Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[omnomnomnivore]

Har lest at det er voldsomt mye ensomhet blandt unge også. Så man er aldri alene om å være alene hvertfall.....

[AnonymDiskusjon]

Jenta jeg har vært avstandsforelsket i de siste 18 månedene viser seg å være løs. Hun har kun virket søt og uskyldig frem til nå, men nå som russetiden har begynt, hører jeg ekstreme rykter om hvor mange hun knullet i går. Hver dag. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Poor Leno]

Ikke ta rykter for god fisk. Det er langt fra sikkert at det er noe hold i det.

Har du en plan for hvordan du kan få noe mer ut av forelskelsen?

[AnonymDiskusjon]

Ikke ta rykter for god fisk. Det er langt fra sikkert at det er noe hold i det.

Har du en plan for hvordan du kan få noe mer ut av forelskelsen?

 

Jeg er forfatteren av innlegget under. Så det er helt sikkert noe hold i det.

 

Det er russedåp. Jeg sitter i bagasjerommet på en russebil og spiser grillmat med en venn. I framsetet observerer jeg ei jente og en gutt som kliner og tar av seg klær. Det er ikke lett å identifisere noen av dem. Etter at jeg har sett på et par minutters tid, spør jeg vennen min hvem som er der framme. Samtidig som han svarer, ser jeg ansiktet til jenta. Jeg har vært forelska i henne i ett år.

Fantastisk start på russetida. Jeg aner ikke hvordan jeg skal holde motet oppe i to uker til. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

 

Der i det hele tatt ikke planen min å få noe mer ut av forelskelsen. Jeg leter etter måter å drepe den på. Her vil jeg virkelig være takknemlig for tips. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Finn på noe annet å gjøre som opptar tiden din. Hele tiden.

[AnonymDiskusjon]

Finn på noe annet å gjøre som opptar tiden din. Hele tiden.

 

Ja, det lindrer smertene. Enkelte dataspill fungerer for eksempel ganske bra. Da klarer jeg å glemme hvem jeg er en liten stund. Men det føles ikke bedre etterpå. Jeg er ute etter litt mer varige løsninger. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Rescue me]

Ja, det lindrer smertene. Enkelte dataspill fungerer for eksempel ganske bra. Da klarer jeg å glemme hvem jeg er en liten stund. Men det føles ikke bedre etterpå. Jeg er ute etter litt mer varige løsninger. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

Finne en ny jente. Tror det er den beste måten å glemme henne .

 

Men ja, kjenner til situasjonen da jeg har vært i lignende, men greide også en gang å ta feil da det var to jenter som begge hadde samme uvanlige navn, og jeg da trodde det var samme person.

Endret 13. mai 2013 av Kun10kr

[AnonymDiskusjon]

Finne en ny jente. Tror det er den beste måten å glemme henne .

 

Da havner jeg ubønnhørlig i samme situasjon igjen. Det kan ende både mer og mindre brutalt enn det gjorde denne gangen, men det kommer til å skje. Det er bare et spørsmål om tid. Jeg må lære av feilene fra fortiden for å komme ut av sirkelen. Jeg må være mye bedre rustet og forberedt før jeg lar meg forelske igjen. Jeg er forfatteren av innlegget i spoiler.

 

 

 

Jeg setter livet mitt på vent i en stund for å spare penger til å fikse trynet mitt. Det er den eneste løsningen, har jeg funnet ut. Det er deilig å ha bestemt meg og lagt en plan som kan gjøre fremtiden bedre. Anonym poster: f18baac0e777456637f138b9426acbc1

 

 

 

Men ja, kjenner til situasjonen da jeg har vært i lignende, men greide også en gang å ta feil da det var to jenter som begge hadde samme uvanlige navn, og jeg da trodde det var samme person.

 

Jeg er mindre heldig. Dessverre.

 

Det hjelper å skrive her. Da gjør jeg tankene mine til mer enn bare tanker. Etter at jeg har skrevet noe her, blir det enklere å faktisk tro på det.

 

Hun er jævla billig; hun er et forbanna ludder. Det er helt absurd at jeg skal være opptatt av hva hun tenker om meg. Hver dag knuller hun rundt som om hun skulle dø i morgen, og jeg lar meg bli såret av det. Det må slutte. Nå. Hun skal glemmes, aldri tenkes på mer, ansiktet hennes skal slettes fra netthinnen min, og jeg skal aldri møte blikket hennes mer. Jeg har kommet over sterke forelskelser før. Selv om personen du er forelsket i er det eneste som betyr noe akkurat når du er i ilden, vet jeg at det finnes en fremtid hvor jeg kan se på ansiktet hennes og nesten ikke bli påvirket når jeg gjør det. Jeg ville bare at den tiden skal komme litt raskere.

