Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

sliter litt med å få med meg visse signaler i sosiale sammenhenger, men kan har ikke problemer med å forstå dem. føler meg litt "innelukket" mens jeg prater med folk, men når jeg tenker tilbake og analyserer samtaler, ser jeg ofte i etterkant ting som jeg kanskje ikke fikk med meg mens jeg deltok i samtalen.

føler også ofte at folk "hinter" ting til meg hele tiden, og noen ganger har jeg ingen problemer med å ta disse signalene, men vet ikke alltid hvordan jeg skal respondere.

så for meg, så ser det mest ut som sosial angst,som fører til at jeg stenger meg litt inne i sosiale sammenhanger.

har også lettere for å uttrykke meg skriftlig enn verbalt.

kan det være add?

 

Eg vil råde deg til å oppsøkje psykolog, og få diagnose og behandling der etter. :)

Lenke til kommentar

har fått henvisning til utredning, men i mellomtiden sitter jeg som et spørsmålstegn og lurer på hva i h.... som "feiler" meg.

har lest en del om forskjellige diagnoser på nettet, og kjenner meg igjen i en del av dem.

noen har som har asperger/autisme som har lyst å beskrive hvordan det utarter seg hos dere?

hva enn det er, så begrenser det meg en god del i hverdagen, og jeg er dritt lei av å sitte å lure.

Endret av Noob1234
Lenke til kommentar

har fått henvisning til utredning, men i mellomtiden sitter jeg som et spørsmålstegn og lurer på hva i h.... som "feiler" meg.

har lest en del om forskjellige diagnoser på nettet, og kjenner meg igjen i en del av dem.

noen har som har asperger/autisme som har lyst å beskrive hvordan det utarter seg hos dere?

hva enn det er, så begrenser det meg en god del i hverdagen, og jeg er dritt lei av å sitte å lure.

Jeg ville vært litt forsiktig med å få en diagnose, i hvert fall finne en selv. Men slikt som å sosialisere seg er noe man absolutt kan bli bedre på, bare ikke ta alt som blir sagt så jævlig seriøst så ordner mye seg. Husk også at du ikke er alene om å slite litt, folk fleste er nok like forvirret som deg og meg.

 

Det med depresjoner kan være vanskelig å komme seg ut av, og jeg er fullt klar over at det er "umulig" å se lys i enden av tunnelen, særlig om man aldri har kommet seg ut av en depresjon tidligere. Tror det er noe av det viktigste å kunne, altså komme seg ut av negative tanker. Depresjon er mye "vane", og man blir avhengig av å være deprimert. I mine depresjoner var det ganger jeg ikke "ville være glad" fordi jeg hadde definert at jeg hadde en depresjon.

 

Noe som kan hjelpe etter mine erfaringer er; snakke om problemene, trene, spise sunt, meditere, ikke onanere så veldig mye, ikke se på porno, og ha et langsiktig mål å jobbe mot. Tror særlig det å ha noe å jobbe mot er veldig viktig for å ha motivasjon til å komme seg gjennom de tunge dagene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor henge seg så veldig opp i disagnoser. Jeg ser fordelen med å ha en og skjønner at det kan være greit å ha en knagg å henge det på. Men ville ikke hengt meg for mye opp i det og latt det definere meg. Bare tenk at du er deg med dine ting. Det viktigste er at du innser at noe er galt og er villig til å gjøre noe med det for å få det bedre med deg selv. Anonym poster: ca454dbf3f94e1bdb49949ab70a7ae7c

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er drittlei av å føle meg ensom. Jeg har venner, og for andre ser det nok ut til at jeg har det helt fint, men jeg kjenner ingen av dem så godt at jeg slipper å konstant kjenne på ensomheten.. I tillegg er jeg forelsket i en på skolen som er 2 år yngre en meg, og jeg er ikke engang sikker på om han vet jeg eksisterer, vet ikke hvordan jeg skal få kontakt..

Lenke til kommentar

Er drittlei av å føle meg ensom. Jeg har venner, og for andre ser det nok ut til at jeg har det helt fint, men jeg kjenner ingen av dem så godt at jeg slipper å konstant kjenne på ensomheten.. I tillegg er jeg forelsket i en på skolen som er 2 år yngre en meg, og jeg er ikke engang sikker på om han vet jeg eksisterer, vet ikke hvordan jeg skal få kontakt..

 

Så lenge du går på skole har du haugevis av muligheter. Ta kontakt! Jeg angrer hver dag på at jeg var så redd for å ta kontakt med folk når jeg gikk på skolen. Aldri siden vært i ett miljø hvor man har så mange muligheter. Ta sjansen du kommer til å angre senere ellers!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bah! Merker at den sosiale angsten er på vei tilbake. Var på en togtur i går for første gang på lenge, var veldig nervøs på forhånd, og hadde egentlig bestemt meg for å ikke dra. 10 minutter før vi skulle dra, så heiv jeg meg på og ble med allikevel. Det første jeg la merke til, var et det var et nytt togsett siden jeg hadde tatt toget sist (over 1 år siden), det var større plass mellom setene og man satt ikke som "sild i tønne", greit nok. Toget var stille, og lagde ikke slike merkelige (uberoligende) lyder som det gamle togsettet. Jeg klarte så vidt å slappe av. Togturen gikk også greit tilbake. Men idag, så har jeg hatt skyhøy angst, urolighet og nervøsitet. Jeg valgte å droppe lunsjen vi beboerne skulle på idag, da jeg ikke orket. Jeg vil IKKE at angsten skal komme tilbake for fullt igjen, har hatt en god periode nå, depresjonen begynner å bli bedre, og da kommer selvsagt angsten tilbake.. :( Jeg har smått begynt å isolere meg, men prøver å komme meg ut mest mulig. Har til og med satt opp en ekstra treningsdag i uka, slik at jeg kommer meg mer ut. Har også tatt opp kontakt med en gammel venn, slik at jeg ikke sitter hele dagen for meg sjøl; grubler og depper. For å prøve å få vekk litt av den ensomhetsfølelsen jeg har.

Lenke til kommentar

Det er russedåp. Jeg sitter i bagasjerommet på en russebil og spiser grillmat med en venn. I framsetet observerer jeg ei jente og en gutt som kliner og tar av seg klær. Det er ikke lett å identifisere noen av dem. Etter at jeg har sett på et par minutters tid, spør jeg vennen min hvem som er der framme. Samtidig som han svarer, ser jeg ansiktet til jenta. Jeg har vært forelska i henne i ett år.

 

Fantastisk start på russetida. Jeg aner ikke hvordan jeg skal holde motet oppe i to uker til. Anonym poster: 05cfb029c370bc2fe54e493934be7100

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...