Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Sitronsaft]

Fins nok av folk som ikke gidder å ta stilling til andre mennesker om det oppstår fartsdumper. Om dette er et gjentagende problem vil jeg egentlig anbefale å bare styre unna. Hvorfor skal du gidde å prøve å holde liv i bålet når de på sin side ikke trenger verken varme eller mat? De står nærmest og kaster vann på bålet.

 

Det blir faktisk for dumt. Når det gjelder å møte nye folk og selvtillit, har du jo en problemstilling bare du selv kan gjøre noe med. Enten prøver du, og risikerer å feile (og vinne), eller så prøver du ikke (og ingenting skjer).

 

Det beste, og det som er mest normalt, er vel å treffe folk gjennom jobb eller hobby. Den listen din, er det noe du driver med fast? Holder du på med organisert sykling i en klubb? Tar du bilder sammen med andre gjennom fotoklubb e.l.? Både gaming, shopping, "dubbedingser" (hva enn du mener med det) tenker jeg er aktiviteter hvor man ikke møter andre mennesker på den måten vi snakker om her.

[AnonymDiskusjon]

Fins nok av folk som ikke gidder å ta stilling til andre mennesker om det oppstår fartsdumper. Om dette er et gjentagende problem vil jeg egentlig anbefale å bare styre unna. Hvorfor skal du gidde å prøve å holde liv i bålet når de på sin side ikke trenger verken varme eller mat? De står nærmest og kaster vann på bålet.

 

Det blir faktisk for dumt. Når det gjelder å møte nye folk og selvtillit, har du jo en problemstilling bare du selv kan gjøre noe med. Enten prøver du, og risikerer å feile (og vinne), eller så prøver du ikke (og ingenting skjer).

 

Det beste, og det som er mest normalt, er vel å treffe folk gjennom jobb eller hobby. Den listen din, er det noe du driver med fast? Holder du på med organisert sykling i en klubb? Tar du bilder sammen med andre gjennom fotoklubb e.l.? Både gaming, shopping, "dubbedingser" (hva enn du mener med det) tenker jeg er aktiviteter hvor man ikke møter andre mennesker på den måten vi snakker om her.

 

Jeg tror jeg gidder, mest fordi jeg er glad i dem. Jeg bryr meg, men jeg er for snill og tålmodig, og glemmer for fort. Jeg gir meg for lett når de sier imot, mest fordi jeg aldri orker helt ta kampen.

 

"Nei, jeg mener at jeg er som jeg er, og du vet det. Du vet jeg er der for deg xxxxxx. F.eks jeg arrangerte bursdag for deg da du hadde det litt vondt med xxxx osv. Jeg bryr meg for faen"

 

På en måte har hun rett, på en annen måte er denne fast å komme med, selv om det er rundt 2 år siden det skjedde nå..koker vi vekk omstendighetene; gaven på bursdagen var å bli tatt med på peppes...det var nok for noen år med å vise at en bryr seg...en del av meg blir uvel av tanken.

Samme person brukte det at jeg ble invitert i bursdagen hennes (samme person) som en guilttrip - "den var egentlig ment for jentene alene!"...ok...så jeg var egentlig ikke ønsket?

 

Værste er at jeg lar det skje, fordi jeg er glad i personen...når jeg egentlig burde sagt; du er en egoitisk, likegyldig drittunge, men samtidig holder jeg tilbake fordi jeg vet ikke om jeg vil, og enkelte spørsmål spør jeg ikke lenger fordi jeg ikke vet om jeg ønsker svaret.

 

Komisk nok bruker jeg et referansepunkt på hvor likegyldig en person kan være. En bestevennine som aldri var der, ditchet vennskapet når hun fikk type, og var en drittunge. Ingen av de to som jeg kan sammenlikne med blir glad for den, komisk nok er begge to altfor like henne.

 

Men nok om det - hva angår listen....for foto er det ja, som en nødløsning fant jeg ut at å verve meg til frivillig arbeid i Røde Kors er en god ide, mye fordi jeg vil, men fordi de setter også pris på at du bidrar, de er interessert i deg og du kan være interessert i dem som mennesker...jeg håper det vil gjøre det noe enklere for meg...en annen ting er at jeg vil kjøpe vofs neste år..en toller eller collie, da tvinges jeg til å være sosial, og så ville jeg trene den opp til sporing så jeg kan delta i leteaksjoner. Som en kan lese er jeg ganske flink til å sysselsette meg, men ikke så altfor flink til å fjerne problemene som vokser til de er en kreftbyll som bare må vekk uansett.

