Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Årolilja]

Jeg hater helger. Jeg tenker bare på alle som er ute med venner og har det gøy, mens jeg selv bare ligger her. Får laste ned masse filmer som jeg kan distrahere meg med og håpe jeg overlever natten.

[AnonymDiskusjon]

Dritt lei av og ikke har noe å gjøre om kveldene, spesielt i helgene... Anonym poster: ffc2c1177f5320fc06e7963ba6c387e0

[meg0709]

Kan jeg spørre hvorfor folk på død og liv MÅ ha noe å gjøre hele tiden?

Virker som om folk, med en gang de ikke har noe å gjøre, får panikk.

[AnonymDiskusjon]

Kan jeg spørre hvorfor folk på død og liv MÅ ha noe å gjøre hele tiden?

Virker som om folk, med en gang de ikke har noe å gjøre, får panikk.

 

Hvis du må på død og liv vite det så har det ikke noe med å må ha noe å gjøre hele tiden. Anonym poster: ffc2c1177f5320fc06e7963ba6c387e0

[Årolilja]

Kan jeg spørre hvorfor folk på død og liv MÅ ha noe å gjøre hele tiden?

Virker som om folk, med en gang de ikke har noe å gjøre, får panikk.

 

jeg går ikke på skole og jeg har ikke jobb på grunn av psykiske problemer og angst ( ingen gidder å ansette en 21 år gammel jente uten videregående og med dårlige karakterer og masse fravær på ungdomsskolen ) den eneste sosiale kontakten jeg har med andre mennesker er å gå til psykiater 2 ganger i uka. Ellers så ligger jeg stort sett i senga og ser på filmer og serier til det er tid for å sove. jeg får slettes ikke panikk om jeg ikke har noe å gjøre hele tiden, men det kunne vært fint å hatt en å gjøre ting med av og til. Eventuelt bare en å snakke med via internett

Endret 1. mars 2013 av Årolilja

[omnomnomnivore]

Om 10-20 år kan vi alle sitte og se film sammen i telepresence/VR... men inntil den tid er vi visst ensomme som faen alle mann...

[Årolilja]

Om 10-20 år kan vi alle sitte og se film sammen i telepresence/VR... men inntil den tid er vi visst ensomme som faen alle mann...

 

om 10-20 år lever jeg heldigvis ikke

[omnomnomnivore]

om 10-20 år lever jeg heldigvis ikke

 

Har du bestemt deg, altså?

[meg0709]

jeg går ikke på skole og jeg har ikke jobb på grunn av psykiske problemer og angst ( ingen gidder å ansette en 21 år gammel jente uten videregående og med dårlige karakterer og masse fravær på ungdomsskolen ) den eneste sosiale kontakten jeg har med andre mennesker er å gå til psykiater 2 ganger i uka. Ellers så ligger jeg stort sett i senga og ser på filmer og serier til det er tid for å sove. jeg får slettes ikke panikk om jeg ikke har noe å gjøre hele tiden, men det kunne vært fint å hatt en å gjøre ting med av og til. Eventuelt bare en å snakke med via internett

 

Jeg står jo strengt tatt i samme situasjon(gått noe mer skole enn deg, dog litt eldre også), men jeg for min del er mer eller mindre bare glad for at jeg ikke har noe å gjøre.

Jeg er vel strengt tatt "redd" for å gå utenfor min egen dør, ingen frykt sånn sett, jeg klarer å gå ut, men ser helst at jeg slipper å vil egentlig ha alt servert, det kalles vel å være lat i de fleste kretser, men jeg trekker meg mye unna pga jeg ikke er komfortabel med ting, noe som igjen ødelegger for alt anna, yay.

 

Men det fins da fult med folk å prate med via nettet, både på norsk og engelsk, eller?

Spill spill og join ventrilo, teamspeak, skype whatever å prat med folk man spiller sammen med, hadde ikke det vært noe?

Nei, jeg veit at ikke alle er interessert i å spille, men det kunne jo vært noe for enkelte personer som liker spill, f.eks.

Endret 1. mars 2013 av meg0709

[omnomnomnivore]

Skal ta meg en bedøvende og busselalle nå (kl 20.30 på en fredag, jippi for et liv), men for dere som tenker på selvmord så håper jeg dere er forsiktige. Ikke bare at dere undersøker alle alternative muligheter først, men at dere ikke gjør noe dumt som gjør at dere ødelegger lever og nyrer og får hjerneskade. Kjipere enn å være deprimert er det å dø langsomt og smertefullt, eller å tvinges til å leve med slike skader.

 

Tenk på det. Tenk litt til. Snakk med noen om det. Få hjelp. Om ingenting funker, vent litt til. Livet er alt man har og man får bare én sjanse.

[Everket]

Vel mye kan skje på 10-20år.

 

Jeg har kanskje ikke oppnådd så fryktelig mye de siste årene, men jeg har endelig iallefall et ønske om å leve. I motsetning til hvordan det var 8år tilbake. Da var jeg på vei mot bunnen, og der har jeg vært i nærmere 6 år.

