Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

(Bilde)

Det er ikke det det går på.

Virker som at for å være lykkelig/fornøyd, så må en kjempe for egen lykke. Om livet består av å hele tiden kjempe for lykke, ser jeg søren ikke poenget.

Alle minner fra siste 5-10 år består av usikkerhet, skepsis og generell paranoia og frykt.

 

Har også begynt veldig å tvile på min presentasjon utad. Slike ting 'alle' ser om en. Alle kan se om noen har downs, og tar hensyn til det. Når jeg ser meg i speilet, så ser jeg en "normal" person, men hva ser de andre? Når jeg tenker tilbake på situasjoner, så vinkler jeg de slik at jeg må være unormal og rar for at det jeg mener å huske jeg gjorde gjør mening. Det kan være alt fra å være på butikken, til å besøke frisøren eller være med folk.

 

Og jeg absolutt takler ikke uforutsette situasjoner med fremmede.

Er fremmede folk på besøk hos en annen som bor her, og de sitter ved kjøkkenet.

Blir vel ikke middag i dag da... Anonym poster: d3720156a1b04e2147abb5f4a81ba9b3

[emwa]

Nei. Huff. Noen ganger er livet virkelig dårlig. Og når jeg plutselig begynner å få selvmordstanker helt automatisk, begynner jeg å bli redd. Det har ikke vært slik før. Men nå er det konstant. Kanskje 10 - 15 påminnelser i løpet av en dag. Noen dager en halv dag. Og noen dager ikke.

 

Jeg har prøvd å ta tak i en del av problemene mine. Men når systemene svikter, blir det ikke særlig enklere.

 

Jeg sitter nå med en følelse av at jeg kommer til å råtne for resten av livet.

[L4r5]

Skitt...

 

Ikke god dag i dag. Not at all.

Paranoid, skvetten og ukonsentrert.

 

Vurderer å gå hjem igjen.

 

edit: Og irritabel. Særdeles irritabel.

Endret 8. april 2013 av L4r5

[AnonymDiskusjon]

For hver dag som går føles det som om livet blir mer og mer meningsløst.

Er stadig flere dager jeg knapt er ute av senga, våkner tidlig men ser ingen grunn til å kle på meg å gå på stua for å se på tv når jeg kan se på tv på rommet...

Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

[Rescue me]

Ikke min beste dag akkurat, men kommer heldigvis mange av de også . Vært en nedgående kurve de siste par dagene, og vanskelig å tenke veldig positivt for øyeblikket. Må si jeg virkelig er lei av å leve "9-5" livet, må komme meg ut og reise før jeg blir gal. Forsåvidt noe jeg sikter på å få gjort neste år (jordomsseiling), men akkurat nå må jeg først bli ferdig med utdannelsen, og få spart opp penger.

 

Sånn sett så vet jeg egentlig litt hvorfor jeg har fått en liten nedtur, tror mye av det kommer av at jeg ikke har spist så veldig sunt den siste uka, og heller ikke har vært å trent siden før påsken. Og for mye porno og onanering . Må virkelig skjerpe meg på treningen, jeg vet jeg kan føle meg veldig bra så lenge jeg gjør de riktige valgene (dvs ikke la latskap og frykt stoppe meg fra å gjøre det jeg vet er det riktige).

 

Yeah, på tide å bygge meg selv opp igjen . Sterkere!

[Rescue me]

Jeg føler egentlig livet nesten er som en konstant kamp for å holde seg på "plass", når det er mange krefter som prøver å få meg ut av min "plass". Har jeg kommet litt unna min "plass", kan jeg enten innse at jeg er på vei til å miste min "plass" og gjøre noe med det, eller velge å ikke innse det og dermed havne "ut på kjøret". Jeg vet i det store og hele hva som må til for at jeg skal holde meg på min "plass", men jeg har mange frykter og latskap som holder meg unna å gjøre de rette valgene.

