Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest]

.

Endret 31. desember 2014 av Gjest

[Sexylubb1]

Jeg ser heller på det som feighet. Depresjon er ikke mangelen på positive tanker. Finnes nok av kynikere der ute som gjør det relativt bra. Depresjon er ett fengsel for din selvmedlidenhet og ynkelighet, prøv å ikke se det på noen annen måte og du vil realisere din persona. Hvem er du i grunn og bunn... Det er sannheten du fornekter deg i fra ved å gå med senkhet hode.

 

Jeg synes du er litt krass nå. Jeg vil heller påstå at det å være redd for å realisere seg selv leder til depresjon. Jeg klarer ikke realisere meg selv fordi jeg har tidvis ekstrem angst for å snakke til/med andre mennesker. Av og til takler jeg ikke å være i butikker hvor betjeningen spør om jeg trenger hjelp engang. Dette er problemer som gjør at jeg tidvis sliter med tunge tanker om livet, men gjør det meg til feig?

 

Jeg er jo her. Jeg lever. Jeg jobber. Jeg har god økonomi. Jeg har lykkes på den kyniske måten du skriver om. Jeg samhandler med andre mennesker så og si hver eneste dag, selv om det er ekstremt vanskelig for meg. Jeg har begynt å klare å si fra når jeg føler meg urettferdig behandlet. Hver dag jeg står opp og går utenfor døra må jeg utfordre angsten min. Feig? Nei. Er jeg fortsatt tidvis deprimert? Ja.

[AnonymDiskusjon]

Atter en fredag tilbrakt hjemme alene, helt mutters alene. Ikke engang familien er tilstede. Hater denne dagen. Hater helgen.

 

Anonym poster: a6b6c8b60a9ba8eb06456b6d365ed7a3

[Myst]

Du er slett ikke alene om det, så ingen bekymring. Selv vært helt alene i kveld, når andre kjente er på byen nå og storkoser seg, mens jeg har vært foran skjermen og allerede sett 2 filmer. Slik kan det være i blant vettu, ikke alltid man trenger å være ute eller blant folk.

 

Ta det som kvalitetstid og heller gjør det du har lyst til. Helga har nettopp begynt, så ny dag i morgen. Få deg god søvn og nyt helga, alene eller med famile og venner.

[AnonymDiskusjon]

Slik har jeg tilbrakt fredagene og restene av helgene de siste 5 årene. Trist kanskje, men det det er kun isolert og alene jeg føler meg komfortabel. En uke med en rekke situasjoner med angst blant folk kan glemmes for et par dager. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg håper jeg blir påkjørt i morgen og dør momentant.

[Realzi]

Fant nettop ut at damen min har vert utro med meg for 2 år siden.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

 

 

Kan jeg få lov til å være den som kjører deg ned, og deretter rygger over deg, og for å så kjøre over deg igjen på nytt der både bak og forhjul kjører over kroppen din, og ikke minst ansiktet?

 

Det ville vel ikke vært helt å foretrekke, nei...

[Danek]

Jeg synes du er litt krass nå. Jeg vil heller påstå at det å være redd for å realisere seg selv leder til depresjon. Jeg klarer ikke realisere meg selv fordi jeg har tidvis ekstrem angst for å snakke til/med andre mennesker. Av og til takler jeg ikke å være i butikker hvor betjeningen spør om jeg trenger hjelp engang. Dette er problemer som gjør at jeg tidvis sliter med tunge tanker om livet, men gjør det meg til feig?

 

Jeg er jo her. Jeg lever. Jeg jobber. Jeg har god økonomi. Jeg har lykkes på den kyniske måten du skriver om. Jeg samhandler med andre mennesker så og si hver eneste dag, selv om det er ekstremt vanskelig for meg. Jeg har begynt å klare å si fra når jeg føler meg urettferdig behandlet. Hver dag jeg står opp og går utenfor døra må jeg utfordre angsten min. Feig? Nei. Er jeg fortsatt tidvis deprimert? Ja.

 

Nei, gi deg a.