 

Men ting går faktisk i riktig retning, men med veldig små steg. Nå klarer jeg å trene fast, har fått meg bil og lappen, og har en liten jobb et par dager i uken som jeg stort sett klarer. Det er ikke mye på nærmere 8 år, men det er fremgang, samme hvor liten den er.

 

Jeg holder forsatt hodet over vannet, hver dag er en kamp, men er det håp for meg, er det håp for alle!

 

Jeg regner med det er mange, inkludert meg selv som er åpen for en prat viss noen skulle ønske det

 

Når det gjelder helga, så synes jeg ofte der er ok å være for meg selv, jeg trives egentlig ganske bra i mitt eget selskap. Det er liksom ikke så fryktelig mange valg, enten sitter jeg hjemme, besøker foreldrene mine, eller så blir det å reise på byen. Og alkohol reagerer jeg litt dårlig på, blir fryktelig deppa og får ofte en psykisk smell dagenderpå uten at jeg nødvendigvis trenger å gjære noe spesielt utenom å drikke. Derfor kan det bare være hærlig å sitte hjemme med en god film, eller å spille og snakke litt med forskjellige på folk på nettet.

Endret 1. mars 2013 av Everket

[Årolilja]

Har du bestemt deg, altså?

 

Både ja og nei. Jeg tar ikke livet av meg idag eller imorgen, men å leve så lenge som 10+ år makter jeg ikke.

Jeg står jo strengt tatt i samme situasjon(gått noe mer skole enn deg, dog litt eldre også), men jeg for min del er mer eller mindre bare glad for at jeg ikke har noe å gjøre.

Jeg er vel strengt tatt "redd" for å gå utenfor min egen dør, ingen frykt sånn sett, jeg klarer å gå ut, men ser helst at jeg slipper å vil egentlig ha alt servert, det kalles vel å være lat i de fleste kretser, men jeg trekker meg mye unna pga jeg ikke er komfortabel med ting, noe som igjen ødelegger for alt anna, yay.

 

Men det fins da fult med folk å prate med via nettet, både på norsk og engelsk, eller?

Spill spill og join ventrilo, teamspeak, skype whatever å prat med folk man spiller sammen med, hadde ikke det vært noe?

Nei, jeg veit at ikke alle er interessert i å spille, men det kunne jo vært noe for enkelte personer som liker spill, f.eks.

 

Jeg har pleid å prate litt med folk over nettet før, men før eller siden så glemmer de meg alltid til slutt. stort sett den eneste sosiale kontakten jeg har hatt med andre gjennom ungdmsstiden min fant jeg på nettet, men ofte var de ikke pålogget mer enn en gang i uka, og de hadde alltid ting å gjøre ( Dra ut med venner, lekser osv ) så le sjeldent mer enn 30 minutters prat uansett.

[meg0709]

Ser den, men det fins jo andre folk som også sitter mye inne, både fordi de vil og ikke har noen anna mulighet som helt sikkert har masser av tid.

Endret 1. mars 2013 av meg0709

[Årolilja]

Ser den, men det fins jo andre folk som også sitter mye inne, både fordi de vil og ikke har noen anna mulighet som helt sikkert har masser av tid.

 

Det gjør det nok, men jeg klarer ikke å finne dem som regel.

[meg0709]

Nei, det er ikke lett, i know.

Er heller ikke lett å finne folk jeg selv tåler i mer enn 5 minutter heller, er vel sånn 0,1% av alle de jeg har snakka med både irl og online til nå.

[omnomnomnivore]

Det er hvertfall jævlig besynderlig å skulle holde en samtale igang med noen som overhodet ikke forstår hvordan det er å være langt nede. Opprett en egen Skype gruppe eller no, da vel

[Årolilja]

Det er hvertfall jævlig besynderlig å skulle holde en samtale igang med noen som overhodet ikke forstår hvordan det er å være langt nede. Opprett en egen Skype gruppe eller no, da vel

 

For ikke å snakke om å alltid være den som må ta kontakt og holde samtalen gående, mens motparten svarer i korte stavelser..

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Det er hvertfall jævlig besynderlig å skulle holde en samtale igang med noen som overhodet ikke forstår hvordan det er å være langt nede. Opprett en egen Skype gruppe eller no, da vel

 

Vel, jeg forstår jo deg, jeg?

[omnomnomnivore]

For ikke å snakke om å alltid være den som må ta kontakt og holde samtalen gående, mens motparten svarer i korte stavelser..

 

Kanskje et tegn på sjenanse, også?

 

Vel, jeg forstår jo deg, jeg?

 

Jo Men det tilhører sjeldenhetene at man møter folk som forstår en. Jeg har også møtt masse folk i dataspill og tom. en jente jeg var sammen med en stund, men 99,9% av alle du møter er fremdeles lineære tenkere og "normals".

[Årolilja]

Kanskje et tegn på sjenanse, også?

 

 

Over internett? for min del så virker det bare som de ikke er noe særlig inntereserte i å beholde kontakten. Har prøvd å snakke med endel folk på kvinneguiden forum og her inne, men de har alltid sluttet å svare meg.