Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Er så jævlig lei av å være venneløs. Har ikke hatt non-family venner/bekjente siden slutten av ungdomskolen (blir 21 i år), har egentlig aldri vært i stand til å lage vennskap med fremmede heller (har alltid blitt venn med folk gjennom noen andre). Synes det er helt latterlig flaut å ikke ha venner, og om jeg plutselig blir venn med noen en dag tar det ikke lang tid før de gjennomskyer løynene om "privatlivet", æsj... Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41 Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41

Lenke til kommentar

Shit as!

Skal til legen igjen i mårra..

ANGST! :(

Veit noen hva som skjer hvis man er så "dum" å innrømme at man har selvmordstanker?.... Anonym poster: c0670d2e3f7d9cede3b8829c960c24c5

 

Det kommer sikkert til å gå bra skal du se :) Leger er vant til folk med selvmordstanker, det lover jeg deg. Så pust rolig og hold deg rolig så vil alt gå bra.

 

Er så jævlig lei av å være venneløs. Har ikke hatt non-family venner/bekjente siden slutten av ungdomskolen (blir 21 i år), har egentlig aldri vært i stand til å lage vennskap med fremmede heller (har alltid blitt venn med folk gjennom noen andre). Synes det er helt latterlig flaut å ikke ha venner, og om jeg plutselig blir venn med noen en dag tar det ikke lang tid før de gjennomskyer løynene om "privatlivet", æsj... Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41 Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41

 

Høres utrolig kjipt ut :/

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Wow. Jeg skriver igjen. Det er lenge sida. Det flommet bare ut av meg. Visste ikke hva neste setning skulle bli, men det var som om noe eller noen bare presset det gjennom meg.

Håper det ikke ser totalt idiotisk når jeg ser gjennom det i morgen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Shit as!

 

Grei måte å starte på siden jeg velger å være anonym, iallefall intill videre..

Tror jeg har blitt surrete av alle dissa pillene mine.

Var hos legen i dag for å klage på Cipralex lignende tablettene og alle bivirkningene jeg har fått hittil.

 

Bivirkningene jeg har er søvnløshet, blødninger fra kølla når jeg pisser, kramper i random muskler, mageknip også ser jeg lysglimt i sidesynet noen ganger. (Hallis?)

 

Han mente nå at jeg skulle komme tilbake 8. April for å se om ikke bivirkningene mine hadde blitt bedre da.

Så fikk jeg noe å sove på som jeg skulle ta annenhver dag, for han mente at det skulle holde å sove annenhver dag fram til symptomene bedra seg..

Så spurte jeg om jeg ikke skulle få en ny sykemelding, siden det kanskje ikke er så gunstig å gå på jobb når man sover så lite..

 

Nei da, jeg hadde jo sykemelding fra før fram til 10. April jeg da..

Haha. Jævla surre hue as!

Jeg som trodde sykemeldinga mi gikk ut på Søndag.. (10. Mars)

 

Hadde igrunn tenkt til å dra til legen i går, men dørstokk mila blei litt for lang og nærvene var helt jævlige.

Funka liksom ikke med Sobril engang.. :(

 

Jeg fikk ny time hos psykolog i posten. 17. April på DPS.

Nå sitter jeg å gruer meg til det, for jeg veit faen ikke hvor jeg skal starte og jeg er bedre på å skrive enn å snakke for meg..

Man må liksom dra orda ut av meg og det funker sikkert dårlig hos psykolog..

 

Hvis jeg bare kunne tatt meg sammen og ikke vært så jævlig deppa, nærvøs og ha angst... :(

 

Så er jeg så inni helvetes trøtt, men lurer på om jeg skal døgne for å få meg en normal døgnrytme igjen..

 

Noen som veit om Imovane funker greit å sove på, eller blir jeg bare liggende våken på dissa også og helt smekk i hodet dagen derpå? Anonym poster: c0670d2e3f7d9cede3b8829c960c24c5

Lenke til kommentar

Wow. Jeg skriver igjen. Det er lenge sida. Det flommet bare ut av meg. Visste ikke hva neste setning skulle bli, men det var som om noe eller noen bare presset det gjennom meg.

Håper det ikke ser totalt idiotisk når jeg ser gjennom det i morgen.

 

Hva skriver du på?

Lenke til kommentar

Så var jeg på vei ned igjen, etter to måneder med "normal" tilstand... Nettopp flytta ut for meg selv i egen, stor leilighet, så klart føler jeg ensomheten mye mer nå. Jobben blir bare verre og verre på svært kort tid, og jeg har ingen alternativer å gå til uten engang studiekompetansen. Savnet etter en kjæreste vokser og vokser, men det går like dårlig med jentene fremdeles. Er og blir sosialt utilfreds.

