Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[TMB]

Jeg vil så gjerne forstå hvorfor det er så umulig å fokusere på de positive tingene i hverdagen (for alle har noen, selv om det er mange bittebittesmå ting så kan det bli mye hvis man kombinerer det) fremfor alle de negative. Jeg har også mye jeg gruer meg til og mye jeg ikke liker ved meg selv, men jeg vet at andre som regel ikke bryr seg om det og at det er ting som veier opp for det. Små ting

 

Så hvorfor skriver du som om at du tror du vet hva depresjon er?

Hvor har jeg definert depresjon?

[TMB]

 

 

For noen, som meg, er det ikke et ønske om at ting skal bli bedre lenger, fordi det ikke vil bli bedre. Den eneste grunnen til at jeg fortsatt lever er fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal ta livet av meg selv… ennå.

greit nok at du har programmert inn i hodet ditt at ingenting vil bli bedre, men hvordan kan du være 100% sikker på det? Er du synsk?

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

greit nok at du har programmert inn i hodet ditt at ingenting vil bli bedre, men hvordan kan du være 100% sikker på det? Er du synsk?

 

Ja, jeg er det. Og selvmord er aldri egoistisk. Aldri. Og på ingen måter. Jeg har ikke lyst til å kaste bort livet mitt på å være deprimert for å holde de rundt meg sånn høvelig fornøyd. Og det verste av alt er at jeg aldri skulle ha blitt født. Det var ikke planlagt, og den biologiske moren min fortjente det ikke. Hun fortjente ikke meg.

Endret 22. januar 2013 av Slettet-w7DZlO15

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil heller prøv å forstå hvordan man skal klare å se positive ting når alt er mørkt, ingenting gir meg glede eller lyst til å fortsette!! Når alt er svart, ja da er det svart.

Var selv en person som ikke skjønte at det ikke gikk ann å se lyst på ting, nå sitter jeg her selv og synes alt er et ork uten en glede eller positiv tanke! Anonym poster: 5a6cfec1e1215ebaf47b5886b015ebb0

[Kinu]

jeg tror dere alle engasjerer dere i en detalj her.

selvmord er både egoistisk, og ikke.

forlate familien kan være egoistisk, men mange mener det ikke egoistisk siden de tror familien vil ha det bedre uten dem.

forlate verden fordi man ikke greier å leve videre er verken eller siden du gjør det fordi det er noe du ikke får til. (selv om jeg tror at alt kan gå om man gir det tid, slik jeg gjør)

 

noen ganger er man selv litt av grunnen til at man er deppa, jeg overtenker ting og slikt så jeg greier som oftest å gjøre meg selv deppa, men andre ganger er det fordi folk unngår deg, ignorerer deg, mobber deg eller liknende, og da er det faktisk ikke din egen feil.

det du bør prøve å tenke er at du tydligvis er over dem, i og med at de prøver å dra deg ned. eller du kan synes synd på at de ikke har bedre ting å bruke tiden sin på.

 

alle vet jo at mobbere er feige!

(og btw, har du en psykisk sykdom som gjør deg deppa så er det bedre å snakke med psykolog eller liknende)

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

noen ganger er man selv litt av grunnen til at man er deppa, jeg overtenker ting og slikt så jeg greier som oftest å gjøre meg selv deppa, men andre ganger er det fordi folk unngår deg, ignorerer deg, mobber deg eller liknende, og da er det faktisk ikke din egen feil.

det du bør prøve å tenke er at du tydligvis er over dem, i og med at de prøver å dra deg ned. eller du kan synes synd på at de ikke har bedre ting å bruke tiden sin på.

 

alle vet jo at mobbere er feige!

(og btw, har du en psykisk sykdom som gjør deg deppa så er det bedre å snakke med psykolog eller liknende)

 

Jeg er ikke suicidal på grunn av mobbing (blir heller ikke mobbet, og har aldri blitt det), fordi det vet jeg at kun er midlertidig. Forresten synes jeg det blir veldig søkt å be mobbeofre om å neglisjere, eller å "heve seg over mobberne" - dette har da overhodet ingen effekt. Mobbing vil forekomme helt til noen tar til motmæle og fremstår som sterk og selvstendig. Det går ikke an å "heve seg over dem".

Endret 22. januar 2013 av Slettet-w7DZlO15

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Når man er så deprimert som meg, så blir ting som kjærlighet og utdanning kun en formalitet. Jævlig kjipt å ha det sånn. Må snart bort.

[LonelyMan]

Men er det så vanskelig å gå i detaljer å forklare hva som plager deg mest?

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hva er hensikten?

[L4r5]

Men er det så vanskelig å gå i detaljer å forklare hva som plager deg mest?

Jeg tror det er depresjonen som er det verste. Just saying.

