Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[omnomnomnivore]

Det er hvertfall betryggende å vite at om alt det verste skulle slå til, så har man mulighet til å sjekke ut permanent...

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg er bare tom.

[ugromp77]

Tror ikke helt det der er noe for meg, men takk for forslag uansett.

 

Satser heller på å finne ei jente som ikke tar på vei over at jeg bruker litt tid på å bli trygg på henne (eller meg da, sammen med henne). Anonym poster: d48d1c37c03ee0f9594eff8e8d666d7b

 

hm. grunnen til at jeg skrev er alle poistene du legger ut ikke bare om en eller annen dame. du spør om hjelp, hvga andre tenker om deg osv. Så hvorfor er det ikke noe for deg, fordi du ikke tør og faktisk finne ut hvordan du fungerer som menneske? Det er akkurat dette som er feil med mennesker i dag. Her har dere et sted dere kan tømme driten over på hverandre for og føle dere bedre. Poenget er at det blir ALDRI bedre på den måten! Det er bare og spre pesten videre.

[omnomnomnivore]

Jeg er bare tom.

 

Sjokk. Bunnløs tristhet. Sinne. Tomhet. Sjalusi. Går rundt og rundt for meg om dagen. Klarer ikke å spise heller. Så da kommer det jo noe positivt ut av det...

[Andzel]

Å ikke spise er ikke neo positivt i det hele tatt, hvis du har lyst å gå ned i vekk så er det mange måltider med mindre menger best. Hvis du stopper å spise og starter å spise igjen så tar kroppen vare på alt den kan ettersom den veit ikke når neste måltid kommer.

 

Hva er din tomhet, du er ikke tom hvis du har sjalusi. Hvis det går rundt og rundt for deg har du tenkt å sette deg ned å prøve å skrive noe på et ark hva du tenker på der og da?

 

Prøv å legg deg i natt eller når du skal sove å tenk dette: "Jeg skal være bedre i morgen" gjør dette noen dager.

[TityBoi]

Er så utrolig lei av at helgene består av å være alene. Kommer litt utpå lørdagen så er det full kollaps og innser hvor dårlig livet mitt er. Kan bare glemme å sove blir våt av svette bare av å tenke på hvor elendig det går

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte denne posten , men jeg vil prøve å skrive noe likevell , bare for å prøve å få litt ut . Jeg er en 24 år gammel gutt , bor for øyeblikket hjemme hos foreldrenne mine noe jeg egnetlig skjemmest litt over , men det for så være . Grunnen til jeg i det heletatt skriver her er at jeg føler jeg har falt lavere en jeg noensinne har gjort . Jeg har alltid tenkt mye over ting , generelt sett tenkt veldig mye uansett sitvasjon , livredd for å ta feil valg , livredd for å dumme meg ut og livredd for alle sitvasjoner som setter meg utenfor min egen komfort sone . Din typiske lokale loaner som aldri kommer seg noen vei med noe . Min store lidenskap her i livet er data/spill og bil , som i en viss grad klarer å holde meg noenlunde opptatt å sinnet fritt fra tanker som jeg har hatt i kveld før jeg nå sitter her å skriver. Det var jo litt om meg , nå for å skrive om hva som plager meg

 

Kjærlighet ? hva skal man si jeg tror jeg hadde noe pågang for mange herrens år siden med en fantastisk jente , jeg elsket henne , personligheten hennes , hun var den vakreste skapningen på denne jord , hun var et lys i hverdagen min rett og slett en stor romatisk Klisjé ! men det går jo som det går , hun ble sammen med bestekompisen min , slo opp med ham og ble sammen med en utrolig grei kar som jeg etterhvert ble godt kjent me da jeg var "bestekompisen" til denne jenta som han var sammen med , de har nå vært sammen i 3 år . En hver normal ikke gal person hadde nok komt over denne jenta og komt seg videre etter 5 år , men ikke meg . Jeg tenker på henne hver bidige dag , hver gang jeg ser henne får jeg en varm følelse i hele kroppen , et ukontrolert smil om munnen samtidig som jeg får lyst å kollapse sammen. Jeg har prøvd i mange mange år å komme over henne , men får det ikke til uansett hva jeg prøver , å det river meg litt opp innvendi .Jeg har nok delvis skyld i dette selv da jeg nærmest hver helg sitter timesvis å hører på sanger som vi delt med hverandre på den tiden , bilder der vi er sammen til og med gamle facebook inlegg , så patetisk er jeg... Men på sett å vis finner jeg en form for trøst i det så jeg klarer ikke stoppe. Det som gjør det hele så vondt er det faktum at hun på et eller annet tidspunkt faktisk var forelsket i meg , men da jeg ikke tok initiativ vart det aldri noe forhold , hver kveld jeg ligger i sengen skulle jeg ønske jeg kunne gå tilbake å endre på valgene jeg tok den tiden der , hver bidige kveld !