 

Jeg hadde planer for fremtiden. Skulle være i studier innen tre år var gått, men jeg vet ikke om jeg klarer en måned til engang sånn som jobben blir nå, nesten uten pauser til tross for både fysisk og mental utmattelse. Særlig for meg med sosial angst (til info jobber jeg på flyplass, tett på passasjerene). Med en turnus på grensa til helsefarlig i tillegg har jeg veldig lite lyst til å fortsette, men jeg har jo ingen andre steder å gå med like grei lønn.

 

Vet ikke helt hvor jeg skal gå lenger, og selvmordtankene sniker seg på igjen. C'est la vie...

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Det er veldig sant. Såfremt man klarer å opprettholde regelmessige treningsøkter, bør det gi en markant effekt.

Lenke til kommentar

Er så jævlig lei av å være venneløs. Har ikke hatt non-family venner/bekjente siden slutten av ungdomskolen (blir 21 i år), har egentlig aldri vært i stand til å lage vennskap med fremmede heller (har alltid blitt venn med folk gjennom noen andre). Synes det er helt latterlig flaut å ikke ha venner, og om jeg plutselig blir venn med noen en dag tar det ikke lang tid før de gjennomskyer løynene om "privatlivet", æsj... Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41 Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41

Samme her, bare at jeg er eldre enn deg, og har noen feste-venner.

Har blitt for skeptisk tror jeg, samt at jeg absolutt ikke har noen hobbyer. Prøvd "alt", ingenting fenger i lengden. Etter 3-4 måneder er jeg lei, samme hva det er...

Ender med at jeg stort sett ikke gjør noe og tar på meg alt for mye jobb for å ha noe å finne på, men har gjerne mer fri enn de fleste kan unne seg... Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

Lenke til kommentar

Samme her, bare at jeg er eldre enn deg, og har noen feste-venner.

Har blitt for skeptisk tror jeg, samt at jeg absolutt ikke har noen hobbyer. Prøvd "alt", ingenting fenger i lengden. Etter 3-4 måneder er jeg lei, samme hva det er...

Ender med at jeg stort sett ikke gjør noe og tar på meg alt for mye jobb for å ha noe å finne på, men har gjerne mer fri enn de fleste kan unne seg... Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

Jeg har noen hobbier, sånn i teorien, den ene er bowling, men å bowle alene tør jeg ikke, den andre er jiu-jitsu, men har så utrolig dårlig selvtillit (pga. undervekt/utseende), frister liksom ikke med så mye nærkontakt på grunn av det. Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41

Lenke til kommentar

Jeg har noen hobbier, sånn i teorien, den ene er bowling, men å bowle alene tør jeg ikke, den andre er jiu-jitsu, men har så utrolig dårlig selvtillit (pga. undervekt/utseende), frister liksom ikke med så mye nærkontakt på grunn av det. Anonym poster: ee2ded47ca817678a1c93a4835eb9c41

Umulig å skaffe noen venner fra jiu-jitsu gjengen din? Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Jeg føler at mine problemer er mye mer graverende enn andres. Jeg har ingen venner, og de få jeg snakker med over nettet er som regel deprimert på grunn av kjærlighetssorg, baksnakking eller mindreverdighetskompleks. Mens de snakker om at de ikke har blitt bedt i bursdagsselskap, snakker jeg om det eksistensielle - om det er verdt å leve lenger. Og det synes jeg ikke. Det er endog jeg som initierer til disse samtalene. "Likesinnede" har venner i hytt og vær, jeg har ingen. Jeg er fullt klar over at det jeg karakteriserer som "bagateller" ofte sårer mye mer enn jeg tenker over, men jeg føler bare at jeg har det så mye verre enn alle andre. Jeg har virkelig ingen. Jeg kan snakke med dem i en dag, før de har glemt meg dagen derpå. Men dette med selvmord og sånt har jeg sluttet å ta opp. Alle sier det samme uansett.

Lenke til kommentar

Jeg føler at mine problemer er mye mer graverende enn andres. Jeg har ingen venner, og de få jeg snakker med over nettet er som regel deprimert på grunn av kjærlighetssorg, baksnakking eller mindreverdighetskompleks. Mens de snakker om at de ikke har blitt bedt i bursdagsselskap, snakker jeg om det eksistensielle - om det er verdt å leve lenger. Og det synes jeg ikke. Det er endog jeg som initierer til disse samtalene. "Likesinnede" har venner i hytt og vær, jeg har ingen. Jeg er fullt klar over at det jeg karakteriserer som "bagateller" ofte sårer mye mer enn jeg tenker over, men jeg føler bare at jeg har det så mye verre enn alle andre. Jeg har virkelig ingen. Jeg kan snakke med dem i en dag, før de har glemt meg dagen derpå. Men dette med selvmord og sånt har jeg sluttet å ta opp. Alle sier det samme uansett.

 

Sånn føler jeg det også. Det er mange jeg pleide å prate med før over nettet som glemte meg når de selv ble friskere og fikk venner i det virkelige livet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...