Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Rescue me]

Har du prøvd være hjemløs for et par uker? Med bare de nødvendige tingene?

Nei, men har veldig lyst. Var i sommer nær ved å reise fra alt og alle, var uten penger, men var også i en slik form at jeg føler det ikke hadde vært noe problem.

 

Har mange ganger tenkt på hvordan jeg kunne tenkt meg å bare si ha det til livet mitt, og kjøpe en enveisbillett til en eller annen plass, men ikke gjort det enda. Eller, gjorde det sånn halvveis i høst, da jeg i en deprimert tid flyttet ned til en kompis i Oslo, men ble etterhvert overbevist om å flytte tilbake, da jeg også var så heldig å få jobben tilbake. Jeg fant vel egentlig ut at det ikke var plassen jeg bodde på som var problemet, problemet lå i meg selv.

 

Det setter litt i perspektiv av hva meningen med livet er. Livet gir mening ved å sette pris på de små stegene.

Perspektiv er så sykt viktig , derfor jeg blant annet driver å faster nå, for å kunne sette pris på mat.

 

Var i jula syk med influensa, og det var helt jævlig, hadde helt glemt hvor jævlig det kunne være å være syk, og det fikk meg til å sette pris på å være frisk.

 

Livet gir mening ved å sette pris på de små stegene.

Sant, innsett dette selv etterhvert, selv om jeg nok ikke har innsett det godt nok enda. Har blant annet nå blitt bedre på å lese bøker, da jeg tidligere bare har hatt lyst til å bli ferdig med å lese boka, har jeg nå blitt bedre på å sette pris på hva jeg leser i hver setning .

 

Har vært i samme situasjon som deg, men ble kastet ut av foreldre i tillegg.

Nå er jeg forsåvidt i en bra situasjon, hadde bare en litt smertefull opplevelse i går. Jeg vil ikke havne i en depresjon igjen, da jeg brukte sikkert 6 mnd av 2012 på å være deprimert, og jeg er rett og slett lei av det .

 

Hadde ingen andre steder enn skauen å sove i. Jeg fikk senere jobb mens jeg bodde i naturen. Kom ut av depresjonen etterpå, og idag forstår jeg at forandring kommer i små steg.

Som i denne videoen, som jeg digger; "Real super heroes don't leap over buildings in a single bound, they take small and determined steps consistently over time."

 

 

Bodde forresten mer enn et år i skauen.Innlegget mitt var forresten ment til brukeren med joker som avatar.

Har selv vurdert å flytte i en lavvu når våren kommer, og fokusere mer på jobben, trening og lesing. Men har nå senere fått et annet mål jeg har mer lyst til å fullføre, og det er å kjøpe meg seilbåt så jeg om en 18 mnd tid kan sette seil, og reise jorda rundt. Det å ha et fast mål har i hvert fall hjulpet meg veldig til å motivere meg på livet.

[TityBoi]

Jeg har gått ut alene noen ganger, da vil jeg bare gå hjem igjen og når jeg kommer hjem tenker jeg bare på hvor mye penger jeg kasta ut vinduet på å sitte "alene" å bli full

[Venelite]

Jeg klarer ikke slutte å gråte. Psykiateren min har fri i to uker noe som betyr at jeg går glipp av fire samtaler med ham. Det blir å ligge i sengen døgnet rundt disse to ukene, jeg har ingenting å stå opp for når han ikke er her.

[Rescue me]

Jeg har gått ut alene noen ganger, da vil jeg bare gå hjem igjen og når jeg kommer hjem tenker jeg bare på hvor mye penger jeg kasta ut vinduet på å sitte "alene" å bli full

Jeg har hatt en del dårlige netter ute alene jeg også, men også noen veldig artige . Men nå drikker jeg ikke noe særlig, så en tur ut blir ikke så dyrt for meg.

Endret 11. februar 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Jeg klarer ikke slutte å gråte. Psykiateren min har fri i to uker noe som betyr at jeg går glipp av fire samtaler med ham. Det blir å ligge i sengen døgnet rundt disse to ukene, jeg har ingenting å stå opp for når han ikke er her.

Vet hvor kjipt det kan være å være så nedfor at man ikke har lyst til å gjøre noe. Har selv hatt perioder hvor det eneste jeg gjorde var å ligge i senga, og prøvde bare å sove bort livet mitt, da det var i drømmeverden jeg følte meg best. Husker jeg også drev å hele tiden sa hvordan jeg bare ville dø, og hvordan jeg ofte har fantasert om hvordan jeg skal ta mitt eget liv. Men er ikke akkurat så veldig konstruktivt, og artig er det heller ikke, selv om jeg ikke greide å innse det heller, før jeg fikk en virkelig mind-opener.

 

http://www.youtube.com/watch?v=IPfm30WEiPk

[Venelite]

Vet hvor kjipt det kan være å være så nedfor at man ikke har lyst til å gjøre noe. Har selv hatt perioder hvor det eneste jeg gjorde var å ligge i senga, og prøvde bare å sove bort livet mitt, da det var i drømmeverden jeg følte meg best. Husker jeg også drev å hele tiden sa hvordan jeg bare ville dø, og hvordan jeg ofte har fantasert om hvordan jeg skal ta mitt eget liv. Men er ikke akkurat så veldig konstruktivt, og artig er det heller ikke, selv om jeg ikke greide å innse det heller, før jeg fikk en virkelig mind-opener.

