Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Old Game]

Trenger man å ha jobbet for noe i det hele tatt? Hvorfor ikke erkjenne at vi bare "er" isteden for å glorifisere livets rett.

 

For å se litt større og flåsete på det. Fremtiden for hvem? Venner og familie? De som kommer etter oss? Selvsagt lever vi for oss selv. Forskjellen på meg og deg er at jeg har innsett at livet ikke har en større mening utover hva vi selvisk presser ut av årene man har fått tildelt. Jeg gidder ikke bruke det lille vinduet med hjernekapasitet jeg har fått, eller rettere sagt grafset til meg grunnet det som må ha vært et Northug-barneskinn fra fatterens pung til mutters stokker (3x2 mila, siden vi er i det reflekterende hjørnet,) til å bry meg nevneverdig om hvordan verden vil se ut uten meg. Skal man liksom leve videre i smerte fordi dens respektive eksistens KANSKJE har en butterflyeffekt på en måse i Antarktis, fordi familien skal sove godt om natta, eller fordi man om et par år plutselig oppfinner sykkelen på nytt? Og hvis man se enda mer filosofisk på vår eksistens, best case scenario så går jorda under om et par hundre mill år når enten sola dør eller månen trekker seg fra jorda. Tipper fremtidens mennesker greier å ødelegge «oss» før en evt asteroide seiler inn i gapet sånn forøvrig. Gralla med å ha betydd noe da. De fleste av oss tar dog glede i og nettopp "glede" andre underveis ect, men det er en like egoistisk handling som den jeg tegner et bilde av ovenfor og innser du ikke det, er jeg redd noen har krydret maten din med hykleri.

 

Sporet greit vekk fra trådens tema

Endret 24. januar 2013 av toppmeis

[djgudleif]

Depresjoner har mange årsaker, tro det eller ei men noen ganger er det kostholdet som utløser depresjoner.

Man blir ikke suicidal av dårlig kosthold.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Man blir ikke suicidal av dårlig kosthold.

 

Det skrev han heller ikke.

[djgudleif]

Det skrev han heller ikke.

Sant nok.

Men det er stor forskjell på dyp depresjon og underernæring.

 

Man kan riktignok havne langt nede hvis man først blir littegrann deprimert, dersom man er uheldig.

Endret 24. januar 2013 av coyotemannen

[Danek]

Trenger man å ha jobbet for noe i det hele tatt? Hvorfor ikke erkjenne at vi bare "er" isteden for å glorifisere livets rett.

 

For å se litt større og flåsete på det. Fremtiden for hvem? Venner og familie? De som kommer etter oss? Selvsagt lever vi for oss selv. Forskjellen på meg og deg er at jeg har innsett at livet ikke har en større mening utover hva vi selvisk presser ut av årene man har fått tildelt. Jeg gidder ikke bruke det lille vinduet med hjernekapasitet jeg har fått, eller rettere sagt grafset til meg grunnet det som må ha vært et Northug-barneskinn fra fatterens pung til mutters stokker (3x2 mila, siden vi er i det reflekterende hjørnet,) til å bry meg nevneverdig om hvordan verden vil se ut uten meg. Skal man liksom leve videre i smerte fordi dens respektive eksistens KANSKJE har en butterflyeffekt på en måse i Antarktis, fordi familien skal sove godt om natta, eller fordi man om et par år plutselig oppfinner sykkelen på nytt? Og hvis man se enda mer filosofisk på vår eksistens, best case scenario så går jorda under om et par hundre mill år når enten sola dør eller månen trekker seg fra jorda. Tipper fremtidens mennesker greier å ødelegge «oss» før en evt asteroide seiler inn i gapet sånn forøvrig. Gralla med å ha betydd noe da. De fleste av oss tar dog glede i og nettopp "glede" andre underveis ect, men det er en like egoistisk handling som den jeg tegner et bilde av ovenfor og innser du ikke det, er jeg redd noen har krydret maten din med hykleri.

 

Sporet greit vekk fra trådens tema

 

Nei du skal ikke leve hvis du ikke føler for det, da er det selvsagt bedre å dø. Du gjør verden en tjeneste ved å dø da, for det er sikkert noen andre som trenger det livet.

 

Men skal du dø bare fordi at du ikke vil leve for en dag? Nei, du skal smake på den følelsen over en periode og så ta en besluttning. Jeg er ikke for selvmord på impuls, bare så det er sagt.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Det er jo ikke toppmeis heller, og det har han så fint poengtert lenger opp i tråden.

[Danek]

Det har jeg aldri sagt heller, bare konstanterte det rett som det er. Les litt nøyere neste gang, er du snill

[chokke]

Jeg hater at jeg ikke evner å være med folk, istedet for bare rundt folk.

 

Det.. gir meg null. Jeg bare er der for alles smerte og mindre lykke, hva er poenget?

[Everket]

I can relate(viss jeg forsto riktig), det gir meg sjelden noe å være ute blandt folk. Det er en blanding av at jeg har lite til felles med mine venner, og det oppleves skrekkelig kjedelig og uinterresant, og at jeg har utrolig lite å bidra med. Jeg bare er der. Jeg prøver og prøver å være normal, og som alle andre, være ute blandt folk, fordi det skal være sunt og godt. Meh det suger og det burde ikke være sånn, samtidig kan jeg være ganske ensom, men det frister samtidig ikke å være blandt folk.

