Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Fascinerende hvordan jeg understøtter min egen depresjon. Det er som om jeg vil være deprimert. Jeg blir sittende å høre på musikk, se på filmer eller lese bøker jeg vet gjør meg deprimert. Jeg tenker på situasjoner jeg som gjør meg trist, ser for meg noe enda verre og tenker alltid negativt. Jeg vet at jeg kan tenke positivt, eller anda bedre, la være å tenke og leve i nået, men jeg underbygger min egen depresjon ved å fortsette å være holde meg selv nede. Jeg leser denne tråden og poster jevnlig, selv om det bare underbygger de depressive og negative tankene jeg har. Jeg føler at den ene dagen er verre enn den andre, men det er fordi jeg har en selektiv hukommelse og legger bare vekt på alt som er kjedelig. Jeg velger å ikke se det gode. Ikke bare i retroperspektiv, men i nået. Jeg vet innerst inne at jeg er deprimert fordi jeg selv velger å være det. Det er ingen sykdom som har rammet meg ved en ulykke, det er noe jeg selv har skapt og latt seg vokse stor og stygge ved å stadig nære den med negativitet. Det kan sies at det var noe som la grunnlaget for depresjonen jeg har, ytre faktorer som lite venner, dårlig utseende og alt som ellers er "feil" med meg, men til syvende og sist var det jeg som egget meg stadig dypere og dypere ned i mørket. Alle har problemer, og mine er ikke nødvendigvis verre eller mer alvorlige enn andres, men jeg har bare taklet de på helt feil måte. Jeg har gitt de større betydning enn de de egentlig fortjener, fokusert på det, tenkt på det, hengt meg opp i det, og det er mitt eget stadige fokus på disse tingene som har gjort det så ille. Jeg har blåst opp alt som er galt til meg så det til slutt er alt jeg er. Jeg er stygg og venneløs fordi jeg stadig forteller det til meg selv. Det er kanskje faktisk sett "fakta", men har det egentlig en reel betydning? Livet mitt er ikke dårlig, jeg er ikke dårlig, men livssituasjonen min har jeg rasert og ødelagt. Realiteten er at det ikke er en kjeft som bryr seg om meg, den som gjør det virkelig ille for meg selv er til syvende og sist meg selv.

 

Erkjennelsen av min egen depresjons vesen, burde faktisk sett gjøre meg i stand til å velge å bli bedre. Anonym poster: 5160e39486896452f3467ebab614fe23

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Lurer på hvordan jeg er vakker.

 

Ja, altså, det er den største løgnen som finnes. (Det jeg siterte, hvis du ikke skjønte det.)

Lenke til kommentar

Skulle ønske jeg kunne velge å ikke være deprimert jeg.. :p

Skulle også ønske at jeg kunne legge meg ned i senga og tømme hodet for tankene som kværner og faktisk få sove uten å trykke trynet fullt av medisiner.

 

Jeg er ikke vakker jeg heller, men jeg har ikke noe problem med å drikke meg til et onenight stand når jeg har lyst.

Men siden jeg har brukt sånne ting som en virkelighetsflukt i mange år, så har jeg blitt anbefalt å slutte med det. :(

 

Klarer ikke å få meg til å åpne meg selv opp nok til å kunne engang gidde å prøve å få meg fast dame.

Jeg unner ingen å skulle være sammen med en som meg.

Det ender bare opp med at jeg smitter andre med mine depresjoner og bekymringer. :(

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

(forøvrig, om du spør jenter som ikke er anonyme og på et forum om dette vil de sannsynligvis si at personligheten betyr alt for ikke å bli sett på som overfladiske. Det gjør jeg og når jeg ikke er anonym. Men hva de sier bak ryggen til guttene er noe annet)

Endret av Slettet-w7DZlO15
Lenke til kommentar

Dere som ønsker å dø:

 

Er det ikke verdt å leve for å få oppleve de tingene i hverdagen som er herlig og gode, uansett om man er deprimert eller ikke?

 

Tenker da på ting som kjærlighet (følelsen av å bli elsket/elske noen), god mat og drikke, sex, sole seg i varmen osv. Anonym poster: 4699423d9156be57cdcd96c7bc566ccd

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dere som ønsker å dø:

 

Er det ikke verdt å leve for å få oppleve de tingene i hverdagen som er herlig og gode, uansett om man er deprimert eller ikke?

 

Tenker da på ting som kjærlighet (følelsen av å bli elsket/elske noen), god mat og drikke, sex, sole seg i varmen osv. Anonym poster: 4699423d9156be57cdcd96c7bc566ccd

 

Jeg har lett men jeg har aldri funnet slike hverdagsting som er verdt å leve for

Endret av Årolilja
Lenke til kommentar

Dere som ønsker å dø:

 

Er det ikke verdt å leve for å få oppleve de tingene i hverdagen som er herlig og gode, uansett om man er deprimert eller ikke?

 

Tenker da på ting som kjærlighet (følelsen av å bli elsket/elske noen), god mat og drikke, sex, sole seg i varmen osv. Anonym poster: 4699423d9156be57cdcd96c7bc566ccd

 

TING ER IKKE GODE NÅR MAN ER DEPRIMEERT!

 

Og alle de tingene du lister opp FINNES IKKE!!!!!

 

Faen, lei av alt i grunn. Anonym poster: 2a69a1df2fc4aa38c4c51635bad9166a

Lenke til kommentar

Kan være så nede som du vil, men holdningene bør man prøve å ivareta. Vet godt selv hvor dypt det jævla hullet kan være og mørkere enn baksiden av månen, men man eksisterer fortsatt og gjelder bare å rope høyt nok.

 

Det finnes ting som du selv vet godt får deg til å le og bedre humør, kan prøve å gi dem en sjanse. Klart de andre tingene finnes også; mat og drikke kan du kjøpe i nærmeste butikken og gjerne hva faen du vil, om det er påskeegg eller annet godt. Sex har du jo mange alternativer for, fantaser deg bort til din villeste drøm. Akkurat nå er det riktignok mangel på solstråler, men de kommer også. :)

 

Neste uke er det påskeferie også, masse tid til å finne på masse bra.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Når er depresjon er så graverende at man ønsker å dø, tror jeg ikke små lysglimt i hverdagen har den største effekten. Det krever at man faktisk gjør en liten innsats, og det orker jeg ikke.

Lenke til kommentar

Anonym poster: 4699423d9156be57cdcd96c7bc566ccd

Kjenner meg så bra igjen i de første 2,5 min.

Har tatt første skrittet på vei for å avlive den svarte kjøter'n, men det tror jeg kan bli en laang og kjip vei det også..

Angrer noen ganger på at jeg i det hele tatt tok kontakt med legen og fikk ballen til å rulle og gruer meg til å vrenge ut skjellettene i skapet mitt.

 

Å bare sovne stille inn for å slippe dette her hadde ikke vært dumt kjenner jeg. :(

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...