Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[kanin333]

Er sikkert lurt å ta en tur til legen med det. Evt kan jo p-piller eller sånt hjelpe.

[Cortinarius rubellus]

Hun har prøvd mye, setter pris på alle råd ikke misforstå.

Men hun har vært hos spesialist 2 ganger nå og de finner ingenting

 

hun er den siste som fortjener dette, er enig i det Rauridder sa om mennesker, men noen få fortjener det beste.

Og hun er en av de

Endret 28. april 2010 av Amanita Muscaria

[Gjest Billy]

Har nå brukt Efexor i litt over en uke, og jeg synes det hjelper. Appetitten er fortsatt dårlige, og jeg sover lite, men den sosiale angsten begynner å løse seg litt opp, og jeg ser litt lysere på livet nå om dagen. Det er befriende

[Cortinarius rubellus]

Så bra

Håper det bare fortsetter oppover.

Hvis matlysten fortsetter og være dårlig så kan du spørre legen om B12-sprøyte

[Gjest ubrukelig com-gjest]

Føler meg ganske ubrukelig. Får avslag på avslag. Har ikke tenkt å gi opp likevel. Skulle bare ønske noen ville tørre å satse på meg.

Skulle nesten ønske jeg interesserte meg for et yrke hvor det var lettere å få jobb/lærested.

[Catkin]

16dagers mensen mener jeg

Åh, herregud! Stakkar. Og det er like vondt alle dagene? Det må isfall være tortur. Nå er det sikkert to år siden jeg hadde det "normalt", men jeg husker at det var helt sinnsykt vondt i minst tre dager. Nå gjør det ikke vondt, og varer gjerne en dag. Maks tre. Og det er kun hvis jeg glemmer pillene mine. Men jeg tror kanksje damen din bør kontakte legen, ja. Kan umulig være lett å leve med noe sånt. Jeg vet at mitt liv er utrolig befriende og tusen ganger bedre pga pillene jeg tar, vertfall. Jeg har forresten hørt at det kan hjelpe med spiral også? Idk.

 

Jeg har ikke tatt Tolvon på lenge nå. Merker det veldig på matlysten. Litt usikker på hva jeg skal gjøre. Har ikke lyst til å føle at jeg må ta de for å kunne spise normalt.

[Cortinarius rubellus]

Er ganske ille, hun sliter med migrene til vanlig og under perioden så er de daglig så og si.

 

Null beskyttelse her i huset ja:P

 

Du må ikke tenke slik at pillene får deg til og spise normalt, tenk heller at du får det bedre.

Matlysten går ned når man har det dårlig og omvendt...ikke alltid da vel og merke.

 

Du kan jo snakke med legen din om B12-sprøyte?

Hvis du ikke har prøvd det allerede da.

[Catkin]

Hmm, nei, det har jeg faktisk ikke. Tolvon var det første han ville tilby meg. Tror jeg skal få tatt en prat med legen på fredag.

[Cortinarius rubellus]

B12-sprøyte er for de som sliter med matlyst

[Gjest Gjest]

Hvorfor har jeg følelsen av at jeg ikke er kul nok til få fine ting?

 

Har det noe med den sosiale angsten å gjøre? har jo f.eks. lyst på ny bil, men føler folk vil tro jeg bare prøver å være kul da.

[dysfunctional]

Damnit. Begynt med gambling igjen. Vunnet noen pund, men redd jeg kommer til å gå på en smell snart, men klarer ikke slutte...

[TheKims]

B12-sprøyte er for de som sliter med matlyst

Eller begynne å spise B12 tabletter. De fungerer ikke like kjapt som sprøyte men

[Gjest Harley Quinn]

Hmmm, tror nesten jeg begynner å trives her nede. Merkelig å tenke på at det allerede var fire uker siden i går. Fire hele uker siden kjæresten min døde... Var på grava i sta og da var alle blomstene borte. Teite kirkegård mennesker om tar bort blomstene så fort, syntes i det minste de kunne latt det store hjertet fra faren og stemoren være igjen. Er ikke akkurat som om de skal jevne ut grava enda heller, det venter de jo lenge til med..

 

Men det her er vel ikke bra for meg heller, merker jeg blir sur for ingenting, sjalu for ingenting, irritert så fort som fy og omtrent legger opp til bråk. Og jeg har ingen anelse hvordan jeg skal takle det.. Jeg har alltid hatt noen å prate med, men ikke nå lengre.. Han jeg pratet med før ble det liksom mindre og mindre av etter at jeg traff kjæresten min, så han er på en måte gått litt bort... Og når da kjæresten min, som jeg stolte 100% på med en gang (og jeg bruker normalt år) dør så er jeg plutselig helt alene.. Jeg vet ikke hva jeg vil heller, om jeg vil være her, minne han og gå videre, eller gjøre det slutt, men da igjen, hva om jeg ikke "ser" han, hva om det bare blir svart og borte...

[Gjest g17]

Pappa har fått kreft, han bor i Canada.