[LonelyMan]

Depresjoner har mange årsaker, tro det eller ei men noen ganger er det kostholdet som utløser depresjoner. Kjemikaler har sterk effekt på psyken. Om du vil ha hjelp så er du nødt til å dele mer om dine problemer.

 

Nathalie, takk for venne invitasjonen forresten

Endret 23. januar 2013 av LonelyMan

[Kinu]

Jeg er ikke suicidal på grunn av mobbing (blir heller ikke mobbet, og har aldri blitt det), fordi det vet jeg at kun er midlertidig. Forresten synes jeg det blir veldig søkt å be mobbeofre om å neglisjere, eller å "heve seg over mobberne" - dette har da overhodet ingen effekt. Mobbing vil forekomme helt til noen tar til motmæle og fremstår som sterk og selvstendig. Det går ikke an å "heve seg over dem".

 

faktisk gjør det det. du sier selv du ikke har blitt mobbet. og ved å fremstå som sterk og selvstendig er vel jo å heve seg over dem på en måte. er i alle fall å heve seg over komentarene. jeg kjenner flere mobbeofre og ble som sagt mobbet i 6 år. så ikke får å være frekk eller noe slikt. men tror jeg vet litt mer om det enn deg, med mindre du har undersøkt det en del.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

så ikke får å være frekk eller noe slikt. men tror jeg vet litt mer om det enn deg, med mindre du har undersøkt det en del.

 

Nei, det går ikke an å heve seg over mobbingen. Dette bryr jo mobberne seg overhodet ikke om, de kommer til å fortsette i samme tralten med mindre man tar til motmæle. Det er da mobberne blir skremt vekk og håndplukker svakere personligheter å ta.

Endret 23. januar 2013 av Slettet-w7DZlO15

[Danek]

Så man vrir og vender det til at selvmord er en egoistisk handling for å "håpe på at den lidende personen skal få det bedre"? Gir mye mening.

 

Da kan man iaff dø vel vitende om at man er en drittsekk.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Da kan man iaff dø vel vitende om at man er en drittsekk.

 

Det var ikke morsomt.

[Danek]

Det var ikke morsomt.

 

Neivel. Har litt mørk humor sjø

 

Saken er at er egentlig enig med deg, sant. Hvis man vil dø så er det ingen som kan stoppe deg. Men, du vil likevel få høre av meg at det er egoistisk og feigt.

[Kinu]

Nei, det går ikke an å heve seg over mobbingen. Dette bryr jo mobberne seg overhodet ikke om, de kommer til å fortsette i samme tralten med mindre man tar til motmæle. Det er da mobberne blir skremt vekk og håndplukker svakere personligheter å ta.

 

tja, ser poenget ditt, men er ikke enig.

men vi har vel alle forskjellige meninger!

[Old Game]

Det ligger vel litt i at personer som frekventerer hyppig i deppetrådene hovedsaklig søker trøst i å lese skriblerier fra andre som er i samme eller lignende livsituasjon, ikke for å bli helbredet av e-utgaven av dr.phil. Det er nok stort sett godt ment, men akkså nyttesløst med psykisk "friske" personer som ber "selvmedlidene" individer og reelt deprimerte om ta seg selv i nakken fordi det er over egen fatteevne at noen ønsker å ta sitt eget liv over det man selv opplever "bagateller." Men så er ikke "livet" hellig for alle heller, hvorfor skulle det være det hvis hverdagen er en mare? Jeg skjønner på et vis at de som lider og som etter så og så mange år ikke ser en utvei på problemene, velger "å ta kvelden" tidlig. Uavhengig av bakomliggende årsaker så mener jeg prinsipielt at alle har en grunnleggende rett til å herske over egen helse, deriblant å råde over eget liv. Det er ingenting som er egoistisk ved å ta selvmord, for vi lever for oss selv, ikke andre. Enkelt å greit. Det er dog den ultimate møkkaløsningen og det det største nederlag, så det er en avgjørelse som virkelig bør marinere i toppen lenge før man går til et så drastisk steg. Hvis noen nær meg hadde tatt sitt liv, ville jeg nok tenkt at vedkommende hadde vurdert sorgen man påførte påførende og veid den lettere enn å få slutt på lidelsen. Da er det faktisk vel så egoistisk å mene at vedkommende er "feig og/eller egoistitsk" da ingen skal leve for andre, kun for seg selv.

