Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Faen så godt det var å slå tåa i et stolbein i sta. Fikk all fokus vekk fra psykisk smerte i 40 sekkunder ca. Nå har jeg mer forståelse for selvskadere :dontgetit:

 

Håper ikke jeg støter noen, men er dette helt seriøst? Har du det virkelig så ille? :dontgetit:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Harley Quinn

AnnChristin, du kan ikke trene en dag du er på bedre humør? Før sirkelen begynner. Lettere sagt enn gjort.. Å mane frem et kickæss humør, forsone deg med degselv og ut i skogen og jogge litt :whistle:

 

 

Å jo da, tankene er der, og jeg er i skikkelig "kickæss" humør innimellom, men jeg kommer aldri helt igang.. Må få kommet meg ned på treningsstudioet en dag jeg er slik og bare tvinge meg selv tenker jeg.. Eller bare håpe på en bra dag, selv om de er meget sjeldne om dagen...

Lenke til kommentar

Og faktisk så er Moff inne på noe når det gjelder motivasjon for selvskadere. Det hender at det er så enkelt som at det bare er en måte å få stopp i tankerekkene der og da, litt smerte kan gi en kort pause i de virkelig tunge tankene.

Lenke til kommentar

Faen så godt det var å slå tåa i et stolbein i sta. Fikk all fokus vekk fra psykisk smerte i 40 sekkunder ca. Nå har jeg mer forståelse for selvskadere :dontgetit:

 

Håper ikke jeg støter noen, men er dette helt seriøst? Har du det virkelig så ille? :dontgetit:

 

Nei for all del, du støter meg ikke. (= Skulle skrive dette i går

greia er: Aldri følte meg hjemme her. Slitt med tomhets følelse siden jeg var 9, og depresjoner fra jeg var 13. så kommer intervaller med identitets og eksistensielle kriser. Prøvd psykolog og medisin. Psykolog hjalp lite, medisinen fikk meg til å være steintrøtt 24/7 så quitta begge. Har ikke hatt ordentlig matlyst siden 2007 og sexlyst er ~ helt vekk. På en måte blitt buddy med depresjonen, den er så inngrodd.

Endret av Moff
Lenke til kommentar

Verden er jævlig kjip om dagen. Jeg er kjip. Lærere er kjipe. Tida går fra meg, og jeg fatter ikke hvor det ble av det gode tida jeg trodde jeg hadde.

Plutselig er det under fire uker til sommer, og jeg gruer meg inst inni helvete.

 

I tillegg så får jeg dårlig samvittighet av å ikke ha det helt fantastisk 100% av tida, når jeg har en så fantastisk kjæreste. Idiotisk nok.

Lenke til kommentar

Verden er jævlig kjip om dagen. Jeg er kjip. Lærere er kjipe. Tida går fra meg, og jeg fatter ikke hvor det ble av det gode tida jeg trodde jeg hadde.

Plutselig er det under fire uker til sommer, og jeg gruer meg inst inni helvete.

 

I tillegg så får jeg dårlig samvittighet av å ikke ha det helt fantastisk 100% av tida, når jeg har en så fantastisk kjæreste. Idiotisk nok.

Som jeg skulle sagt det selv. Spesielt den siste biten.
Lenke til kommentar

Her er mine tiltak for en bedre hverdag:

 

Cipralex 10mg kveld

Wellbutrin 150mg morgen

 

Jobbe

Tid med venner, familie og kjæreste

Solarium 2-3 ganger i uka

Styrketrening 3-4 ganger i uka

Multivitamin og Omega3

-

Og litt selvmedisinering med Cannabis og Valium(ikke fått på resept, ennå..)

Lenke til kommentar

Bare så du vet det så er det gjort lite forskning på kombinasjonen Cipralex og cannabis. Har hørt om tilfeller der kjente brukere har blitt kontaktet av leger fordi de rett og slett ikke har kartlagt denne kombinasjonen godt nok med tanke på bivirkninger og de var ville etter all den informasjonen de kunne få.

Bare en liten advarsel. Du gjør selvsagt som du vil. Er ikke klarlagt at det er "farlig" eller kan forverre plager, men risikoen er der.