 

Hjemme : Jeg har en mye eldre bror som og bor hjemme , han har ikke pratet til meg på snart 2 år , ikke et singla ord med untak av den gangen vi fløy i hverandre å slo hverandre til blods . Grunnen til at vi plutselig ble fiender er en så filleting at jeg ikke engang vil nevne det , men kan føye til at det hele startet med at han nektet å snakke til meg , selv om jeg prøvde gang på gang å be om unskyldning for denne "filletingen" . Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal få forklare det , men å bo under samme tak med din egen bror der det konstant er fiendtlig spenning mellom deg og han er rett og slett helt grusomt . Ganske ungårli så møter jeg jo ham i tider og utider inne i huset . vi ser vanligivis ikke på hverandre og holder kjeft . Selv så kjenner jeg på spenningen og det ekstreme hatet han har mot meg som veldig sårende og dette tærer på meg . Det som tærer på meg enda mer er at foreldrenne våres ikke bryr seg , eller de bryr seg helt sikkert men de later som ingenting er gærnt uansett , og ja jeg har tatt det opp med dem flere ganger hvor jeg får slengt i trynet at dette er noe vi må ordne opp i selv da vi er voksne mennesker . Hvordan i helsikke skal jeg få ordnet opp i det når han nekter å prate til meg !!!... AAAAH !! det er ikke noe jeg skulle ønske mer en å ordne opp i det hele å late som ingenting hadde skjedd , men i dette tilfelle er det brodern som er problemet da han nekter å prate med meg .

 

Sosialt liv ? Hvilket sosialt liv ? jeg har ikke mange venner lenger , jeg har kollegaer som jeg spøker mye med på jobb og slikt , men har ingen venner på privaten , så annet en firma fester og slikt så har jeg ikke mye kontakt med "venner" på fritiden min . Før var jeg i en stor krets , men ting går jo som det går , de får seg damer , flytter overalt i landet , kommer seg videre i livet og lander gode jobber . Jeg derimot sitter fast uten å komme meg noen vei . Nok engang en ganske vanlig historie som dere sikkert har hørt en million ganger i denne tråden .

 

Så her står jeg igjen , kastet bort alle sjangser jeg har hatt i livet . Sjangser har jeg hatt , jeg har faktisk blitt norgesmester 2 ganger i noe når jeg var 15 og 16 år , jeg velger å ikke nevne hva det gjelder da det blir for enkelt å finne ut hvem jeg er da. Men denne tingen som jeg ble norgesmester i kunne jeg blitt stor på om jeg hadde satset videre på , kunne faktisk blitt kjendis . Men som alt annet så ga jeg opp dette i tiden jeg ble 18 , det er lite jeg angrer mer på , men nå er det for sent . Det eneste jeg står igjen med som jeg er virkelig stolt over er bilen min , den har jeg lagt utallige timer i over flere år å er for øyeblikket det aller viktigeste i livet mitt , hvor patetisk er vel egentli ikke det ? Bilen min er det viktigeste jeg har i livet mitt? uff...

 

Det er vel alt jeg kommer på å skrive om nå , det har lettet litt på skuldrene bare å få skrive det ned kjenner jeg , så det er vel noe. I norsk på skolen var jeg såvidt over stryk nivå , så skrivefeil er det nok plenti av ! Hallflasken med whisky som jeg drakk like før jeg skrev dette har nok og påvirket skriveferdighetene noe . Om du har lest så langt må jeg uansett få takke for at du tok deg tid til å lese gjennom sytingen til en tilfeldig person som du ikke kjenner og nok aldri kommer til å kjenne noengang i livet dit , men uansett så er jeg takknemmelig. Anonym poster: c61fa0b5988309b67542a09ecf726171 Anonym poster: c61fa0b5988309b67542a09ecf726171

[AnonymDiskusjon]

Nok en gang hjemme fra en fest jeg egentlig ikke ville på, i en by jeg ikke hadde lyst til å feste i og ett alt for fancy utested

Møkka lei alt, morro i "ungdommen", men bare kjipt litt senere.

