Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Harley Quinn]

DPS er kjempegreier her og hvertfall. Koselig mennesker der, god mat, sengene her er ok, og jeg fikk tilogmed kake når jeg var Og dessert hver dag

 

Og vel, skal ikke si at alt var så sinnsykt utrolig bra, men bedre enn å være for seg selv og være redd for å gjøre noe. Var derfor jeg var der inne. Fordi jeg trodde jeg kom til å gjøre noe dumt.

[Gjest Gjest]

Dritt.. drittkjedelig dritt verden med bare kjedelig piss.. + depp oppå dette.. jeg vil inte vara den jag ar for fan.. forandre meg noen.. fordi jeg klarer det ikke selv.. og seff som nevnt der oppe er jeg kjedelig selv derfor blir alt kjedeligt også.. og broren min har jeg lyst til å slå ned gud det trynet der.. dritt kjedeligt piss.. bæsj og rumpe saft.. tror det er best og finne tauet allerede.. ja dette virker sikkert useriøst men har lyst liksom.. damnit all to hell, and me with it.. får vel ofre meg og søke adrenalin kicks for å holde meg gående.. helvetes møkk

[kanin333]

Hvorfor skal det være sånn at jeg ikke kan stole på han?

[Cortinarius rubellus]

Har han gjort noe for at du ikke kan stole på han?

Eller har du generelt det problemet med mennesker?

[InToRv]

Fordi 9/10 mennesker er egoistiske opportunister.

[Cortinarius rubellus]

Og andre ganger ligger det ting som er "litt" dypere enn som så

[InToRv]

Det grunner ut i det, uansett.

[kanin333]

Alle mennesker er egoister da. Uansett hva man tror. Men egoismen kan være ganske forskjellig..

[Cortinarius rubellus]

Var egentlig det som var poenget mitt, en som sliter er egoistisk rett og slett for at personen ikke har overskudd til noe noe annet.

Så klarer ikke og se på det som en "ego" for og si det slik

Endret 6. mai 2010 av Amanita Muscaria

[Gjest ukjent]

Onde sirkler er så herlige....

 

Jeg liker ikke meg selv fordi jeg veier for mye, veier jeg for mye blir jeg i dårlig humør, er jeg i dårlig humør har jeg ikke iniativ til å trene, og trener jeg ikke får jeg dårlig samvittighet som igjen minner meg på at jeg veier for mye.. Yes liksom..

 

SKAL liksom komme igang, sier det hele tiden. Men det er skummelt. Vil ikke dra alene på treningstudio, men vil liksom ikke dra med hvem som helst heller. Kan alltids begynne å trene i drammen med vennina mi, men det var det og da, bensin, parkerings o.s.v det blir jo dyrt. Til den andre kan jeg sykle på sommeren og ta tog når det er snø.

 

Noen ganger har jeg barre lyst til å gi opp og starte på nytt, bli en helt annen person. Kanskje det er det jeg burde nå. Begynne å ta skikkelig var på meg selv, bli mer nøye, ta sol o.s.v.. Men er faen meg ikke meg det heller.. Shit, som jeg hater det her..

 

Jeg har det på akuratt som deg.

 

Nå har jeg fått to mål:

-spise 4 ganger om dagen (har et ganske uregelmessig kosthold, feks 0 kalorier i 24 timer så mange tusen kalorier på en time)

-en aktivitet om dagen (gå en tur, sykkle, klippe gress eller hva som helst).

 

Det er en begynnelse og jeg burde klare det Kanskje det hjemper å begynne med det små? Håper det er nok til å få noen positive tanker tilbake.

[Raudridder]

Fordi 9/10 mennesker er egoistiske opportunister.

 

10/10. Ikke tro du er bedre enn andre.

[Mephistopheles]

Hugsar ikkje kven som var opphavet til utsegnet, men det omhandlar egoistar, og går slik:

Definisjonen på ein egoist, er ein som tenker meir på seg sjølv enn på meg...

 

Eg syns den var ganske fin då eg las han fyrste gong...

[Gjest Usikker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive eller forklare, men har en følelse av at jeg er frekk og lager kvalme når jeg drikker. Har vært med noen venner på to fester og dagen etter føler jeg det som om jeg har vært frekk mot noen. Men jeg spør så sier de at jeg var artig å ha med å gjøre og i godt humør. Men sitter fortsatt igjen med en litt ekkel følelse.