 

Gir kanskje ikke mening, men i mitt hode ser jeg for meg at jeg er midtpunktet i en "ball" eller noe slikt, og at jeg må holde meg på midtpunktet. Alle veiene jeg kan bevege meg representerer alle mine valg, og derfor kan et valg være både bra eller dårlig avhengig av hvor jeg er i forhold til midtpunktet. Alle motsetninger føler jeg til slutt havner i paradokser, så derfor er ikke valgene noe jeg logisk kan tenke meg fram til, men noe jeg vet og må tørre å gjøre. Noen ganger er jeg redd for å gjøre noe som avslører at jeg ikke er på midtpunktet, da jeg heller vil leve i desillusjonen om at jeg er på "plass".

 

- Skrevet mest for meg selv .

Endret 9. april 2013 av Kun10kr

[Flux1]

Ny time med psykologen i dag. Er ikke helt sikker på hvorfor jeg går dit siden han forteller meg ingenting jeg ikke vet. Men det er gratis foreløpig, takk til SiO der, så kan like gjerne gå.

Forsov meg i dag, satte klokka feil. Føler jeg ikke kan være trøtt da jeg har sovet en time lenger enn det jeg skulle. Men holder på å sovne stående, kaffe er min beste venn i dag.

[Flux1]

Det ble siste time hos psykologen. Ting er og blir bedre fremover

Endret 9. april 2013 av Flux1

[L4r5]

Lykke til.

[Budeia]

Psykologer mottar svimlende summer for å si: "Er du sikker på det?", "Det kan jo gå bra, har du tenkt på det?"

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Så egentlig er det bortkastet.

[Sexylubb1]

Han jeg så fikk penger av staten for å spørre meg ut om familien min i noen timer. Virket som om han aktivt prøvde å få meg til å snakke drit om familien min.

 

Var mye hjelp i det!

[Skyggedans]

[AnonymDiskusjon]

Faen så mye. Har ikke kontroll på alt.

 

Regninger, venner, skole, jobb.

Må alltid prioritere og blir helt ødelagt av å skulke skolen i en uke for å være opplagt på jobb.

 

Så skal jeg fokusere på skolen litt og klarer faen meg å sovne over hele gårsdagens skift. Nå skal jeg på jobb om litt, og gruer meg fordi jeg var borte fra jobb i går uten å si fra. Jeg får sikkert ikke sparken men den jobben utrolig viktig. Faen uten den kommer jeg til å havne rett i et helvete uten like.

 

Det er sånn luksusfellen starter, masse inkasso og dritt som bygger seg opp fra bunnen av, særlig når jeg har hundretusener å betale i studielån etterhvert.

 

Håper virkelig det er andre skiftledere på jobb i dag og at glippen min går usett. Anonym poster: cfdeeebe415f2c662fd2c619b73b3bee

[Gjest Harley Quinn]

Skulle ønske jeg kunne stille tiden tre år og elleve dager tilbake! Savner han sånn! Er urettferdig at han bare slapp unna alt mens jeg sitter her, tre år etter pg savner han så forferdelig! Drømmer om han hver natt, har han på tankene fra jeg står opp til jeg legger meg. Innimellom håper jeg på et liv etter døden, slik at jeg kan ta slutt på dette og møte han igjen! Men et lite snev av fornuft holder meg igjen! Men alikevel setter det sitt preg på hverdagen...

[Gaarulf]

Fuck alt. Forutenom at hodet er totalt katastrofe har jeg nå fått diabetes oppi det hele. Skyt meg.

[OleNord]

Har følelsen av at livet mitt er totalt verdiløst og unyttig, at eg vart til er bortkasta plass og tid som heller kunne gått til ein anna person med litt meir meining.

[OleNord]

Fuck alt. Forutenom at hodet er totalt katastrofe har jeg nå fått diabetes oppi det hele. Skyt meg.

 

Når du får så mykje skutt mot deg er nok livet tom for ammo

[labbus]

Trøsten er at saker å ting aldri blir bedre om man ikke kan hjelpe seg selv eller få andre til å hjelpe seg.

[VikinGz]

Dagen i dag er tung, tankene svirrer. Det er ingen gode tanker som kommer opp...

Akkurat nå skulle jeg gjort hva som helst for å hatt noen å snakke med. Bare noen som hadde spurt "Hvordan har du det?"

Det er lenge siden jeg har hørt noen som har spurt meg om det. Og enda lengre siden jeg greide å svare ærlig på spørsmålet...