Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[MysilBergsprekken92]

Livet mitt er langt ifra perfekt, jeg har mine perioder hvor livet suger maks, men hvorfor prøver dere ikke å gjøre det beste ut av det? Husk, vi lever bare en gang folkens

[L4r5]

Vi gjør det allerede. Men takk for omtanken.

[oddsmurf]

Jeg hater ferier. Blir bare til at jeg sitter på ræva hjemme og ikke gjør en dritt. I hverdagen har jeg ihvertfall noe å gjøre på.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg tror aldri jeg i løpet av en halvtime har gråtet så mye før.

[dreamofanewlife]

Jeg er en jente på 17 år som har sosial angst, rødmer ukontrollert hele tida, går første året på videregående uten en eneste venn, spiser matpakken min på do hver dag fordi jeg er redd for å gå inn i den stappfulle kantina, er misfornøyd med meg selv, kroppen min, ansiktet mitt, alt, og begynner å bli skikkelig deprimert.

Det er sikkert vanskelig å forstå for de som ikke har sosial angst. Jeg vet at jeg har det bedre enn så utrolig mange mennesker der ute, likevel er jeg ikke lykkelig. Jeg klarer ikke å like meg selv, og akseptere at jeg har angst. Jeg har begynt å gå til psykolog, men jeg klarer ikke å ta opp det at jeg rødmer mye. Det plager meg ekstremt. Jeg har også lest at mennesker med sosial angst har vanskeligheter for å finne en kjærste. Hvis ikke jeg kan det, ser jeg ingen positive ting igjen i livet mitt.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få det litt bedre?

[Gaarulf]

Vurderer virkelig å legge meg inn på DPS nå. Har vært deprimert nonstop i seks måneder nå. Med unntak av noen få dager her og der hvor jeg ikke er deprimert, men da merker jeg angsten så mye at den dagen og blir ødelagt. Noen som har erfaringer angående innleggelse? Vet virkelig ikke hva jeg eventuelt går til.

 

Jula har bare forverret depresjonen og jeg mister mer og mer kontakt med omverdenen. Klarer ikke feste lengre, klarer ikke være sosial i lengre perioder uten at det blir ubehagelig, DET hater jeg.

[Sexylubb1]

Jeg er en jente på 17 år som har sosial angst, rødmer ukontrollert hele tida, går første året på videregående uten en eneste venn, spiser matpakken min på do hver dag fordi jeg er redd for å gå inn i den stappfulle kantina, er misfornøyd med meg selv, kroppen min, ansiktet mitt, alt, og begynner å bli skikkelig deprimert.

Det er sikkert vanskelig å forstå for de som ikke har sosial angst. Jeg vet at jeg har det bedre enn så utrolig mange mennesker der ute, likevel er jeg ikke lykkelig. Jeg klarer ikke å like meg selv, og akseptere at jeg har angst. Jeg har begynt å gå til psykolog, men jeg klarer ikke å ta opp det at jeg rødmer mye. Det plager meg ekstremt. Jeg har også lest at mennesker med sosial angst har vanskeligheter for å finne en kjærste. Hvis ikke jeg kan det, ser jeg ingen positive ting igjen i livet mitt.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få det litt bedre?

 

Jeg vet ikke om dette kan få deg til å føle deg bedre, men jeg synes det er overraskende mange mennesker som henger rundt på fora for sosial angst og lignende som har kjærester. Har selv alltid lurt på hvordan de klarer å skaffe seg noen å være så nær når enkelte av dem ikke engang klarer å gå på jobb på grunn av kollegaer. (Jeg takler jobbsituasjoner helt fint, og skolesituasjoner (høyere utdanning - vgs var et lite helvete) sånn noenlunde mens de fleste andre sosiale situasjoner er umulige).

 

Det går altså helt fint an å få seg kjæreste. Det virker som om noen treffer hverandre via forskjellige fora for sosial angst. Noen blir sjekket opp av folk som ikke tar sjenerthet for et nei og noen har kanskje bare veldig spesifikk angst for f.eks. jobbsituasjoner mens de egentlig har eller har hatt et veldig bra kontaktnett hvor de har fått kjæreste. Ellers er det nok ikke uvanlig for en 17 år gammel jente å føle seg misfornøyd med utseende. En god trøst er at det for meg virker som om de fleste jenter på denne alderen tenker alt for mye over dette. Noen virker bare å takle det bedre enn andre.

 

Det jeg gjør for å fungere i samfunnet er å prøve å gi mest mulig faen i hva andre mennesker synes om hvordan jeg ser ut og hva jeg gjør på, men det er jo ikke egentlig en god løsning ettersom det virker å gjøre meg mer innesluttet og mindre tilgjengelig. Mine romanser har forøvrig alle kommet etter kontakt på nett. Stort sett via gaming, men også et par ganger via IRC eller datingsider. Altså i situasjoner hvor jeg har blitt kjent med personer via felles interesser og det derfor ikke har vært så skummelt å møtes. Utseende har jo liksom ikke så mye å si lengre når en allerede vet at en passer sammen på andre plan.

 

Rødming har jeg ingen erfaring med, men du bør absolutt prøve å få forklart det til din psykolog. Han vil ikke synes det er rart og han har nesten garantert, om han stort sett jobber med ungdom, erfaring med problemet ditt. Synes det er bra at du har klart å begynne å snakke med psykolog!

[dreamofanewlife]

Jeg vet ikke om dette kan få deg til å føle deg bedre, men jeg synes det er overraskende mange mennesker som henger rundt på fora for sosial angst og lignende som har kjærester. Har selv alltid lurt på hvordan de klarer å skaffe seg noen å være så nær når enkelte av dem ikke engang klarer å gå på jobb på grunn av kollegaer. (Jeg takler jobbsituasjoner helt fint, og skolesituasjoner (høyere utdanning - vgs var et lite helvete) sånn noenlunde mens de fleste andre sosiale situasjoner er umulige).