 

 

Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[AnonymDiskusjon]

Forøvrig: en annen grunn til at jeg ikke finner så fort venner, er fordi jeg av natur stoler latterlig lite på mennesker...noen få stoler jeg på nærmest fult ut, men ingen nye nyter den....jeg har prøvd, men brent meg oftere enn jeg vil. Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[Sitronsaft]

Du virker urovekkende normal, egentlig. Du er en grei kar som kanskje er litt for push-over når det gjelder vennene dine, du lar deg kanskje bruke litt mer enn du bruker.

 

Denne venninnen du nevner gir helt tydelig mindre til deg enn du gir til henne, og dette er du fullt klar over. Du vurderer å droppe henne, men samtidig betyr jo det -1 i hva du mener er en allerede tynn liste av venner og fortrolige.

 

Tror ikke du egentlig har problemer med å stole på folk, du har bare dårlige erfaringer. Men er det ikke det tillit er? Det er å gjøre seg sårbar, dele en del av seg selv med andre for å føle seg bedre, med risikoen om at personen kan bruke det mot deg. Det blir litt som å klatre, og la en person stå på bunnen og sikre deg.

 

Røde kors virker genialt. Da bidrar du til noe som betyr noe, samtidig som du møter folk der. Kunne ikke kommet på noe bedre selv. Det med hund virker heller ikke så dumt. Hunden i seg selv blir nok en god kompis, og når du tar hunden på valpekurs, går turer og lignende, møter du andre hundeeiere.

 

Men hva med jobben, egentlig?

 

En annen ting, har du følelser for denne venninnen din utover at dere er venner?

[AnonymDiskusjon]

Du virker urovekkende normal, egentlig. Du er en grei kar som kanskje er litt for push-over når det gjelder vennene dine, du lar deg kanskje bruke litt mer enn du bruker.

 

Denne venninnen du nevner gir helt tydelig mindre til deg enn du gir til henne, og dette er du fullt klar over. Du vurderer å droppe henne, men samtidig betyr jo det -1 i hva du mener er en allerede tynn liste av venner og fortrolige.

 

Tror ikke du egentlig har problemer med å stole på folk, du har bare dårlige erfaringer. Men er det ikke det tillit er? Det er å gjøre seg sårbar, dele en del av seg selv med andre for å føle seg bedre, med risikoen om at personen kan bruke det mot deg. Det blir litt som å klatre, og la en person stå på bunnen og sikre deg.

 

Røde kors virker genialt. Da bidrar du til noe som betyr noe, samtidig som du møter folk der. Kunne ikke kommet på noe bedre selv. Det med hund virker heller ikke så dumt. Hunden i seg selv blir nok en god kompis, og når du tar hunden på valpekurs, går turer og lignende, møter du andre hundeeiere.

 

Men hva med jobben, egentlig?

 

En annen ting, har du følelser for denne venninnen din utover at dere er venner?

 

Egentlig bra du beskriver meg som urovekkende normal...jeg har egentlig PTSD med relasjonstraumer, dvs folk har sviktet så mye gjennom oppveksten at det ble traumer i mange tilfeller, som ikke ble løst før for 4 år siden. (dermed ekstra bra at jeg oppfattes normalt, fordi PTSD er noe du bearbeider inn i deg, slik at det normaliseres, du blir aldri 100% kvitt det minnes jeg) Dvs at rent praktisk forsvant ungdommen og mye av tiden du kan skaffe venner fordi jeg var damaged goods. Men nok om det - du har nok rett, jeg liker ikke tanken på at andre skal ta imot, fordi min erfaring er at for ofte er ikke personen der, eller så er din verdi mindre enn kjæresten...for meg er ikke det ok, for andre ubetenksomt er det kanskje...

 

Noen ganger tar jeg meg i å tenke at andre tar for lett på det. En klaget over hun jeg bruker som referanse, hun er slik - elendig vennine for ofte. Pussig hvordan hun klaget, når hun er like dårlig på selv å ta kontakt. Men sier jeg det blir hun dødelig fornærmet.

