Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest]

Jeg er ingen flittig bruker av Facebook, men jeg så at en av kollegaene mine feiret bursdag i dag. En av de som alltid sier hei når vi møtes, kanskje prater litt og. Jeg skrev en liten gratulasjon på veggen, og ser nå at min gratulasjon er den eneste uten en "like" eller kommentar. Samtlige over og under har fått respons. Sånt gjør meg bare forbanna og deprimert, og får tankene på vonde baner igjen. Anonym poster: c807a4cf842d4b861389e3772b4e6a3d

Da jeg feiret bursdag ifjor var det ei jeg pratet litt med om dagene som ble utrolig skuffet over meg, da hennes gratulasjon på Facebook var den eneste jeg ikke hadde likt eller kommentert. Det viste seg at jeg hadde scrollet litt for fort ned listen, og dermed hoppet over henne uten å ha intensjoner om det. Fikk høre fra en kompis at hun ble utrolig lei seg, uten at jeg hadde noen anelse hvorfor. Håper det hjelper litt, tvilsomt at noen bevisst hopper over deg, det får dem bare til å virke ut som drittsekker og skader dem selv.

Endret 20. desember 2012 av Gjest

[Christian86]

Jeg bare lurer på om det er rart at jeg er frustrert?

 

jeg har 3 års utdannelse innen økonomi m. spesialisering i HR, ferdig autorisasjon som skadebehandler, og 1. avd jus. I tillegg har jeg nå 4,5 års erfaring med administrasjon, internkontroll, skadebehandling etc og 1,5 år med erfaring fra tingskade og takst på bygingsskade, likevel gjør jeg det samme som jeg gjorde for 4 år siden...leder sier de ser på ting å gjøre, hospitering osv fordi jeg uttrykker enormt ønske om å lære, og utvikle, men ingenting skjer...dvs; noe skjedde da jeg ble så lei av å sitte og vente og sa jeg da ville søke eksternt i frustrasjon, da fikk jeg sitte 50% på en annen avdeling, men der er det laber oppfølgning, så får til de fleste oppgavene der ved at jeg spør fagsjef osv, ikke sjefen der, for å få utfordringer.

 

 

men jeg sitter med en uggen følelse, fordi jeg opplever at jeg gjør så bra jeg kan, bonus er på toppnivå for 3. år på rad osv, men kommer ingen vei..er det meg det er noe galt med som blir, eller er jeg for utålmodig? Jeg er bare 26, men syns det er drepende å sitte stille som dette og tenker at 2013 og ut bruker jeg i det stille til å søke eksternt...de lagde et prosjekt for talent managment, der ble jeg tatt inn fordi jeg skulle utvikles, det var i mai, og leder for skade Norge innrømte mot slutten at det hadde ikke blitt fulgt opp, så vet ikke da om det kanskje er forståelig at jeg trøtner på ord osv. Jeg har ikke noe binding, og kurs etc har jobb betalt for, men etter 4,5 år her så føler jeg kanskje ikke at jeg skylder dem så mye når de sier de vil hjelpe med utviklingen, men når jeg prøver å komme med forslag etc så drukner det fordi de opplever å ha for mye å gjøre til å følge opp?

Værste er at jeg nesten tenker jeg vurderer å droppe å be om mer lønn bare stillingen er interessant nok, fordi jeg er lei...

 

så...har jeg feil forventninger, eller?

[Poor Leno]

Det er ikke usunt eller feil av deg å søke andre, bedre jobber når du har jobbet på samme sted en stund.

Om du er flink vil jo lønna komme med litt fartstid allikevel! Høres ut som du har god motivasjon og arbeidsvilje! Lykke til, håper du finner ut av det, eller finner en mer tilfredsstillende jobb!

[AnonymDiskusjon]

Det siste året har bare gått nedover. Det har gått opp for meg at jeg har vært en taper hele livet. Jeg har bare en venn som jeg ser en gang i blant, og jeg og kjæresten min glir bare lengre og lengre fra hverandre. Jeg mangler sosiale antenner, har sosial angst, og i tillegg er jeg frekk og negativ mot de få som jeg kjenner, og sårer kjæresten min alt for ofte. Jeg føler at alt som jeg ser frem til er så langt borte at jeg ikke vet hvordan jeg skal nå det, og for å nå det må jeg fortsette med å være en skolenerd med sære interesser. Av og til tenker jeg på at jeg vil ende livet, kanskje mest for å se for meg om noen andre enn nær familie faktisk bryr seg, men også for å få ro.. Anonym poster: e57ba01b0fbc27048a7179a569c7d815

[NoNamesLeft]

Har slitt med depresjon så lenge jeg kan huske. Alt jeg har gjort med mine "venner" de siste 5-6 årene har vært skuespill. Jeg fungerer ikke som person lenger. Alle dagene mine består bare av tristhet og tanker om hvordan jeg skal ende mitt liv. Jeg har bare klart å holde meg i live de siste årene av frykt. Jeg er redd for å dø. Jeg har et større ønske om å dø enn om å leve, men frykten har holdt meg borte fra selvmord.

