Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

De siste dagene har jeg insett noe. Dagene, ukene, månedene innstengt på psykriarisk avdeling gjør at man savner livet utenfor. Det er så mye jeg går glipp av.

 

Før jeg kom i "fengselet" så jeg ikke poenget med livet. Men nå ser jeg det. Alle de små tingene jeg kan gjøre. Som å gå tur, shoppe, være med venner osv. Ingenting av det kan jeg gjøre nå.

 

Om jeg dør får jeg ialfall ikke gjort det. Nei ass, jeg kan ikke dø nå. jeg har så mye mer å oppleve. de døde skal ikke vinne over meg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hva du babler om. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg ikke er den eneste, jeg bare poengterte at jeg ikke finner glede eller trøst i andres depresjoner. Og ja, ingenting kommer til å forandre seg før jeg tar livet mitt.

 

Du har vært ganske frekk mot meg så aner ikke hvorfor jeg gidder.. men jeg gidder tydeligvis. Det er ikke meningen at du skal dø. Det er jeg sikker på. Ting kan bli bedre. Om du dør nå er det forsent.

Lenke til kommentar

Så flott du har innsett det da. Det er som regel når man ikke kan gjøre x og y - kanskje de små tingene i live, at man ser hva man savner. Muligens en positiv ting å ta med seg videre selv om du føler resten av oppholdet har vært bortkastet.

Endret av Everket
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Er det ikke åpenbart?

 

Jeg snakker til deg, hvem ellers.

 

Så hva i helvete snakker du om? Jeg spøker ikke med noe som helst.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Synes du har sagt det der en god periode nå. Burde du ikke være død allerede i så fall?

 

Vet at dette er en tråd om tunge tanker, men det å konstant gneldre om å dø er bare trist og slitsomt.

 

Så ignorér meg og hold deg langt vekk fra denne tråden.

Lenke til kommentar

Jeg er inne i en bedriten periode selv. Har en samboer som har vært arbeidsløs i mange år nå og ikke ser noe liv fremover verken med meg eller for seg selv. Jeg skjønner jo at mye av dette er ting hun sier fordi hun er veldig langt nede og tom. har selvmordstankern, men hva faen har det med forholdet vårt å gjøre? Jeg har gitt henne absolutt alt, og er villig til å forandre de tingene som ikke funker. Hun har bare lyst til å gi opp alt å grave seg ned i et hull. Hun nekter å ta imot hjelp også. Én dag er hun oppe, neste dag er hun nede. Så sier hun alt skal bli bra. Så neste dag kommer hun seg ikke opp av senga. Det letteste hadde selvsagt vært å dumpe henne, men vi har væt sammen i 12 år, og jeg skylder henne å forsøke å stå sammen "for better and for worse"... men hvorfor i helvete må hun gjøre alt så komplisert og vanskelig? Hvorfor kan hun ikke være glad for de tingene hun FAKTISK har, og det er ikke få. Hun er iferd med å gjøre ferdig en mastergrad for guds skyld. Hun skjønner bare ikke at folk som har grader ikke AUTOMATISK får en topp-jobb. Man jobber seg oppover! Æææææææææææhhhh så mye drama og umodenhet hos en dame som straks runder 30...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...