[Gjest g17]

Jeg vurderer å slutte på skolen. Jeg vurderer å dø. Jeg vurderer å slippe alt å legge meg ned for å sove evig. Jeg orker ikke mer.

Dagene blir verre og verre. Jeg finner ikke lenger glede i verden rundt meg. Føler meg som en drittsekk, selv om jeg ikke sier noe. Jeg mister kontakten med alle, isolerer meg. Jeg hater intenst utseende mitt. Det er det eneste jeg klarer å tenke på når jeg er utenfor huset mitt.

Jeg har bare lyst til å flytte langt bort fra alle mennesker å leve kompeltt isolert. JEg er en svak person.

[MB2]

Vet ikke helt hvordan jeg skal skrive eller forklare, men har en følelse av at jeg er frekk og lager kvalme når jeg drikker. Har vært med noen venner på to fester og dagen etter føler jeg det som om jeg har vært frekk mot noen. Men jeg spør så sier de at jeg var artig å ha med å gjøre og i godt humør. Men sitter fortsatt igjen med en litt ekkel følelse.

 

Det kalles fylleangst - bare å bli vant til det!

[InToRv]

Fordi 9/10 mennesker er egoistiske opportunister.

 

10/10. Ikke tro du er bedre enn andre.

 

Hvor skadet er du? Jeg har ikke nevnt noe om meg selv, og du vet absolutt ingen ting om meg.

 

Makan til lavmål.

[InToRv]

Jeg vurderer å slutte på skolen. Jeg vurderer å dø. Jeg vurderer å slippe alt å legge meg ned for å sove evig. Jeg orker ikke mer.

Dagene blir verre og verre. Jeg finner ikke lenger glede i verden rundt meg. Føler meg som en drittsekk, selv om jeg ikke sier noe. Jeg mister kontakten med alle, isolerer meg. Jeg hater intenst utseende mitt. Det er det eneste jeg klarer å tenke på når jeg er utenfor huset mitt.

Jeg har bare lyst til å flytte langt bort fra alle mennesker å leve kompeltt isolert. JEg er en svak person.

Du er 17 år, du vet ikke hva du vil, du vet egentlig ingen ting, akkurat som meg (+3 år)

 

Liker ikke å gi råd jeg selv ikke klare å følge, men det å deppe og syntes synd på seg selv er bare ødeleggende. Det bringer bare mer ulykke.

[Raudridder]

Det eneste som nytter er å gjøre noe med det. Er du redd for å telefonere, så må du ringe til dette ikke lenger er et problem. Sliter du å si hei til kassadama, er det nettopp dette du må gjøre.

 

Nå får jeg sikkert noen "duh, det er jo ikke så lett da!11" - og det vet jeg - men det negerer ikke faktum.

[Lemon]

Jeg vurderer å slutte på skolen. Jeg vurderer å dø. Jeg vurderer å slippe alt å legge meg ned for å sove evig. Jeg orker ikke mer.

Dagene blir verre og verre. Jeg finner ikke lenger glede i verden rundt meg. Føler meg som en drittsekk, selv om jeg ikke sier noe. Jeg mister kontakten med alle, isolerer meg. Jeg hater intenst utseende mitt. Det er det eneste jeg klarer å tenke på når jeg er utenfor huset mitt.

Jeg har bare lyst til å flytte langt bort fra alle mennesker å leve kompeltt isolert. JEg er en svak person.

 

Veit du hva? Jeg hadde det AKKURAT som deg da jeg var 17. Fiksa ikke mennesker i det hele tatt.

 

Det blir bedre hvis du bare holder ut. Jeg lover.

[InToRv]

Det eneste som nytter er å gjøre noe med det. Er du redd for å telefonere, så må du ringe til dette ikke lenger er et problem. Sliter du å si hei til kassadama, er det nettopp dette du må gjøre.

 

Nå får jeg sikkert noen "duh, det er jo ikke så lett da!11" - og det vet jeg - men det negerer ikke faktum.

 

Vel, har vi ikke foreldre til å komme med håp og hjelp som ikke er i nærheten av å treffe mottakeren.