Lovet meg bort på akkurat samme opplegg neste helg også, gruer meg allerede... Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

[TityBoi]

Ahh hadde jeg ikke hatt familie hadde jeg sluppet unna for mange år siden. Helvetes søpleliv! Skal liksom være voksen også gråter jeg bare av å tenke. Sipper som en baby! Pleier å tenke at det sikkert blir bedre etterhvert. Men etter 14 år er det fortsatt helt elendig enda jeg har forandra nesten alt!! Fuuuuck

[FrihetensRegn]

Nok en gang hjemme fra en fest jeg egentlig ikke ville på, i en by jeg ikke hadde lyst til å feste i og ett alt for fancy utested

Møkka lei alt, morro i "ungdommen", men bare kjipt litt senere.

Lovet meg bort på akkurat samme opplegg neste helg også, gruer meg allerede... Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

 

Du kan jo si nei, men da er man jo ofte utelatt fra resten av gjenen. Det er dessverre slik her til lands, tenårene og tjueårene er går for det meste i festing, drikking, dataspill og grandiosa. Spesielt om vinteren, unntatt når vi drar på fjellet for å stå på ski og drikke enda mer. Det er ikke så annet å ta seg til. Der jeg vokste opp var det svært få idrettslag eller andre fasiliteter for ungdom. Hva skal man ta seg til? Noen flyttet ut, noen dopet seg, noen festet, noen satt foran PC skjermen. Det er svært tragisk at det å drikke seg full hver helg er den vanligste måten å bli kjent med folk på og det mange gleder seg mest til i uken ellers. Og det å dokumentere det på facebook senere er også prioritert, spesielt hvis det er noen som man føler er høyere oppe i den sosiale rangstigen, drit i vennene, de er ikke så viktige. Så blir man eldre, 30-40 år og har barn og fester mindre. Da er det hvilke andre giftede par som er viktig, spesielt de som har mye penger.

 

Ahh hadde jeg ikke hatt familie hadde jeg sluppet unna for mange år siden. Helvetes søpleliv! Skal liksom være voksen også gråter jeg bare av å tenke. Sipper som en baby! Pleier å tenke at det sikkert blir bedre etterhvert. Men etter 14 år er det fortsatt helt elendig enda jeg har forandra nesten alt!! Fuuuuck

 

Flytt ut, gjerne til en annen by. Du trenger ikke være rundt familien hele tiden, av og til er det bedre å se til dem sjeldnere.

[AnonymDiskusjon]

Utrolig hvor mye en person kan ødelegge. En person man er glad i, og som man trodde var glad i en selv. Og hvor lenge det skal gjøre vondt etterpå.

 

Utrolig at man bryr seg om dette. Hvorfor gi en person som ikke fortjener din tid, nettopp din tid?

 

 

 

 

 

Faen ta dæ. Anonym poster: f723476f3b85ab45561e518de14fe16f

[omnomnomnivore]

Hva er din tomhet, du er ikke tom hvis du har sjalusi. Hvis det går rundt og rundt for deg har du tenkt å sette deg ned å prøve å skrive noe på et ark hva du tenker på der og da?

 

Prøv å legg deg i natt eller når du skal sove å tenk dette: "Jeg skal være bedre i morgen" gjør dette noen dager.

 

Det går liksom rundt i ring. Et øyeblikk er jeg den ene måten, det neste den andre måten. Mens jeg griner og trygler samboeren, som jeg elsker over alt på jord, om ikke å forlate meg. Hun er selv dritdeprimert, snakker mye om å dø osv. Jeg fikk tom. panikkangst av alt dette. Hadde aldri i verden ventet det. Jeg visste vi hadde problemer, men tenkte at det var omstendighetene pga. alt stresset hun har på skole og ikke har noen jobb eller inntekt. Jeg vet at hun elsker meg, men av en eller annen grunn ser hun nå på meg som symptomet på alt som er galt i livet hennes. Jeg vet ikke hva som skjer inne i hodet hennes... hun sier hun bare vil være alene... uten meg... uten noen... ingen venner, familie, ingenting... som er utrolig merkelig fordi hun vanligvis er så sterkt knyttet både til meg og familien. Vi har vært kjærester i tolv år og gift i åtte. Jeg skjønner jo at hun har det vanskelig om dagen, men jeg har ikke historisk sett hatt verdens sterkeste psyke selv. Har vært igjennom mye dritt, både selv og de rundt meg. Hvis det som ikke dreper deg gjør deg sterkere så kommer jeg til å bli supermann...