 

Til alle andre som skriver i denne tråden, vil jeg at dere skal vite at jeg leser innleggene deres selv om jeg ikke nødvendigvis skriver noe tilbake. Dere blir lest, og jeg føler sympati med dere. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Klossmajoren]

Da havner jeg ubønnhørlig i samme situasjon igjen. Det kan ende både mer og mindre brutalt enn det gjorde denne gangen, men det kommer til å skje. Det er bare et spørsmål om tid. Jeg må lære av feilene fra fortiden for å komme ut av sirkelen. Jeg må være mye bedre rustet og forberedt før jeg lar meg forelske igjen. Jeg er forfatteren av innlegget i spoiler.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er mindre heldig. Dessverre.

 

Det hjelper å skrive her. Da gjør jeg tankene mine til mer enn bare tanker. Etter at jeg har skrevet noe her, blir det enklere å faktisk tro på det.

 

Hun er jævla billig; hun er et forbanna ludder. Det er helt absurd at jeg skal være opptatt av hva hun tenker om meg. Hver dag knuller hun rundt som om hun skulle dø i morgen, og jeg lar meg bli såret av det. Det må slutte. Nå. Hun skal glemmes, aldri tenkes på mer, ansiktet hennes skal slettes fra netthinnen min, og jeg skal aldri møte blikket hennes mer. Jeg har kommet over sterke forelskelser før. Selv om personen du er forelsket i er det eneste som betyr noe akkurat når du er i ilden, vet jeg at det finnes en fremtid hvor jeg kan se på ansiktet hennes og nesten ikke bli påvirket når jeg gjør det. Jeg ville bare at den tiden skal komme litt raskere.

 

Til alle andre som skriver i denne tråden, vil jeg at dere skal vite at jeg leser innleggene deres selv om jeg ikke nødvendigvis skriver noe tilbake. Dere blir lest, og jeg føler sympati med dere. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

 

amen

[Laserbeam]

Er utrolig sliten. Var på en ganske lang campingtur, fra Onsdag til Søndag. Klarte å glømme laptop adapteren hjemme, så jeg hadde kun mobilen hvis jeg måtte trekke meg tilbake. Valgte da å presse meg selv til å være sosial, endte opp med at jeg var sosial nesten hele tiden. Jeg trakk meg mer og mer tilbake etterhvert, og var til slutt aleine en halvtime om gangen, sånn cirka. Jeg veit ikke om det var verdt det, da jeg har sovet tilsammen 2 timer i natt. Ligget og grublet. Jeg veit ikke om familien forventer at jeg er like sosial neste gang, og om de kommer til å bekymre seg hvis jeg trekker meg tilbake og blir aleine noen timer. I dag har jeg bare ligget i senga, da jeg ikke har vært i form (psykisk), vært helt utslitt, og droppa treninga idag, angrer litt på at jeg droppa treninga.

 

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å også droppe å dra på støttegruppa idag, men ombestemte meg 5 minutter før den starta, jeg dro allikevel. Det var deilig å komme seg litt ut, selv om jeg var (er fortsatt) utslitt.

 

Nå begynner skepsisen og angsten bygge seg litt opp igjen, da jeg er redd for at hvis jeg presser meg mer like langt, så kommer jeg kanskje til å få et angstanfall.

 

Da jeg var på campingtur, så drakk jeg også masse energidrikker, 2x350ml bokser, for å ikke bli utslitt der og da. Ulempen med det, var at jeg sov 12-14 timer neste dag, og jeg fortsatte med det samme; være sosial, trekke meg tilbake i en halvtime, være sosial, drikke energidrikk, være sosial, drikke brus (pga serotonin), være sosial osv.

 

Jeg presser meg og presser meg, men er redd for å gå på en real smell, som jeg har gjort før da jeg har presset meg selv for mye.

 

I dag ble jeg tilbudt om å bli med på et kjøpesenter, men takket nei til tilbudet, jeg ble også tilbudt hjelp med å rydde og vaske leiligheten (bor i et døgnbemannet leilighetskompleks), takket også nei til dette.

 

Jeg har prøvd å sove litt, men har endt opp med å se på Stargate Atlantis på Netflix istedet. Sett litt på det, lagt meg nedpå, har ikke fått sove, og sett på det igjen. Jeg har virkelig ikke ønsket noe sosial kontakt idag, selv om jeg veit det er bra for meg hvis jeg har en dårlig dag (bra for meg ellers også).