 

Det var kun ment som ett par oppmuntrente ord til en som sliter med motet sitt, ikke noe annet. Enkelte ganger kan det hjelpe på å være litt sint. Andre gang kan knusende realisme være tingen. Jeg er på ingen måte utdannet psykolog eller helsearbeider. Vet at slike tanker har hjulpet meg godt på veien tidligere og tenkte dermed det ville være hyggelig å kunne dele dette med noen andre. Som andre her inne er jeg også deprimert, jeg lufter tankene mine og prøver å finne ut av det på samme måte som det dere gjør. Vi er i samme båt for å si det sånn.

[Sexylubb1]

Jeg er på ingen måte utdannet psykolog eller helsearbeider.

 

Da synes jeg du kan avstå fra å kalle folk feige eller benytte deg av knusende realisme overfor personer du ikke kjenner.

 

Edit: Eller i det minste ordlegge deg på en måte ikke opptil flere mistolker. Realisme er realisme. Man løser sjelden problemer av den mentale sorten om man ikke tør å møte problemene ansikt til ansikt. Det er alle klar over. Men det blir helt feil å kalle folk som sliter med å gjøre det for feige.

Endret 19. januar 2013 av Sexylubb1

[Poor Leno]

Slik har jeg tilbrakt fredagene og restene av helgene de siste 5 årene. Trist kanskje, men det det er kun isolert og alene jeg føler meg komfortabel. En uke med en rekke situasjoner med angst blant folk kan glemmes for et par dager. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

 

Hvor bor du?

[Kinu]

Jeg tror alle har en forskjellig definisjon av depresjon. Selv ble jeg mobbet i 6 år, og for meg var depresjonen slik at jeg ikke greide å tenke positivt pga måten folk fikk meg til å se meg selv på. altså selvbildet mitt var i veien for den positive tankegangen.

 

Men nå var dette litt spesielt siden jeg ble mobbet fra 4. klasse til slutten av 9. klasse.

jeg trodde det var slik folk var, og det tok godt over et år etter at mobbingen sluttet, før jeg greide å tenke positivt om meg selv.

 

Når jeg gikk i 7. klasse fortalte alle meg at jeg skulle gå å ta livet mitt, og det varte i en måned.

og når jeg satt på badet, med pilleboksen i hånda og et brev i den andre, så ville jeg bare ikke.

jeg var heldig fordi jeg var for feig. jeg turde ikke avslutte livet og det som har fått meg videre er at kanskje det ble bedre. og slik tenker jeg fortsatt. jeg går på 1 vgs, men jeg vet ikke hva jeg vil bli eller hva jeg vil gjøre med livet. men jeg tenker at jeg har hele livet på å finne noe livet mitt kan brukes til. det er noe jeg vet at mange ikke klarer. særlig ikke når de er deprimerte. og derfor synes jeg det er litt feil å si at folk som er deprimerte ikke vet hva det er. for det oppleves og føles forskjellig.

[Malways]

Jeg har ikke lyst til å leve lenger.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Ikke jeg heller.

[Kinu]

kom på i dag at en onkel av meg tok selvmord. jeg skjønner ikke hvordan folk klarer det!

noen ganger synes jeg slike folk er heldige, andre ganger ikke.

handler vel om at jeg er tenåring og at humøret går opp og ned hele tiden...

[LonelyMan]

Det kommer et tidspunkt hvor humøret ikke svinger lengre og at ting blir stabilt, så ingen vits å avslutte livet i tenårene, det går over.

[Venelite]

Jeg misunner folk hver gang jeg leser om noen som har tatt livet av seg eller dødd av andre årsaker. Dæven så heldige de er som slipper å leve ( også får jeg dårlig samvittighet rett etterpå for å tenke slik )

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

det går over.

 

Seriøst, mann.

[Kinu]

Jeg misunner folk hver gang jeg leser om noen som har tatt livet av seg eller dødd av andre årsaker. Dæven så heldige de er som slipper å leve ( også får jeg dårlig samvittighet rett etterpå for å tenke slik )

 

jeg og, noen ganger tenker jeg at jeg likegodt kunne byttet plass med dem, men så tenker jeg at det kanskje er meningen at jeg skal være her.

jeg er ikke troende på noen måte, men tror like vel vi påvirker andres liv, om vi da avslutter det, kan det kanskje ha en negativ følge for noen andre.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Eller en positiv innvirkning. Å ha en slik tankegang er for meg helt meningsløst. Jeg kan ikke leve for andre.

Endret 21. januar 2013 av Slettet-w7DZlO15