 

Diazepam (valium/vival/stesolid) og cannabis er kjent og byr ikke på de store problemene med tanke på interaksjoner.

Lenke til kommentar

Faen hele livet mitt har det alltid vært noe! Hvis det er trening så har jeg leverog. Hvis jeg skal ha på fine klær blir de skitne. Hver gang jeg føler meg bedre, blir hverdagen enda verre. Har kjempet mot Psykiske tvangsproblemer i 4 år nå! jeg begynnr å gå lei...

Jeg er 14 nå. Siden jeg var 9 når mamma og pappa skilte seg har livet vært noe piss!!

Jeg har kommet meg forbi det meste. Kjempet meg gjennom en del jevlige netter.

 

Noe jeg er jevlig lei av, er folk som tror de har det like jevlig, men de har jo ikke peiling.

Noe som skremmer meg, er at jeg blir eldre og eldre. Tiden løper fra meg.

Snart så er jeg 16 og skal på videregående, hvis jeg ikke får ting i struktur til da så er det bare Good Bye til meg!

 

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg poster dette, hva er jeg egentlig ute etter. Jeg trenger ingens trøst! Jo mer trøst jeg får jo mere syns jeg synd på meg selv, og den fasen skal jeg jo liksom være over ;(

Lenke til kommentar

Var hos psykologen her om dagen.

Jeg har endelig vært så heldig å finne en psykolog jeg klarer å være 100% ærlig med.

Resultatet ble at hun ble bekymret for meg. :p

Har åpen invitasjon om sengepost nå.

Og kan ringe når som helst om det skulle være noe.

Hu fikk meg til å love å ikke gjøre noe dumt før neste gang jeg hadde time.

Helt ærlig... Jeg tror ikke jeg kan love å aldri gjøre noe dumt. Men å love det fra time til time. Det klarer jeg. Blir liksom litt lettere når man kan ta det etappevis.

 

Burde vel strengt tatt posta denne som gjest. Får vel bare alle rundt meg til å bekymre seg enda mer nå.

Det er ikke det at jeg ikke vil leve. Det er bare det at jeg orker ikke ha det sånn jeg har det nå.

Dama har vært fantastisk. Jeg har nok ikke vært den letteste i verden den siste tida. Trekker meg vekk. Hun fortjener bedre. Men hun stiller opp. Prøver å få meg med på ting, enda jeg ofte bare har lyst til å sitte for meg selv med ett eller annet som gjør at jeg ikke tenker.

Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne. Hun er en klippe.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest gjest

Er ittiterende hvor lett man kan dras tilbake til hendelser og følelser. En lyd, en lukt...

Leste en novelle, så plutselig satt jeg der og kjente på angsten. Vil ikke ende opp alene.

Lenke til kommentar

Er ittiterende hvor lett man kan dras tilbake til hendelser og følelser. En lyd, en lukt...

Leste en novelle, så plutselig satt jeg der og kjente på angsten. Vil ikke ende opp alene.

 

Enig med deg. Skal ingenting til. Jeg har også angst for å ende opp alene. Denne går i bølger....

Lenke til kommentar

Syns du var jævla tøff no Lars. Slike problem får på ein måte eit ansikt, og einkvar som står fram i den grad du gjer no, bryt ned tabuet som belegg psykiske problem.

 

Eg fann sengepost som eit fint friminutt frå eige hovud. Problema var der når eg kom ut att, men det var godt å ha ein plass å samla krefter til eg skulle møte dei att.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har sagt at jeg skal vurdere det løpende. Det virker liksom som så stort skritt. Skummelt. :p

Men veldig greit å vite at jeg har tilbudet. De har ambulativt team der også om jeg skulle føle behov for noen der og da og ikke klarer å komme meg av gårde.

Må si at slik jeg opplever det så er psykiatrien her milevis over noe av det jeg har opplevd der jeg bodde før.

Endret av L4r5
Lenke til kommentar

DPS her i distriktet er og fantastisk, det syner at det ikkje er ressursane det står på her i landet, snarare organiseringa.

Må innrømma at scener frå Himmelfall var innom hovudet då eg var i ferd med å sjekke inn, men det ende med å verte ei fin oppleving.

Rolige omgjevnadar, fagfolk rundt deg 24/7, god mat, god seng og snille vakter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...