[omnomnomnivore]

Utrolig hvor mye en person kan ødelegge. En person man er glad i, og som man trodde var glad i en selv. Og hvor lenge det skal gjøre vondt etterpå.

 

Utrolig at man bryr seg om dette. Hvorfor gi en person som ikke fortjener din tid, nettopp din tid?

 

Faen ta dæ.

 

I know exactly how you feel...

[omnomnomnivore]

Er så utrolig lei av at helgene består av å være alene. Kommer litt utpå lørdagen så er det full kollaps og innser hvor dårlig livet mitt er. Kan bare glemme å sove blir våt av svette bare av å tenke på hvor elendig det går

 

Men du er aktiv på ukedagene? I skole eller jobb?

 

Ahh hadde jeg ikke hatt familie hadde jeg sluppet unna for mange år siden. Helvetes søpleliv! Skal liksom være voksen også gråter jeg bare av å tenke. Sipper som en baby! Pleier å tenke at det sikkert blir bedre etterhvert. Men etter 14 år er det fortsatt helt elendig enda jeg har forandra nesten alt!! Fuuuuck

 

Hvor gammel er du nå? Er det fjorten år siden du 'forandret alt'?

[Klossmajoren]

Nok en gang hjemme fra en fest jeg egentlig ikke ville på, i en by jeg ikke hadde lyst til å feste i og ett alt for fancy utested

Møkka lei alt, morro i "ungdommen", men bare kjipt litt senere.

Lovet meg bort på akkurat samme opplegg neste helg også, gruer meg allerede... Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

 

 

AHHHHH, hvorfor drar du dit hvis du ikke vil??

[TityBoi]

 

 

Men du er aktiv på ukedagene? I skole eller jobb?

 

Ja er jobb, hater jobben

 

Hvor gammel er du nå? Er det fjorten år siden du 'forandret alt'?

er 22. Var i starten av barneskolen jeg skjønte at ingen likte meg. Er ca 5 år siden jeg fikk fiksa det siste som kan fikses med meg for å øke sjansene mine i det sosiale liv.

[Klossmajoren]

er 22. Var i starten av barneskolen jeg skjønte at ingen likte meg. Er ca 5 år siden jeg fikk fiksa det siste som kan fikses med meg for å øke sjansene mine i det sosiale liv.

 

Har du angst for å være sammen med andre?

[TityBoi]

 

 

Har du angst for å være sammen med andre?

litt, men jeg har blitt bedre. Nå er mye av problemet at jeg ikke har noen å være sammen med ( vært sånn i ca 4 år ). De på jobben er stort sett minst 10 år eldre og etablert så blir ikke så mye der.

[Klossmajoren]

litt, men jeg har blitt bedre. Nå er mye av problemet at jeg ikke har noen å være sammen med ( vært sånn i ca 4 år ). De på jobben er stort sett minst 10 år eldre og etablert så blir ikke så mye der.

 

Da er visst vi i samme båt... Har alltid vært usosial hele livet. Sitter kun hjemme og drive med hobbyene mine... Men jeg fortviler ikke alikevel, jeg prøver heller å finne de små gledene som gjør med glad. Dette kan være alt fra småting, som å sole seg, bade eller kaste en tennisball mot en vegg. Hvordan ble det bedre? Dette med angsten? Prøver å finne en løsning som kanskje funker for meg (Hvis det finnes en)

Endret 12. mai 2013 av speedskater

[AnonymDiskusjon]

AHHHHH, hvorfor drar du dit hvis du ikke vil??

tja, si det.

prøver å si ja til det meste sosialt jeg kan, og hva ellers skal man finne på?

skal jeg ha mulighet til å komme meg litt ut av huset og treffe nye folk må man jo bli med på sånne ting, uavhengig av om man trives med det eller ikke.

kjedelig å ikke finne på noe i lengden også.

 

og trenger en evt. opptur om det blir bra, selvtilitten, spesiellt ovenfor damer er ikke-eksisterende. Sjansene er der, men tar de ikke. Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89