 35 år nå.

Kan si at jeg mangler "sosiale kunnskaper/ferdigheter" klarer ikke holde en samtale gående i mer en et par minutter og det blir ganske ofte det samme temaet som går igjen, det er så utrolig frustrerende å sitte der med et blankt hodet og lete etter ord og ting å snakke om.

 

Har ingen venner eller bekjente de eneste jeg prater med er terapauten som jeg må slutte hos snart pga at jeg har vert der lenge og foreldrene mine som bare slenger drit, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder å eksistere.

 

Jeg er nesten like gammel som deg og skjønner hvordan du har det. Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene om å ha det slik. Har selv store sosiale problemer nettopp fordi jeg prater så lite. Tror dette mye kommer av at jeg har lite sosial trening. Har gått glipp av mye gjennom oppveksten. Men jeg har greid å få meg kjærest, noe jeg aldri trodde jeg skulle greie. Men sliter veldig med å være sosial ellers. Jeg skammer meg veldig over meg selv fordi jeg ikke er flink nok.

 

Håper du kommer du kommer over det. Og aldri gi opp. Mirakler har skjedd for meg og det kan det gjøre for deg også. Lykke til

[AnonymDiskusjon]

Vennene mine ler av at jeg er suicidal. Jeg tror det er like greit å bare drepe seg selv, så kan de le av meg resten av livet sitt...

 

Sayonara... Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Vennene mine ler av at jeg er suicidal.

 

Det er ikke mye til venner, du.

[AnonymDiskusjon]

Faen, jævla dumme liv. Jeg burde bare dø.. Anonym poster: ccd4ee8f185eaeef0fe4db13e8953fac

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hvorfor det?

[Klossmajoren]

.

Endret 11. juni 2013 av speedskater

[AnonymDiskusjon]

Jeg er nesten like gammel som deg og skjønner hvordan du har det. Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene om å ha det slik. Har selv store sosiale problemer nettopp fordi jeg prater så lite. Tror dette mye kommer av at jeg har lite sosial trening. Har gått glipp av mye gjennom oppveksten. Men jeg har greid å få meg kjærest, noe jeg aldri trodde jeg skulle greie. Men sliter veldig med å være sosial ellers. Jeg skammer meg veldig over meg selv fordi jeg ikke er flink nok.

 

Håper du kommer du kommer over det. Og aldri gi opp. Mirakler har skjedd for meg og det kan det gjøre for deg også. Lykke til

Hvordan klarte du å få kjæreste? hvordan kommer man egentlig i kontakt med andre mennesker nå man er helt, helt alene og har null selvtillit og selvbildet er på bunn? Jeg klarer ikke engang å se mennesker i øyene.. føler jeg konstant har lyst til å gråte når mennesker ser på meg. Føler situasjonen er håpløs. Er nå i 30 årene jeg også, føler jeg er helt fortapt. Anonym poster: 1b048dc57b8c332352043efe209f9e9e