Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Ja du er den eneste som er nedfor her i verden, synd for deg at du må leve igjennom en depressiv verden resten av livet, en depresjon ingen andre kommer til å oppleve, fordi du er spesiell og annerledes enn "alle oss andre".

 

Nei, var sarkastisk ment, og det fordi jeg også trodde jeg var "den eneste" som var deprimert når jeg også var det.

 

Jeg skjønner ikke hva du babler om. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg ikke er den eneste, jeg bare poengterte at jeg ikke finner glede eller trøst i andres depresjoner. Og ja, ingenting kommer til å forandre seg før jeg tar livet mitt.

[Rescue me]

Jeg skjønner ikke hva du babler om. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg ikke er den eneste, jeg bare poengterte at jeg ikke finner glede eller trøst i andres depresjoner. Og ja, ingenting kommer til å forandre seg før jeg tar livet mitt.

Har du vært deprimert hele livet ditt? Om nei, så vet du at det går an å ikke være deprimert.

 

Men egentlig lite jeg i hvert fall kan gjøre. Føler jeg har sagt det av mine livserfaringer jeg tror du kunne dratt nytte av.

 

Eller, en ting jeg vil skrive faktisk, det er at i hvert fall jeg ble "akseptert" av andre folk selv om jeg var deprimert. Husker en bytur jeg følte meg absolutt shit og var helt åpen om det, folk var grei tilbake . Husker også en gang jeg var med en god kompis på et kjøpesenter, hvor jeg møtte en del bekjente av han, jeg ikke kjente. Jeg følte meg også da dårlig og gjorde ikke akkurat så mye ut av meg, men fortsatt sa kompisen min etterpå at bekjentene hans synes jeg var en fet kar. Var for meg noen mind-openere det også .

Endret 12. februar 2013 av Kun10kr

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønner ikke hva du babler om. Selvfølgelig er jeg klar over at jeg ikke er den eneste, jeg bare poengterte at jeg ikke finner glede eller trøst i andres depresjoner. Og ja, ingenting kommer til å forandre seg før jeg tar livet mitt.

Kan jeg spørre om grunnen til at du er så langt nede? Jeg er selv "kronisk deprimert" og tviler på at jeg noen gang vil bli lykkelig. Men jeg lever i troen på at jeg en dag tørr å si FUCK IT, forlate hybelen uten et ord og vandre ut i naturen og starte på nytt borte fra sivilisasjonen som sakte men sikkert har brutt meg ned. Selv om jeg hater mennesker kunne jeg faktisk tenkt meg å fått med et par stykker som var i samme situasjon. Eller kanskje du heller vil sette deg på et fly til et fjernt land, skaffe ny identitet og prøve deg på nytt? Vurder det, se etter nye steder og starte livet på nytt så du har planlagt alt til den dagen du er så langt nede at du vurderer å kutte pulsåren da har du hvertfall et alternativ. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

[Gjest]

.

Endret 31. desember 2014 av Gjest

[Laserbeam]

Jeg gjenopplevde alle angstanfalla som et mareritt i natt. Litt merkelig siden jeg ikke sliter med angst om dagen. Det går helt fint å gå i butikker og restauranter og sånt aleine. Merkelig at jeg skal slite sånn om natta.

Jeg burde kanskje si ifra til primærkontakten min om det. Er et realt slit å komme seg opp om morran, da jeg er helt utslitt. Selv om jeg har lagt meg tidlig. Jeg har til nå kommet med en unnskyldning at jeg ikke gidder å stå opp. Natta er egentlig til å hvile ut, ikke våkne vettskremt med hjertebank. Skal til psykologen til Mandag, så får snakke med hun om det da.

[AnonymDiskusjon]

Er ensom som f... Har noen venner, hund, jobb og familie. Men er 30, og savner den ene spesielle, kanskje. Forhold for min del kan summeres opp enkelt og greit: Hadde en jeg holdt på med i 2mnd for 6-7 år siden... Thats it.

 

Er så forpu... pinlig sjenert ang jenter at det burde ikke være mulig. En kollega som inviterte meg ut på date-konsert for ett år siden, sier hun mistet interessen pga likegyldigheten min. Noe jeg forstår veldig godt. Nå er hun i ett forhold og vi er gode kolleger, og NÅ er jeg utadvent som bare pokker mot henne. Ikke når vi var interessert i hverandre, neeeeida.

 

Ikke at det hjelper, bare hun jeg klarer å være sånn mot. Treffer jeg en jente jeg syntes er søt, stopper hodet mitt opp, armene går i kryss og jeg finner på en unnskyldning for å snakke i tlf eller gå på do e.l. Litt sånn panick`y, kanskje?

 

Tre kompiser(hver for seg, uten at de kjenner hverandre) som prøver å få meg "ut på livet" for å kose meg med piker, vin og sang. En hyttetur med 4 jenter, ett vorspiel med 5 jenter, og ett der han ikke sa helt hvor vi skulle før rett i forkant. Bare det siste jeg gikk på, rakk vel ikke få panikk og finne en unnskyldning Kom ikke no bra ut av det siste uansett, da.