 

Samme blir hun andre, selv om de er komisk like egentlig, så virker som de egentlig er ubetenksomme, det krever mye å ta hensyn til alle, alle har krav til en, og en vil ikke skuffe noen, men kanskje jeg har lært det oftere enn andre hva det betyr så ungår det, mens andre får det for lett - hva vet jeg.

 

Men det er det, skulle jeg droppet de som tar mer krefter enn gir, så er minsu 3 på listen. En av dem er vel allerede minus, men jeg tenker alltid det er så lett å bare si ha det, og at en ikke har gjort sin plikt som venn før en faktisk prøver å rydde opp.

Andre sier de bare lar det fade ut..

 

Jeg driver mye med foto nå, men en del av meg tenker at å droppe studio, som koster 15 000 i året, selv om jeg har råd, selge mye utstyr og heller snevre inn kanskje er en ide for neste år, fremfor å bruke mer penger på noe som ikke gener noe, men på en annen side møter du mange koselig menner gjennom det.

 

På jobben sitter jeg på kontor, og sjefen og minst to kolleger bryr seg veldig, men er ikke noen jeg finner på noe med etter jobb. Mye fordi jeg ikke drikker, jeg deltar selv om, men enkelte av dem blir ufyselig og høylytte når de er fulle, noe som er plagsomt. Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[Sitronsaft]

Om du er blitt diagnosert med post-traumatisk stress-syndrom og tror du har relasjonstraumer, antar jeg at du har vært i kontakt med psykolog? Hvordan foregikk dette? Er du fortsatt i kontakt med psykolog/lignende?

[AnonymDiskusjon]

Om du er blitt diagnosert med post-traumatisk stress-syndrom og tror du har relasjonstraumer, antar jeg at du har vært i kontakt med psykolog? Hvordan foregikk dette? Er du fortsatt i kontakt med psykolog/lignende?

 

Jeg var - det gikk over en periode, men det kom til et punkt at jeg måtte jobbe selv med det, så hele året gikk med til det. Men det gikk enklere når jeg hadde noen venner som hjalp, og selv visste hva problemet var. Før var det en ukjent problemstilling, jeg visste bare noe var veldig galt...det har ikke vært behov for psykolog siden egentlig. De gangene det har vært noe kritisk har det alltid vært noen der, men er perioder som er slitsomme, men sjefen er forståelsesfull og fastlegen bidrar om det blir kritisk, så får forbausende lite stress. Eneste beskjed på jobben er; si ifra hvis du har en dag eller periode du ikke ønsker å snakke særlig med noen...så er det ok. Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[AnonymDiskusjon]

men forresten - takk som svarer, det merkes at trykket går litt ut når jeg får satt følelsene på papir, og skrevet min sedvanlige "avhandlinger".....gir tid for refleksjon når de blir vurdert også. Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[Sitronsaft]

Veldig hyggelig å kunne hjelpe, om ikke annet for å skape litt tankevirksomhet hos deg så du kan hjelpe deg selv. Refleksjon er undervurdert, og det kan hjelpe enormt å få ting på papiret. Har hjulpet meg mange ganger.

 

Må innrømme at jeg blir veldig usikker på hva jeg kan si til deg når jeg får vite at du har PTSD osv., jeg vet jo ikke hvor dypt dette går, og jeg har heller ingen fagkompetanse.

 

Men det virker som du tar ting med en klype salt, og som jeg nevnte tidligere synes jeg du virker overraskende "normal" også. Jeg kunne selv skrevet mye av det du skriver, uten at jeg har noen form for lidelse. Det at du klarer deg uten jevnlige psykologbesøk underbygger jo hva jeg sier her.

 

Høres ut som du får bra med støtte fra jobben og fastlegen også. Det må være gull verdt.

[AnonymDiskusjon]

Veldig hyggelig å kunne hjelpe, om ikke annet for å skape litt tankevirksomhet hos deg så du kan hjelpe deg selv. Refleksjon er undervurdert, og det kan hjelpe enormt å få ting på papiret. Har hjulpet meg mange ganger.