 

http://www.youtube.c...h?v=IPfm30WEiPk

 

Det er ikke det at jeg ikke har ork, jeg har bare ikke noe sted å gå til

[Laserbeam]

Skal starte behandlingen for depresjonen min idag på DPS.

[Rescue me]

Det er ikke det at jeg ikke har ork, jeg har bare ikke noe sted å gå til

Meld deg på noe . Har hatt samme problemet som deg, men har nå startet med innebandytrening to ganger i uka, og skal i morgen første gang på en ukentlig volleyballtrening. Vet det er veldig vanskelig å få startet, og i hvert fall jeg suger fortsatt delvis i innebandy, selv om jeg har mine moments jeg også .

[TMB]

Innebandy er dritgøy, spilte i klubb fra jeg var 10 til jeg var 16

 

Så når vi hadde gym på videregående hadde vi nesten bare innebandy det ene året, needless to say eide jeg alt og alle og det ga meg en selvtillitsboost og jeg ble populær for en liten stund siden alle ville være på lag med meg

Endret 11. februar 2013 av TMB

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Dårlig dag.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Har skrevet over 1000 ord og tre avsnitt på omtrent 40 minutter nå. Fy, det var deilig. Nå vet jeg hva jeg skal bruke alle søvnløse nettene mine på.

[AnonymDiskusjon]

Hater skolen.. er så kjedelig, ser ikke noe mål og mening. Eneste er at det er et greit å bare være i bygget, varmt og tørt.. hvor skal jeg ellers gjøre av meg liksom :/ Anonym poster: 7c22ca1ece4d499f1089f57e4d9ede21

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hater skolen.. er så kjedelig, ser ikke noe mål og mening. Eneste er at det er et greit å bare være i bygget, varmt og tørt.. hvor skal jeg ellers gjøre av meg liksom :/ Anonym poster: 7c22ca1ece4d499f1089f57e4d9ede21

 

Hvor gammel er du?

[TityBoi]

Bare å legge seg nå ja nesten 14:00. Ikke noe mer å utrette i dag

[AnonymDiskusjon]

Hvor gammel er du?

 

17 år, går 2. året på vgs. Anonym poster: 7c22ca1ece4d499f1089f57e4d9ede21

[Rescue me]

Dårlig dag.

Det har vi alle i blant.

 

Husk at du ikke på noen måte er alene med de problemene du har . Er veldig mange som sliter med mye av det samme, en del folk er bare redd for å si det, så de fronter det som om de har et perfekt liv. Var nå etter nyttår veldig åpen om de problemene jeg hadde hatt i mine perioder med depresjon, i 2012, og det føltes veldig godt . Men nå var jeg også kommet ut av disse depresjonene, så var 10 ganger lettere enn om jeg skulle gjort det da jeg var deprimert.

 

Under mine depresjoner følte jeg det var vanskelig å snakke om dem, men kom til et punkt hvor jeg åpnet meg til mine nærmeste og til min mor, noe som jeg tror var veldig greit. Føler også jeg har fått et mye bedre forhold til min mor nå enn jeg har hatt tidligere, noe som er veldig greit da jeg kan snakke med henne om det jeg tenker på.

 

Hadde i 2012 to lengre perioder med depresjoner, hver på 2-4 mnd, i begge tilfellene hadde jeg havnet i negative tankespiraler. Den første depresjonen kom jeg ut av ved å ta en ecstascy pille; jeg innså hvor desillusjonert jeg var med tanke på mitt selvbilde. Hvordan jeg egentlig var "verdens største taper", og det var så sykt mange episoder opp i gjennom som ga så utrolig mye mening. Det var som jeg ikke hadde noe å tape lenger, så jeg kunne "gjøre alt" da jeg ikke lenger trengte å tenke på at jeg ville bli oppfattet som en taper.

 

Nå vi jeg ikke på noen som helst måte anbefale å ta ecstascy (MDMA), selv om det også blir testet ut av noen land som behandling av posttraumatisk stressyndrom og angst. Har prøvd MDMA tilsammen 4 ganger, og vil si det kun var en gang jeg fikk noe særlig ut av det, mens jeg to ganger rett og slett ble "deprimert" (MDMA påvirker diverse stoffer i hjernen, og "bruker dem opp" for en periode). Personlig vil jeg nok ikke prøve det igjen da det kan fucke opp, men vil nok ikke fraråde andre og teste det da min kanskje største mind-opener kom på ecstascy.

