Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Neida, for all del. Det er bare det at deres diagnoser og depresjoner er totalt hinsides mine fortvilelser. Dere er simpelthen mye mer ulykkelig enn meg. :grumpy:

Det er heller ikke noe krav til at du skal være det for å delta. Det eneste vi vil unngå er slike typiske innlegg som "Å nei, jeg glemte å ta opp Paradise Hotel! Livet mitt suger!".
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Trening var det lille jeg hadde igjen som holdt meg gående, og nå orker jeg ikke det engang..

 

Sliter med motivasjonen selv. Vanskelig å finne energien. Mest lyst til å krype under dyna med nettbrett og Netflix ;)

 

Ta én dag av gangen. Når du først kommer igang så føles det som regel bra.

Lenke til kommentar

Oppdaga nå at timen hos psykolog krasjer med favoritt-foreleser. Kjipt.

Det værste føler jeg er at jeg har det jo ikke dårlig, sånn egentlig. Har studie, bosted, greit med penger, noen venner. Mulighetene er der, men jeg føler meg så verdiløs og unyttig. Apatisk til tilværelsen.

 

Edit: hei mobilklikk.

Endret av Flux1
Lenke til kommentar

Har sovet bedre i natt, dog ikke sammenhengende. Jeg våknet kun et par ganger i løpet av natta. Skal kanskje tilbake på jobb snart, men er livredd for å holde bedriftene tilbake hvis jeg ikke klarer å holde motivasjonen oppe. Sjefen skal i et møte med NAV i April, (angående samarbeid med bedriften) trodde det først hadde noe med meg, men det viste seg at det møte ikke omhandler meg i det hele tatt, så jeg har beholdt plassen (er utplassert). Så vi skal planlegge etter det møte hvordan jeg best skal takle å jobbe igjen, hvor manger dager i uken, og hvor lange dager.

Lenke til kommentar

Sliter med motivasjonen selv. Vanskelig å finne energien. Mest lyst til å krype under dyna med nettbrett og Netflix ;)

 

Ta én dag av gangen. Når du først kommer igang så føles det som regel bra.

 

Prøvde meg både på mandag og på tirsdag. Endte opp med å jogge ca 10 minutter, så valgte jeg å bar avslutte. Er liksom ikke noe poeng i å trene når man bare ser på det som ett ork istedet for gøy slik man gjorde før.

Lenke til kommentar

I dag er en sånn dag hvor jeg har lyst til å hoppe foran et passerende tog. Jeg har så vidt klart å holde meg oppe med tanken på små ting som jeg ser fram til, men nå virker det så meningsløst. Har ikke hatt venner siden ungdomsskolen (er 21), har sterk sosial angst, familien er splittet med søskener jeg misliker og derfor ikke ønsker kontakt med. Eneste grunnen til at jeg lever er nok at jeg vil ødelegge livet til min mor dersom jeg avslutter det og det har jeg ikke samvittighet til. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

Lenke til kommentar

Har hatt små-depresjon og sosial angst i mange år(gått litt opp og ned, kan ha lange perioder uten problemer). Har tenkt på lege mange ganger, men er en av de som biter alt i seg og fortsetter som vanlig. Tenker som oftest at "pfft det går jo over i løpet av en ukes tid" e.l.

 

Det som nå er litt skummelt(på en god måte for meg, kanskje) er at idag har jeg ringt inn syk på jobb, og har fått en legetime litt senere idag. Fan, håper jeg tør å faktisk være ærlig med hun. Det jeg håper å få ut av timen idag, er egentlig tre ting:

 

x: Være ærlig med meg selv for første gang ang dette på leeeeeenge.

x: Henvisning til noen å snakke med, kanskje. Om det er 6mnd frem i tid, har ikke så mye å si, jeg får som oftest roen med å vite at det skjer noe.

x: En god sykemelding, gjerne ett par uker, få hentet meg inn igjen. Akkurat nå er jeg sliten, orker ikke late som alt er fecking fine denne gangen. Anonym poster: b3781434cd13a3f4d1980a4d23fd6c86

Lenke til kommentar

Er bare å ta det én dag av gangen. Pust dypt. Prøv å gjøre noe som får deg til å smile eller le.