 

Har også spilt litt med en kamerat, vi snakket sammen over Mumble, men det var mange flere i den kanalen vi snakket i. Han skjønte at jeg sleit litt, da han skrev til meg på Skype, om vi skulle bytte kanal, vi gjorde så dette. Holdt ut i 2 timer før jeg ble sliten igjen. Jeg har spilt med han (og med en annen kamerat) over lengre tid en 2 timer, før jeg måtte ha tatt pause. Og det har endt ofte med at de har tatt pause før meg.

[AnonymDiskusjon]

 

Er utrolig sliten. Var på en ganske lang campingtur, fra Onsdag til Søndag. Klarte å glømme laptop adapteren hjemme, så jeg hadde kun mobilen hvis jeg måtte trekke meg tilbake. Valgte da å presse meg selv til å være sosial, endte opp med at jeg var sosial nesten hele tiden. Jeg trakk meg mer og mer tilbake etterhvert, og var til slutt aleine en halvtime om gangen, sånn cirka. Jeg veit ikke om det var verdt det, da jeg har sovet tilsammen 2 timer i natt. Ligget og grublet. Jeg veit ikke om familien forventer at jeg er like sosial neste gang, og om de kommer til å bekymre seg hvis jeg trekker meg tilbake og blir aleine noen timer. I dag har jeg bare ligget i senga, da jeg ikke har vært i form (psykisk), vært helt utslitt, og droppa treninga idag, angrer litt på at jeg droppa treninga.

 

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å også droppe å dra på støttegruppa idag, men ombestemte meg 5 minutter før den starta, jeg dro allikevel. Det var deilig å komme seg litt ut, selv om jeg var (er fortsatt) utslitt.

 

Nå begynner skepsisen og angsten bygge seg litt opp igjen, da jeg er redd for at hvis jeg presser meg mer like langt, så kommer jeg kanskje til å få et angstanfall.

 

Da jeg var på campingtur, så drakk jeg også masse energidrikker, 2x350ml bokser, for å ikke bli utslitt der og da. Ulempen med det, var at jeg sov 12-14 timer neste dag, og jeg fortsatte med det samme; være sosial, trekke meg tilbake i en halvtime, være sosial, drikke energidrikk, være sosial, drikke brus (pga serotonin), være sosial osv.

 

Jeg presser meg og presser meg, men er redd for å gå på en real smell, som jeg har gjort før da jeg har presset meg selv for mye.

 

I dag ble jeg tilbudt om å bli med på et kjøpesenter, men takket nei til tilbudet, jeg ble også tilbudt hjelp med å rydde og vaske leiligheten (bor i et døgnbemannet leilighetskompleks), takket også nei til dette.

 

Jeg har prøvd å sove litt, men har endt opp med å se på Stargate Atlantis på Netflix istedet. Sett litt på det, lagt meg nedpå, har ikke fått sove, og sett på det igjen. Jeg har virkelig ikke ønsket noe sosial kontakt idag, selv om jeg veit det er bra for meg hvis jeg har en dårlig dag (bra for meg ellers også).

 

Har også spilt litt med en kamerat, vi snakket sammen over Mumble, men det var mange flere i den kanalen vi snakket i. Han skjønte at jeg sleit litt, da han skrev til meg på Skype, om vi skulle bytte kanal, vi gjorde så dette. Holdt ut i 2 timer før jeg ble sliten igjen. Jeg har spilt med han (og med en annen kamerat) over lengre tid en 2 timer, før jeg måtte ha tatt pause. Og det har endt ofte med at de har tatt pause før meg.

 

 

Jeg kjenner meg igjen i symptomene du beskriver, selv om det ikke er like utpreget i mitt tilfelle. En skoledag er egentlig nok sosial kontakt for meg på én dag. Hvis det skal fortsette utover det, hender det at jeg blir sliten og må lade opp krefter den neste dagen. Noen ganger tidligere i livet har jeg vært med på hytteturer med ungdommer som har vart i hele helger. Hvis vi dro på fredag, ble jeg utslitt, nedfor og veldig lite omgjengelig på søndag.

 

Det er fortsatt gutten som er forelska i den horete jenta som skriver. Jeg har funnet ut at det å runke to ganger rett etter hverandre hjelper litt til å tømme tankene. Det blir lettere å holde inntrengerfantasiene i sjakk. Den verste kniveggen blir slipt bort. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Klossmajoren]

 

 

 

 

Jeg kjenner meg igjen i symptomene du beskriver, selv om det ikke er like utpreget i mitt tilfelle. En skoledag er egentlig nok sosial kontakt for meg på én dag. Hvis det skal fortsette utover det, hender det at jeg blir sliten og må lade opp krefter den neste dagen. Noen ganger tidligere i livet har jeg vært med på hytteturer med ungdommer som har vart i hele helger. Hvis vi dro på fredag, ble jeg utslitt, nedfor og veldig lite omgjengelig på søndag.