 

Det går altså helt fint an å få seg kjæreste. Det virker som om noen treffer hverandre via forskjellige fora for sosial angst. Noen blir sjekket opp av folk som ikke tar sjenerthet for et nei og noen har kanskje bare veldig spesifikk angst for f.eks. jobbsituasjoner mens de egentlig har eller har hatt et veldig bra kontaktnett hvor de har fått kjæreste. Ellers er det nok ikke uvanlig for en 17 år gammel jente å føle seg misfornøyd med utseende. En god trøst er at det for meg virker som om de fleste jenter på denne alderen tenker alt for mye over dette. Noen virker bare å takle det bedre enn andre.

 

Det jeg gjør for å fungere i samfunnet er å prøve å gi mest mulig faen i hva andre mennesker synes om hvordan jeg ser ut og hva jeg gjør på, men det er jo ikke egentlig en god løsning ettersom det virker å gjøre meg mer innesluttet og mindre tilgjengelig. Mine romanser har forøvrig alle kommet etter kontakt på nett. Stort sett via gaming, men også et par ganger via IRC eller datingsider. Altså i situasjoner hvor jeg har blitt kjent med personer via felles interesser og det derfor ikke har vært så skummelt å møtes. Utseende har jo liksom ikke så mye å si lengre når en allerede vet at en passer sammen på andre plan.

 

Rødming har jeg ingen erfaring med, men du bør absolutt prøve å få forklart det til din psykolog. Han vil ikke synes det er rart og han har nesten garantert, om han stort sett jobber med ungdom, erfaring med problemet ditt. Synes det er bra at du har klart å begynne å snakke med psykolog!

 

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare:)

Jeg håper du har rett. Dette gjorde dagen min lysere. Jeg skal til psykologen i morgen, veeldig nervøs, men jeg skal prøve å åpne meg så mye som mulig.

[Laserbeam]

God bedring.

Takk.

[TheNarsissist]

Livet har på ny falt i grus.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hadde jeg vært sterk nok, hadde jeg slått faren min helt til han lå der blødende og bevisstløs.

 

 

[L4r5]

Ikke la han "vinne" på den måten. Hever du deg over han er du en bedre person.

(Jeg kjenner ikke bakhistorien da.)

[Gjest Slettet+5132]

Jeg blir GAL!

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Hadde jeg vært sterk nok, hadde jeg slått faren min helt til han lå der blødende og bevisstløs.

 

Trekker det tilbake. Skrev det i affekt.

[AnonymDiskusjon]

Hater meg selv så intenst for tiden. Det blir bare verre og verre, kjenner jeg ikke klarer å hindre all dritten i å gå utover andre lengre. Er så sliten at jeg ikke klarer å holde tilbake på samme måte. Klarte ikke åpne meg ho psykologen heller, og har nå sluttet, og ting er fremdeles tungt og jævlig. Blir fortalt at nå er den verste mørketiden over, snart er det lyst igjen og alt skal bli bedre. Det gjør ikke det. Jeg er ødelagt. Det blir ikke bedre når jeg har vært sånn i årevis nå. Får trang til å skade meg igjen, men så langt har jeg klart å la være.

Føler meg stygg, ekkel, utakknemlig, likegyldig. jeg fortjener ikke noe av det gode jeg har i livet, jeg klarer ikke sette pris på det. KLARER INGENTING!

Sosialangsten har begynt å få overtaket så jeg bare gleder meg til turen ned. Anonym poster: ca454dbf3f94e1bdb49949ab70a7ae7c

[AnonymDiskusjon]

Når du er så ensom at du ikke aner hva du skal gjøre av deg. Først reiser du ut av huset uten noensomhelst grunn. Du bare håper intenst på at noen på bussen skal snakke til deg, eller at noen på den kafeen hvor du sitter helt alene skal legge merke til den boken du leser og som du liker så godt. Men det skjer aldri så klart. Så reiser du hjem igjen og kikker du gjennom skype-kontaktene dine, men det er ingen som forstår deg eller er spessielt interesert i å snakke med deg. Så prøver du desperat å finne noen å snakke med gjennom omegle, men det er nytteløst. Du utveksler noen få ubetydelige ord med noen også forsvinner de igjen. Også sitter du der, helt alene, og du vet ikke hva du skal gjøre. Du føler at du faller, og du finner ikke noe å holde fast til. Du vil bare ha noen å snakke med på en ordentlig måte. Ikke bare "Hei, hva skjer?" eller "Hvordan går det?", men en du virkelig kan dele tankene dine med, en likesinnet, men det virker ikke som om den personen eksisterer. Anonym poster: 9bc42810399f8003db79b2a2ed34fb86 Anonym poster: 9bc42810399f8003db79b2a2ed34fb86

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Vil du snakke med meg?

[AnonymDiskusjon]

Jeg gir snart opp. Om jeg må leve livet på denne måten ønsker jeg det ikke lenger. Anonym poster: 4c10db7ebf8b4d0d60ed2a09ee1a6cdb

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg har også i utgangspunktet gitt opp.

[AnonymDiskusjon]

Problemet med å komme over depresjonen sin og endelig møte folk er at man møter folk igjen. Med visse folk går det bare en vei, rett i dass igjen.

 

Prøver å ikke la meg påvirke av andre folk, men faen meg fucked up at man må kjempe så hardt bare pga assholes.

 

Jeg bør holde meg alene igjen. Anonym poster: cfdeeebe415f2c662fd2c619b73b3bee