 

Selv har jeg blitt litt likegyldig til "livet" og sånn sett er jeg vel en happy dummy. I et samfunn hvor majoriteten av fokus omhandler status og selvrealisering, så er "lykke" uoppnålig for folk flest uansett. Personlig har jeg har redefinert lykke fra å være et konstant "delirium" til å kunne nyte en god dag på jobben, en god runde på fylla, en bra serie, en god samtale, eller bare perioder hvor jeg ikke reflekterer over hvor stusselig grått livet egentlig er, for som de aller fleste av oss bare surfer jeg gjennom hverdagen uten å oppleve de store høyder. Jeg vet jeg burde gjort noe med ambisjonene og drømmene mine, men jeg gjør aldri noe med det, det vel for deilig å bare flyte i skuta til jeg treffer land. I så måte så lever ikke livet opp til forventningene jeg hadde som ung, som realiteten er for svært mange med meg.

 

Sitte oppe å se hockey hele natta, gamble og drikke pils.Utsetter sorgene som er en uberkjip innlevering i materialadministrasjon til neste uke. Slik jeg gjorde forrige uke og uka før det Utsettelser er min største uvane, selvjustisen og dispilinen er like påfallende og ulmende som bicepsen til bieber.

[Sexylubb1]

Utsetter sorgene som er en uberkjip innlevering i materialadministrasjon til neste uke. Slik jeg gjorde forrige uke og uka før det Utsettelser er min største uvane, selvjustisen og dispilinen er like påfallende og ulmende som bicepsen til bieber.

 

Du er min bror i selvjustis! Og resten av det du sier er veldig spot on slik mine egne tanker ofte vandrer. Men jeg sliter med at jeg føler jeg må bli noe siden "alle" ventet at jeg skulle bli noe.

Endret 23. januar 2013 av Sexylubb1

[Danek]

Det ligger vel litt i at personer som frekventerer hyppig i deppetrådene hovedsaklig søker trøst i å lese skriblerier fra andre som er i samme eller lignende livsituasjon, ikke for å bli helbredet av e-utgaven av dr.phil. Det er nok stort sett godt ment, men akkså nyttesløst med psykisk "friske" personer som ber "selvmedlidene" individer og reelt deprimerte om ta seg selv i nakken fordi det er over egen fatteevne at noen ønsker å ta sitt eget liv over det man selv opplever "bagateller." Men så er ikke "livet" hellig for alle heller, hvorfor skulle det være det hvis hverdagen er en mare? Jeg skjønner på et vis at de som lider og som etter så og så mange år ikke ser en utvei på problemene, velger "å ta kvelden" tidlig. Uavhengig av bakomliggende årsaker så mener jeg prinsipielt at alle har en grunnleggende rett til å herske over egen helse, deriblant å råde over eget liv. Det er ingenting som er egoistisk ved å ta selvmord, for vi lever for oss selv, ikke andre. Enkelt å greit. Det er dog den ultimate møkkaløsningen og det det største nederlag, så det er en avgjørelse som virkelig bør marinere i toppen lenge før man går til et så drastisk steg. Hvis noen nær meg hadde tatt sitt liv, ville jeg nok tenkt at vedkommende hadde vurdert sorgen man påførte påførende og veid den lettere enn å få slutt på lidelsen. Da er det faktisk vel så egoistisk å mene at vedkommende er "feig og/eller egoistitsk" da ingen skal leve for andre, kun for seg selv.

 

Selv har jeg blitt litt likegyldig til "livet" og sånn sett er jeg vel en happy dummy. I et samfunn hvor majoriteten av fokus omhandler status og selvrealisering, så er "lykke" uoppnålig for folk flest uansett. Personlig har jeg har redefinert lykke fra å være et konstant "delirium" til å kunne nyte en god dag på jobben, en god runde på fylla, en bra serie, en god samtale, eller bare perioder hvor jeg ikke reflekterer over hvor stusselig grått livet egentlig er, for som de aller fleste av oss bare surfer jeg gjennom hverdagen uten å oppleve de store høyder. Jeg vet jeg burde gjort noe med ambisjonene og drømmene mine, men jeg gjør aldri noe med det, det vel for deilig å bare flyte i skuta til jeg treffer land. I så måte så lever ikke livet opp til forventningene jeg hadde som ung, som realiteten er for svært mange med meg.

 

Sitte oppe å se hockey hele natta, gamble og drikke pils.Utsetter sorgene som er en uberkjip innlevering i materialadministrasjon til neste uke. Slik jeg gjorde forrige uke og uka før det Utsettelser er min største uvane, selvjustisen og dispilinen er like påfallende og ulmende som bicepsen til bieber.

 

Det er her jeg synes du gjør en fallitærklering. Fordi, lever vi virkelig for oss selv?

Det er et spørsmål jeg synes hver og en skal ta opp med sitt indre "jeg". Etter at du er død og borte fra jordens overflate. Hva er det egentlig du har jobbet for opp gjennom alle årene av ditt liv, kun din egen død?

 

Nei. Du har jobbet for å forme fremtiden, enten du vil det eller ikke.