Jeg blir 18 i sommer og har lyst og besøke han, men der stopper min mor meg.

 

Konfepengene mine som det er 12.000 igjen av ca. skal ifølge henne gå til førerkort, ikke noen tur til Canada.

Herregud, jeg har såvidt lærekjørt med henne og har ikke åpnet boken engang.

Er glad jeg bor for meg selv, 3 timer hjemmefra. Selvom jeg flytter hjem i slutten av juni.

 

Føler samtidig at morfar ikke har lenge igjen heller, er bare ett eller annet som sier at han ikke har det bra... Jeg som eldste barnebarn og han har vært som en far for meg gjennom disse årene jeg har vært uten min far.

 

Greier heller ikke få noe spesielt god kontakt med jenter.. Eller, jeg får god kontakt men når jeg beveger meg frem vil de bare ha meg som venn.

 

La det nå bare gå over så jeg får blitt ferdig med det....

[Jann - Ove]

Vent til du blir 18, og dra.

 

Sånt må det gå an å ha forståelse for. Det bør jo ikke stå på pengene når det gjelder slikt.

[Gjest TristFullGuttHjemFraFest]

Og hun er en av de

 

Jeg har lest tidligere innlegg fra deg der du beretter om ditt ødelagte og miserable liv - hvordan 99,9% av dine sekunder på jorden har vært uutholdelig vonde, og hvordan alt og alle er i mot deg. Men dame, det har du.

 

Jeg kan ikke forestille meg hvordan jeg skulle kunne ha vært trist om jeg faktisk kunne fått den jenta jeg lengter og streber etter hver eneste dag. Foreldre, "venner" og alle bekjente kunne ha dødd som fluer; ingenting ville ha spilt noen rolle. Jorden kunne gått under, og menneskearten kunne like så godt ha forsvunnet. Det finnes kun én ambisjon i livet mitt, og det er henne.

 

Jeg har fått det bekreftet av samtlige medlemmer av lærerstaben at jeg er den mest begavede eleven skolen min noensinne har sett. Alle terminkarakterer, bortsett fra fire fag, er kun seksere. Jeg har gode, pålitelige foreldre; jeg er 184 cm høy og veier 80 kg med 5-6% kroppsfett, og jeg er 15 år. Vennene mine er "samfunnseliten" på skolen min.

 

Men draget; det har jeg overhodet ikke. Ingen av mine andre talenter har noensinne gjort meg noen tjenester: aldri har det gjort meg glad å få gode karakterer eller slå alle mine jevnaldrede i håndbak. Jeg klarer ganske enkelt ikke å synes synd på folk som får gjort sine drømmer hos det motsatte kjønn til virkelighet.

 

Er det noen som nå føler seg provosert av holdningen min? Svar meg og refs meg; jeg trenger det virkelig.

[Eplefe]

Jeg synes det er trist at du legger så mye i det motsatte kjønn. Det er ikke vår jobb å gjøre deg lykkelig. Du virker mer som en streber enn en som er forelsket. Du vil ha noe du ikke kan få mer enn du vil ha henne. Det er forøvrig rimelig arrogant å si at du ikke "klarer" å synes synd i noen som får det som de vil med det motsatte kjønn. Jeg kan faktisk fortelle deg at Fluesopps kjæreste bokstavelig talt har reddet livet hans (og håper at jeg ikke tråkker over noen streker), og min kjæreste har - om ikke bokstavelig talt, så ikke langt i fra - reddet mitt.

 

Selv om enkelte har hatt det helt sykt kjipt gjennom store deler av livet vårt så betyr ikke det at vi ikke klarer å synes synd i deg som ikke finner glede noe sted i virkeligheten din. Mye av sympatien forsvinner dog når vi (jeg) leser at du ikke klarer å synes synd på oss fordi vi har kjæreste.

[Gjest Paperwalls på ukjent pc]

Det at du i det hele tatt må fortelle oss at du er så flink på skolen, viser egentlig bare til at du har lite til ingen selvtillit. Er det skryt av oss du vil ha?

 

 

Jenter kommer (Håper jeg da) Det er mye du kan gjøre for å øke "sjangsen" Men det krever en del innsats.

 

Om du syntes synd på deg selv, så ta og les litt mer i denne tråden osv. Selv ligger jeg her søvnløs, livredd for studiene til høsten, smålig sosial angst og en haug av annen personlig dritt jeg fint kunne klart meg uten.

 

Livet er jævelig til tider, suck it up.

 

Fant endelig passordet mitt. Glemte å spørre; Tips til å få sove? Det begynner å tære på både jobb og humør..

[Demonfudge]

Jeg er nødt til å komme meg vekk.

Da har du jo egentlig veldig mange muligheter. Hva kunne du tenke deg å gjøre?

 

Tenker du å dra utenlands eller vil du bare oppleve en annen "atmosfære" for en stund?

[Gjest Gjest]

Ahhh.. angst, depresjon, frykt, no friends, isolasjon.. hvilken chæææl helg dette vil bli