Du har rett. Bare å ta det en dag av gangen. Snakket med psykologen i går på telefon, og vi skal muligens flytte innskrivningsdag til mandag eller onsdag i stedenfor, for å få mer utbytte av oppholdet. Så da er det jo ikke så lenge igjen.

Lenke til kommentar

Et råd til dere som sliter med angst: Utfodre angsten! Hvis ikke kommer den til å bli verre. En stund turte jeg ingenting, ikke ta bussen eller gå på butikken. Jeg var nesten ikke med venner. Men nå gir jeg faen. Om folk ikke liker meg så synd for dem. Skjønner det er skummelt for det er det virkelig. Men hva er det verste som kan skje? Folk er idiotier uansett. Ikke noe vits å bry seg om. Heng med gode folk så ordner det seg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Du har rett. Bare å ta det en dag av gangen. Snakket med psykologen i går på telefon, og vi skal muligens flytte innskrivningsdag til mandag eller onsdag i stedenfor, for å få mer utbytte av oppholdet. Så da er det jo ikke så lenge igjen.

 

Skal du innlegges? Vær så snill å les loven FØR du innlegges. Har du hørt om loven som kan gjøre om fra frivillig til tvang? Den feilen gjorde jeg. Jeg leste ikke loven. Og endte med at de gjorde om til tvang. Så plis vær forsiktig psykriatien er farlig

 

Misa har helt rett. Jeg er så heldig at jeg har kommet meg over 99% av den sosiale angsten, men sliter nå faktisk med det motsatte. Frykt for å være alene f.eks.

 

Slapp av min venn, det kommer ikke til å skje! Et så godt menneske som deg blir ikke alene ;)

Lenke til kommentar

Skal du innlegges? Vær så snill å les loven FØR du innlegges. Har du hørt om loven som kan gjøre om fra frivillig til tvang? Den feilen gjorde jeg. Jeg leste ikke loven. Og endte med at de gjorde om til tvang. Så plis vær forsiktig psykriatien er farlig

Jeg har vært innlagt før. Og jeg har lest rettighetene mine. Og jeg vet det kan gjøres om. Jeg har fått god hjelp der, og vet de hører på meg, så jeg tviler sterkt på at det blir noe tvang.

Så klart, man vet jo ikke. Men jeg velger å tro at de ikke vil meg noe vondt, og at de vil hjelpe meg. :)

Lenke til kommentar

Skal på min aller første treningsøkt om et kvarter, jeg er rett og slett livredd. Har aldri trent i det hele tatt så lenge jeg har levd. Har kun gått litt småturer, og stått litt på ski (langrenn og slalom). Håper ikke at den personlige trenerer er nedlatende og begynner å erte meg for liten muskelmasse og fordi jeg er tjukk, jeg håer han er motiverene, sympatisk og snill. Jeg frykter det motsatte. :(

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Slapp av min venn, det kommer ikke til å skje! Et så godt menneske som deg blir ikke alene ;)

 

Takk, men aldri si aldri... jeg prøver å være både snill, og sjarmerende og interessert og alt, men 99.8% av jenter ser bare vekten min (lang tråd om det her https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1488815&st=60 ).

 

Har gått ned cirka 20kg i februar men nå sitter jeg fast på et platå... må begynne å trene igjen :(

 

Skal på min aller første treningsøkt om et kvarter, jeg er rett og slett livredd. Har aldri trent i det hele tatt så lenge jeg har levd. Har kun gått litt småturer, og stått litt på ski (langrenn og slalom). Håper ikke at den personlige trenerer er nedlatende og begynner å erte meg for liten muskelmasse og fordi jeg er tjukk, jeg håer han er motiverene, sympatisk og snill. Jeg frykter det motsatte. :(

 

Det kan jeg garantere deg ikke vil skje. Du betaler lønna deres. Hvis de sier noe du ikke liker så bare sier du at du er veldig engstelig og utilpass med kroppsbildet ditt og at det er derfor du er der. Beste å gjøre er å punktere den ballongen med én gang.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...