 

Faen, liker jenter, klarer bare ikke.. Hadde jeg vært 10% så utadvent mot fremmede jenter som jeg nå er mot kollegaen min, så hadde livet mitt vært bedre.

 

Nå er jeg invitert på vors hos en av de kompisene mine på fredag. Damen hans hadde en venninne hun vil jeg skal møte. Jeg ringer vel og avlyser etter jobb på fredag og sier jeg er syk, tom for penger, ingen hundepass osv...

 

Hah, dette ble en lang klagepost om dametrøbbel ja. Har ett helt ok liv egentlig, men ensom og kanskje redd for alltid å forbli enslig ensom. Føler alle andre enten finner nye jenter hele tiden, eller slår seg til ro med samboer og får unger. Jeg sitter på siden, og føler meg misunnelig og har lyst på en klem(enkelt, men beskrivende sagt)

 

Første steget ut av dette, er jo å ikke avlyse fredagen da, skal prøve for min egen del!

 

Føles alltid litt bedre etter å ha skrevet her som anonym, får tanken ned på arket. Anonym poster: b3781434cd13a3f4d1980a4d23fd6c86

[L4r5]

Stenges for opprydning.

[L4r5]

Da har noen innlegg blitt fjernet. Noen av dere har fått en PM og/eller andre reaksjoner.

Kan vi roe oss litt ned nå?

Jeg har bedre ting å gjøre enn å passe på her hele tida. Nå fikk jeg en bekymringsmelding av en person som ikke en gang har deltatt i tråden nå.

 

Jeg vil gjerne at dere ser over førsteposten en gang til. I tillegg vil jeg at dere skal tenke litt på hvordan ting blir formulert. Kommunikasjon handler mye om å tilpasse sitt budskap til mottakeren,

Ting som kanskje er velment, kan slå negativt ut.

[Staketten]

Faen ta desse dagane. For eitt år sidan innrømde ho for seg sjølv at ho ikkje elska meg. Fem totalt bortkasta månadar. Begge gjekk ut like upulte som då oss kom inn.

 

Faen for ei helvetes kløne eg er.

[TityBoi]

Det går over Staketten

[Laserbeam]

Det skal være en liten konsert på fellesstua der jeg bor, idag. Jeg vurderer egentlig bare å droppe det, men samtidig så veit jeg at jeg trenger eksponeringa, jeg har ganske lite energi idag, så jeg tviler egentlig på at jeg holder ut lenge, selv om jeg ikke har sliti så veldig mye med den sosiale angsten i det siste. Håper ikke at dette er et varseltegn på at den er på vei til å forverres igjen.

[Staketten]

Det går over Staketten

Nei, dette kan berre gå over ved (ny) kjærleik. Her er det prat om ei sørpe av sorg og eksisterande depresjon, som går hand i hand.

[L4r5]

Liten trøst nå, men kjærligheta kommer nok med tida.

Men bruk den tida du trenger til å sørge nå.

Feel for you, bro.

[Poor Leno]

Det skal være en liten konsert på fellesstua der jeg bor, idag. Jeg vurderer egentlig bare å droppe det, men samtidig så veit jeg at jeg trenger eksponeringa, jeg har ganske lite energi idag, så jeg tviler egentlig på at jeg holder ut lenge, selv om jeg ikke har sliti så veldig mye med den sosiale angsten i det siste. Håper ikke at dette er et varseltegn på at den er på vei til å forverres igjen.

 

Hvordan gikk det?

[Laserbeam]

Hvordan gikk det?

Jeg valgte å bli i leiligheta, fikk slappet av, så er i mye bedre form i dag

[AnonymDiskusjon]

Det er trist at mye av dagene mine går ut på å tenke på døden.. klarer ikke å fokusere på noe i mer enn 2 sek, ennå verre er det å faktisk prøve å vise et engasjement for noe. Enhver liten fysisk eller psykisk belastning føles veldig tungt, og jeg er evig trøtt og sliten. Bare det å stå eller sitte oppreist er tungt til tider. Lurer på hvor lenge det skal vare, har gått så alt for lang tid. Jeg vet ikke hvorfor jeg våker hver morgen, hvorfor jeg står opp. Alt virker så meningsløst, og jeg klarer ikke å begripe at noen kan leve med en genuin glede. Jeg vil slippe å bli styrt en indre direktør, som forteller meg det ene og det andre og truer meg hvis jeg ikke gjør det. Jeg tør ingenting lenger. Tør nesten ikke å leve. Det har blitt for slitsomt, selv om jeg bare vet at det er i mitt hode, klarer jeg ikke å gjøre noe. Jeg føler meg maktesløs.

 

Anonym poster: 7c22ca1ece4d499f1089f57e4d9ede21

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Ta kontakt hvis du føler behov for det.

[Mord-Sith]

Leileileilei.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Av hva?

[Mord-Sith]

Av hva?

Alt.

Livet.