 

Det er fortsatt gutten som er forelska i den horete jenta som skriver. Jeg har funnet ut at det å runke to ganger rett etter hverandre hjelper litt til å tømme tankene. Det blir lettere å holde inntrengerfantasiene i sjakk. Den verste kniveggen blir slipt bort. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

 

og du sier du er ute å ferier russetiden...?

[AnonymDiskusjon]

og du sier du er ute å ferier russetiden...?

 

Jeg er registrert som russ. Men feiringen min ble avlyst under dåpen, som du kan lese tidligere. Jeg har overhodet ingen motivasjon for å dra ut. Jeg kan ikke fordra

• Musikk som er for høy til at man kan snakke med normalt volum.
  
• Store, upersonlige fester med hundrevis av folk
  
• Fester der temaet, selve hovedaktiviteten, er å drikke seg full
  
• Å sjekke opp jenter som jeg egentlig ikke bryr meg om
  

og når jeg i tillegg må gå i konstant frykt for å observere forelskelsen min mens hun knuller tre stykker i bagasjerommet på en russebil, skal det ekstra gode grunner til før jeg beveger meg ut. Nå prøver jeg bare å komme meg gjennom de siste dagene uten å ta mer skade. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Klossmajoren]

Jeg er registrert som russ. Men feiringen min ble avlyst under dåpen, som du kan lese tidligere. Jeg har overhodet ingen motivasjon for å dra ut. Jeg kan ikke fordra

• Musikk som er for høy til at man kan snakke med normalt volum.
  
• Store, upersonlige fester med hundrevis av folk
  
• Fester der temaet, selve hovedaktiviteten, er å drikke seg full
  
• Å sjekke opp jenter som jeg egentlig ikke bryr meg om
  

og når jeg i tillegg må gå i konstant frykt for å observere forelskelsen min mens hun knuller tre stykker i bagasjerommet på en russebil, skal det ekstra gode grunner til før jeg beveger meg ut. Nå prøver jeg bare å komme meg gjennom de siste dagene uten å ta mer skade. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

 

Vi er litt i samme båt (er russ selv), bare jeg greide å komme meg videre for 2 mnd siden ca. Men gjør fortsatt ingen ting som har med festing eller det sosiale å gjøre...

[AnonymDiskusjon]

Vi er litt i samme båt (er russ selv), bare jeg greide å komme meg videre for 2 mnd siden ca. Men gjør fortsatt ingen ting som har med festing eller det sosiale å gjøre...

 

Ja, jeg har tatt meg friheten å lese en del av innleggene dine. Vi ligner litt, bare at mine problemer først og fremst ligger med jenter. Vennene mine kan være litt forræderske og upålitelige fra tid til annen, men de gjør stort sett nytten sin. Jeg skulle fortsatt likt å møte deg.

 

 

Jeg arresterte nettopp meg selv i å la tankene flyte igjen mens jeg så på TV. Hun kom seg dypt inn i hodet mitt før jeg oppdaget det. Det er helt vanvittig at underbevisstheten min brygger optimistiske fantasier om henne. Det eneste hun har gitt meg er søte blikk ogtil sammen to komplimenter. Andre gutter får trykke staken sin langt opp i hullene hennes. Likevel sniker det seg inn en absurd, sinnsyk vrangforestiling om at det egentlig er meg hun er ute etter. Jeg blir flau av meg selv.

 

Akkurat dette er grunnen til at det hjelper å skrive. Det avsnittet jeg skrev ovenfor har ligget i tankene mine en stund, men det har vært litt diffust og halvhjertet inntil nå. Nå som jeg faktisk har skrevet det ned, blir det mye mer håndfast, konkret og troverdig for meg selv. For alle andre som sliter med problemer som ligner på mitt, anbefaler jeg denne terapimetoden. Jeg har vært hos psykiater i til sammen 18 måneder i løpet av livet mitt, og de 18 månedene var ikke på langt nær like effektive som de 10 siste innleggene mine. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

[Realzi]

Hva som er så utrolig er at ingen ser forskjellen mellom en person som har problemer og en som ikke har det.

 

Visst noen endelig legger merke til det spør de personen om de har det bra? , denne personen vil mest sannsyneligvis lyve og lage en spøk av det.