 

Jeg havnet igjen i en depresjon etterhvert, tok vel rundt 2 mnd fra jeg kom ut av den forrige, kommer vel av at jeg havnet i dårlige tankespiraler igjen, og egentlig ikke endret vanene mine så veldig fra min forrige depresjon. Nå skal det sies jeg hadde flyttet til en ny by hvor jeg ikke kjente noen under min forrige depresjon, men hadde også ødelagt mange muligheter for å bli kjent med andre. Det som fikk meg til å treffe "rock bottom" var en natt på byen jeg hadde blitt veldig narsistisk, og en jente knuste meg ved å kalle meg masse greier og sa hvordan jeg ikke hadde noen venner, som man kan si traff meg ganske mye.

 

Depresjon nummer to kom jeg ut av; med at jeg var åpen om den for min mor og nærmeste venner, slettet min Facebook som føltes mye ut som å slette min litt av min identitet (befriende!) og når jeg flyttet til en kompis for i Oslo i to uker under en tung periode, noe som fikk meg til å innse at det var ikke plassen jeg bodde på som var problemet, det var i meg en plass. Men "the turning point", kom når jeg på jobb drev å hørte på diverse sanger på youtube, og så kom over denne: http://www.youtube.com/watch?v=7xVEa0SMxFg

 

Jeg begynte faktisk å gråte når jeg hørte sangen. Fikk meg til å innse jeg ikke var alene om å ha det tungt, og jeg gikk vel mer eller mindre lei av å være deprimert, hadde kastet bort nok tid på det.

 

Har nå blitt veldig inspirert og motivert til å tenke langsiktig, blant annet har jeg begynt å trene, spise sunt og lese bøker. Kommer vel litt av at jeg nå endelig har funnet et mål jeg har lyst til å jobbe mot, skal kjøpe meg seilbåt nå i mars er planen (funnet båt og skal vel gå greit med finanser), og planlegger en jordomseiling 1. august 2014, noe som motiverer meg til å stå på hver dag .

Endret 12. februar 2013 av Kun10kr

[ambisjon]

Ein viss del av befolkninga vil alltid vere taparar, og det å vere ein tapar, gjer at ein vert trist. All psykiatrisk behandling i verda vil ikkje gjere noko til eller frå.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Husk at du ikke på noen måte er alene med de problemene du har . Er veldig mange som sliter med mye av det samme,

 

Jeg har ingen interesse av å vite at andre har det like ille eller de samme problemene som meg. Det hjelper ikke i det hele tatt, og jeg gleder meg ikke over andres depresjoner.

 

Fikk meg til å innse jeg ikke var alene om å ha det tungt, og jeg gikk vel mer eller mindre lei av å være deprimert, hadde kastet bort nok tid på det.

 

Hvis det er slik du kom ut av depresjonen, tviler jeg på at du var deprimert i utgangspunktet.

[Rescue me]

Ein viss del av befolkninga vil alltid vere taparar, og det å vere ein tapar, gjer at ein vert trist. All psykiatrisk behandling i verda vil ikkje gjere noko til eller frå.

Nja, vet ikke helt. Vil nesten si at det å være taper er å være redd for å bli sett på som en taper . Jeg så ikke på meg selv som en taper før jeg fikk mind-openeren, og når jeg så innså at jeg var en taper, stoppet ikke frykten for å bli sett på som en taper meg fra å gjøre det jeg ville gjøre .

Endret 13. februar 2013 av Kun10kr

[Rescue me]

Jeg har ingen interesse av å vite at andre har det like ille eller de samme problemene som meg. Det hjelper ikke i det hele tatt, og jeg gleder meg ikke over andres depresjoner.

Ja du er den eneste som er nedfor her i verden, synd for deg at du må leve igjennom en depressiv verden resten av livet, en depresjon ingen andre kommer til å oppleve, fordi du er spesiell og annerledes enn "alle oss andre".

 

Nei, var sarkastisk ment, og det fordi jeg også trodde jeg var "den eneste" som var deprimert når jeg også var det.

 

Men du har rett at det ikke er bra å finne glede i at andre også er deprimert, selv om jeg tror det kan hjelpe litt å se at man ikke er den eneste som sliter.

 

Hvis det er slik du kom ut av depresjonen, tviler jeg på at du var deprimert i utgangspunktet.

Nei, jeg var sikkert ikke deprimert. Vil heller si jeg var uten noen livs motivasjon, sov bort livet mitt, gjemte meg i kjelleren på jobb fordi jeg ikke greide å sitte oppe med de andre, fantaserte om hvordan jeg ville ta mitt eget liv, ikke hadde noen motivasjon for å rydde eller ta vare på livet mitt, og hele tiden sa og tenkte hvordan jeg heller ville dø.

 

Grunnen til at jeg i høst flyttet ned til Oslo, var fordi jeg tenkte jeg heller bare kunne spontanflytte ned til en kompis enn å ta livet mitt (ikke at jeg faktisk tror jeg ville tatt livet mitt, men det var tankegangen).

 

Å ja, jeg gikk lei av å være deprimert, men nå skal det sies jeg tidligere samme år hadde kommet ut av en depresjon, så jeg visste det var mulig.

 

EDIT:

Tro meg, man blir avhengig av å være deprimert om man er det en stund, jeg lagde i hvert fall en identitet ut av det, og var ofte trist selv om det ikke på noen som helst måte var "nødvendig".

Endret 12. februar 2013 av Kun10kr