 

Det eneste som gir meg litt glede for tiden er timene etter trening, da får jeg en liten opptur. Ellers er det flatt over hele linja stort sett hele dagen.

Endret 26. januar 2013 av Everket

[Sexylubb1]

Har det nesten alltid slik blant andre. Det kan ofte være hyggelig å være med andre, men det er veldig sjelden jeg føler jeg hører til.

[chokke]

Det blir så latterlig lite interaksjon med andre, og jeg får ikke "øvd" meg på sosialisering når det gjerne går 2-4 uker mellom hver "ekte" sosialiasering.

 

Så med forholdsvis fremmede blir det vanskelig å vite hva som er "Normal" oppførsel iforhold til den oppfrølrselen som skjer over Skype og tilsvarende.

 

Det stopper meg fra så mye, og så mange opplevelser.

 

"Bare slutt med det og prøv", så lett å si, så vanskelig å leve opp til.

 

 

Utfallet er at jeg skuffer meg, mine foreldre, min slekt, mine venner og alle. Så hvem skal jeg leve for ?

[Cakenommy]

Har det nesten alltid slik blant andre. Det kan ofte være hyggelig å være med andre, men det er veldig sjelden jeg føler jeg hører til.

 

 

Slik føler jeg det veldig ofte, til tross for at jeg ikke har noe problem med å bygge sosiale nettverk.

 

Før så tenkte jeg alltid på hva som passet seg å si iforhold til sosial setting, utifra alt det jeg tenkte på. For mye tenking, for lite handling. Gjorde bare at jeg følte meg utilpass. Nå sier jeg som oftest bare det jeg tenker på rett ut, funker utrolig bra for meg.

[urmannen]

Du skal leve for deg selv og ingen andre. Hver og en av oss er tildelt livet som en mirakuløs gave. Vi vokser tilfeldig opp i et miljø og preges av dette. En kan undre seg om mye rart. Hva hvis jeg hadde vokst opp et annet sted? Hva om jeg ikke ble født? Uansett er det fantastisk å tenke på at deg er blitt deg. I livet har vi ingenting å tape, vi har alt å vinne. Når alt er mørkt og alt føles håpløst, da er det et perfekt øyeblikk for å satse; hoppe ut i det ukjente. Det er tøft, men vil gi deg en enorm gevinst i etterkant. Så møt din frykt enten det er å ta steget ut til å søke hjelpe eller mestre en frykt.

[Danek]

Til dere som sliter med å finne dere selv, og hva som er "normalt": Prøv å reis litt rundt i verden. Treff nye kulturer og se for dere selv hvordan denne "normalen" tydeligvis bøyes i alle slags retninger avhengig av hvilken kultur du besøker. Det kan hjelpe dere med å forstå at det finnes ting som oppfattes som "normalt", som ikke er normalt i det hele tatt andre steder. Oppførsel og væremåte er situasjonsbetinget, det er ingenting man kan gjøre med det. Det finnes ingen større glede enn å konformere og passe inn med de andre rundt seg.

[Venelite]

Jeg skulle ønske jeg aldri hadde begynt å spise normalt igjen. 5 kilo opp. Tror jeg skal fortsette å sulte meg som jeg gjorde ifjor.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

På tide å sutre og murre og klage og syte igjen.

[liquorice]

Jeg har hatt så god kontroll de siste ukene, selv om de ikke har vært superlette. Jeg må fortsette å legge på meg, for å ikke være "styggtynn" - som de kaller meg på jobb. Og jeg må fortsette å smile og late som at det ikke gjør noe uansett. Jeg klarer det for bra. Jeg lever på en løyn, og det har jeg alltid gjort. Hadde jeg bare klart å forklare hvordan det ikke handler om vekt, men om meg. Selv om, ja, jeg ser på meg selv som alt for stor. Det hadde jeg klart å leve med. Æsj, det gir ikke mening...

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Trist.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor er jeg fortsatt intressert i henne? Jeg er KUN et alternativ i hennes hode, hvis det blir slutt mellom hun og typen.. Er så lei av å være nikkedukken hennes, uansett hva det er, tjenester eller sex.. Hvordan skal jeg komme meg ut av det? jeg blir behandlet som søppel, men likevel niholder jeg på det, fordi jeg er redd for åssen konsekvenser det får. Det er merkelig hvordan enkelte mennesker får makt over andre, og ikke minst skremmende. Det er ille. Virkelig ille.

 

Hvordan jeg skal unnslippe vet jeg ikke, eller om jeg i hele tatt kommer til å gjøre det en dag...

 

Ble noe kryptisk denne posten, men måtte bare få ut noe før det sier *Klikk* i hodet på meg.. Anonym poster: 9f50700dff4d46c065a0281b4f00562d

[TheKims]

Man blir ikke suicidal av dårlig kosthold.

Man får selvmords tanker når alt går i mot dæi hele satans tia