 

Personen som har spurt vil da glemme problemet til denne personen,

og personen som har problemer vil ende opp og ta livet sitt 1 år senere.

[Klossmajoren]

Ja, jeg har tatt meg friheten å lese en del av innleggene dine. Vi ligner litt, bare at mine problemer først og fremst ligger med jenter. Vennene mine kan være litt forræderske og upålitelige fra tid til annen, men de gjør stort sett nytten sin. Jeg skulle fortsatt likt å møte deg. Jeg arresterte nettopp meg selv i å la tankene flyte igjen mens jeg så på TV. Hun kom seg dypt inn i hodet mitt før jeg oppdaget det. Det er helt vanvittig at underbevisstheten min brygger optimistiske fantasier om henne. Det eneste hun har gitt meg er søte blikk ogtil sammen to komplimenter. Andre gutter får trykke staken sin langt opp i hullene hennes. Likevel sniker det seg inn en absurd, sinnsyk vrangforestiling om at det egentlig er meg hun er ute etter. Jeg blir flau av meg selv. Akkurat dette er grunnen til at det hjelper å skrive. Det avsnittet jeg skrev ovenfor har ligget i tankene mine en stund, men det har vært litt diffust og halvhjertet inntil nå. Nå som jeg faktisk har skrevet det ned, blir det mye mer håndfast, konkret og troverdig for meg selv. For alle andre som sliter med problemer som ligner på mitt, anbefaler jeg denne terapimetoden. Jeg har vært hos psykiater i til sammen 18 måneder i løpet av livet mitt, og de 18 månedene var ikke på langt nær like effektive som de 10 siste innleggene mine. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

 

Jeg har store probleme med jenter selv Vi er ikke alene om det, men jeg har egentlig gitt opp dette med jener (ja, det er ganske idiotisk å si) jeg har ikke gitt opp for alltid, en gang så treffer jeg sikkert en som er hyggelig. Og jeg vil bare si at vi er i veldig lik situajson (eller jeg var i en nesten helt identisk situasjon for litt tilbake som jeg sa litt om noen inlegg tilbake) Var også betatt av denne jenten, men etterhvert virket hun mer og mer ¨slutty¨ etterhvert som måndene gikk, og en gang i en time, sa hun at hun hadde fått melding på face om at gutter hadde spørt om hun ville gi dem handjob. Etter det gikk det bare lengre og lengre, hun virket mer og mer løs en noen gang. Nå skal det jo sies at jeg aldri så hun ha seg med noen, eller liknende. For metoden min var å unngå henne så mye som mulig, driver også med litt musikk på laptopen, så brukte det til å få ut følelser og slikt, også gjennom tegning. Så gikk ting over etterhvert. Men ble en del besøk hos psykologen. Over en god periode.

Ville vært kult å møte deg og, er fint når man møter mennesker som har noe til felles! Veldig enkelt å snakke om ting da.

[Danek]

Hva som er så utrolig er at ingen ser forskjellen mellom en person som har problemer og en som ikke har det.

 

Visst noen endelig legger merke til det spør de personen om de har det bra? , denne personen vil mest sannsyneligvis lyve og lage en spøk av det.

 

Personen som har spurt vil da glemme problemet til denne personen,

og personen som har problemer vil ende opp og ta livet sitt 1 år senere.

 

Man kan ikke lese tanker heller, da. Det beste man kan gjøre er å probere i ny og ne. Får man et positivt svar så må man jo bare ta det positivt. Hvis man har problemer er det jo viktig å snakke ut om det, ellers kan ingen hjelpe deg.

[Realzi]

Man kan ikke lese tanker heller, da. Det beste man kan gjøre er å probere i ny og ne. Får man et positivt svar så må man jo bare ta det positivt. Hvis man har problemer er det jo viktig å snakke ut om det, ellers kan ingen hjelpe deg.

Jo men de fleste som tar livet sitt virker som helt greie karer uten noe problem, så man må vel ta litt i og få ting ut av folk. Men man må selv si ifra det er sant.

[lineah]

Er ny på forumet. Slenger meg på denne tråden. Det er deprimerende å være deppa ja. Det er jo umulig å se noen løsninger når man er langt nede. Det verste er vel den sterke ensomheten. Sitter å drikker øl alene i mørket. Orker ikke dra opp persiennene. Men nå er det snart 17 mai og folket kan avsløre meg!, jeg vil ikke at noen skal se på meg hvor langt nede jeg er. Så hvordan holder dere maska på den jævla glade dagen som skal feires med smilende fjes og glade flagg oppi luften. Hvordan holder dere maska?