Jeg har aldri fått hjelp mot det, og begge mine foreldre var vertfall klar over at jeg hadde problemer før, men de gjorde ingenting med det bortsett fra å komme med de vanlige kommentarene: "Du gjør ikke en bra nok jobb. Slutt å vær så pysete" osv.

 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke å leve slik som dette her så mye lenger. Jeg har glemt hvordan det er å være glad. Jeg har glemt hvordan jeg skal føre en samtale som meg selv. Jeg klarer det snart ikke mer.

[L4r5]

Og der var julelykkekvelden over. Og man sitter igjen med en følelse av kun tomhet. Gavene er delt ut. De er pakket opp. Alle har fått det de skal.

Men likevel så er det noe tomt. De man ikke får snakket med. De man ikke kan ønske god jul. Pakkene som ikke er der.

[Saft Suse]

Årets kanskje verste dag igjen. Delt førsteplass mellom julekvelden og egen bursdag. Var faktisk glad for å jobbe til kl. 8 i kveld, og skulle gjerne jobbet kvelden ut.

 

Kjørte som en gal på glatt føre hjem, litt i håp om at det skulle gå helt feil. Hjemme var maten allerede fortært, og de ventet kun på meg for å spise desserten og åpne pakkene, men jeg orket ikke gå inn. La isteden ned setet i bilen og satt der en times tid til herlig musikk, og gråt litt for meg selv. Gikk så inn med hetta langt over hodet for å gjemme meg på soverommet.

 

Orker ikke prate med noen i kveld. Orker ikke kle på meg et falskt smil. Det er så utrolig slitsomt å måtte late som at jeg er glad og fornøyd kvelden ut. Vil bare legge meg og håpe morgendagen er bedre.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Trist kveld.

[L4r5]

Trist kveld.

Sitert for sannhet.

 

Jeg hadde et lite håp. Men det forsvant når jeg fremdeles ikke har fått svar.

[Gjest Harley Quinn]

Jeg skjønner ikke jula! Kanskje det er min egen skyld, fordi jeg er egoist som ikke greier å glede meg over gaver jeg får som jeg ikke liker! Ønsket meg masse dvd til jul, søsken tullet og sa jeg måtte være aktiv så jeg skulle få truger til jul. Etter litt tull syntes jeg ideen var kul! Og jo da, jeg burde være glad når jeg da pakker opp truger av typen hyttetruger, men, de er ment til nemlig det bruket, fra bilrn til hytta! Så turer på kanskje 10 min maks uten særlig belastning... Men jeg er vel kanskje bare ego. for er jo mange som ikke får gaver.... Men neste år, da skal jeg være hjemme, alene! Uten gaver, uten falskheten min som ender opp i vonde tanker! Men jeg er glad for hunden min, da må jeg nemlig ut og bort fra familien fordi jeg rett og slett ikke takler de...

[AnonymDiskusjon]

Noen er villige til å betale for å være hos andre mennesker i julen, jeg skulle gjerne betalt for å være alene i jula, om det var et reelt alternativ. Anonym poster: 466d2e94d1b2385c74681f55ff1f0fce

[TheNarsissist]

Hater jula, Jævla utakknemlige drittunger som maser hele kvelden om pakker og oppfører seg som drittunger, får masse fint og blir sure fordi de ikke fikk nok, og der sitter jeg med 4-5 pakker og er strålende fornøyd. De vet faen ikke hvor godt de har det.

[L4r5]

Man venter på EN telefon hele jula. Så får man beskjed om att den ene telefonen ikke kommer til å skje.

Og så veit man at jula er nyttesløs

[TMB]

Liker jula mindre og mindre for hvert år. Samles sammen med familien jeg er sammen med 365 dager ellers i året og alle sitter der og later som om alt er så fint og flott selv om det egentlig ikke er det. Får mindre og mindre julestemning også og gaver virker mer og mer meningsløst. I tillegg savner jeg kjæresten min noe sykt og fridagene jeg ikke får tilbrakt sammen med henne kunne jeg like så godt vært på jobb.

[AnonymDiskusjon]

Man venter på EN telefon hele jula. Så får man beskjed om att den ene telefonen ikke kommer til å skje.

Og så veit man at jula er nyttesløs

Jula er bare nok en dag, like bra/dårlig som de fleste andre, men unntak til egne forventninger.

Blir skjeldent skuffet da jeg aldri forventer noe av noen.

Kanskje en idè å senke forventningene til andre? Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

[L4r5]

Kanskje en idè å senke forventningene til andre? Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

Klarer ikke

[AnonymDiskusjon]

Klarer ikke

Hva med å ringe selv?

Kanskje personen ikke har nummeret ditt lengre? Anonym poster: b00362b2b0afeaf09ef075126906bd89

[Svigermors drøm]

Lars: hvorfor ikke ringe personen da?

 

Ellers synes jeg det er mye negativ tankegang her, trist lesning. Irriterer meg at folk vil være aleine, ikke på personen selv men de rundt h*n som gjør at personen vil være aleine.

Det blir ikke mer morro av å ikke gjøre noe.

[L4r5]

Lars: hvorfor ikke ringe personen da?

Fordi noen ganger holder ikke det

[Svigermors drøm]

Fordi noen ganger holder ikke det

 

Jeg vil gjerne høre hvorfor, men lar være da det kanskje gjør det verre?!