 

Må innrømme at jeg blir veldig usikker på hva jeg kan si til deg når jeg får vite at du har PTSD osv., jeg vet jo ikke hvor dypt dette går, og jeg har heller ingen fagkompetanse.

 

Men det virker som du tar ting med en klype salt, og som jeg nevnte tidligere synes jeg du virker overraskende "normal" også. Jeg kunne selv skrevet mye av det du skriver, uten at jeg har noen form for lidelse. Det at du klarer deg uten jevnlige psykologbesøk underbygger jo hva jeg sier her.

 

Høres ut som du får bra med støtte fra jobben og fastlegen også. Det må være gull verdt.

 

jeg tror ikke vi skal se selve diagnosen som noe utslagsgivende for hvordan ting går, mer enn at jeg er usedvanlig skeoptisk til mennesker eller situasjoner som siganliserer grunn til å mistro. Noen fortjener det kanskje ikke, mens andre uvitende nok setter seg i situasjonen ved ubetenksomhet og takler dårlig at det settes spørsmål ved. Jeg mener - hvis en ikke gidder å svare, er det unaturlig at en blir skeptisk til ens motiver eller pålitelighet, spesielt om det gjentas.

 

Om det jeg skriver er relativt normalt, så tror jeg vi fint kan gå med det i hva som skrives videre, ikke tillegge PTSD noe betydning utover en forklaring på min kanskje overdrevne mistenksomhet Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[Sitronsaft]

Hva spesifikt føler du egentlig er problemet? Hva synes du er dumt, hva ville du likt en forandring på?

[AnonymDiskusjon]

Hva spesifikt føler du egentlig er problemet? Hva synes du er dumt, hva ville du likt en forandring på?

 

De områdene som er problemer er:

 

Tillit

Venner

Kjærlighet

 

MEN - jeg ser vel det noe åpenbart at hvis jeg fikser tillitsdelen, så kan jeg bruke match.com e.l. for kjærlighetsdelen, da starte med chat osv, ikke det akward moment i baren..så bare jeg greier å løse tillit så løser mye seg, men det med venner er sak 2. Anonym poster: e7f16ec78e8300a876c00d9732e569a2

[Sitronsaft]

Tenker vel at tilliten er den store saken her ja. Det er jo noe du bare må jobbe med. Vennskap har også mye med tillit å gjøre. Men når det gjelder å finne venner tenker jeg hobbyer+jobb. Gi disse kollegene dine en sjanse. Og test lykken hos røde kors

[Gjest Slettet+5132]

Jævla drittdag.

[oOleE]

Jævla drittdag.

 

skjer?

[Gjest]

Destruktivitet. Går ikke an å oppføre seg normalt blant folk lenger.

[L4r5]

I natt, mens jeg ikke fikk sove, lå jeg og tenkte mye på hvordan jeg hadde det føt og hvordan det var.

Jeg vil aldri tilbake dit. Jeg mener, det er stunder jeg sliter enda, men livet jeg har bygget meg opp nå er en helt annen verden. Jeg tror jeg hadde dødd om jeg måtte tilbake til den verden jeg levde i for 6-7 år siden. Jeg er ikke i mål enda. Men jeg er på vei. Det er så deilig. Mye av dette kan jeg takke kjæresten min for. Da jeg traff henne var det som å møte en sjelevenn. Hva hu har holdt ut med meg, det beundrer jeg henne. Hun har støttet meg gjennom både vansklige og gode tider. Jeg har aldri opplevd å ha det så stabilt og godt som jeg har det med henne noen gang i livet mitt.

Mulig dette hadde passet bedre i kjærlighetstråden, men grunnen til at jeg kom innpå det var som sagt at jeg tenkte på alle de jævlige stundene. På den tida var selv de beste dagene relativt dårlige i forhold til det jeg har nå. Jeg skal aldri, aldri tilbake.

Så der kom det litt solskinn inn i en ellers mørk tråd.

Endret 30. april 2012 av L4r5

[mushi]

Så utrolig godt å høre Lars! Virkelig!

Når jeg tenker tilbake virker det som ting jeg har opplevd har skjedd med en annen person. Jeg har et helt annet liv nå. Rart å tenke på hvor mange år som gikk med før jeg kom meg videre i livet.

[AnonymDiskusjon]

Lengselen etter en kjæreste er helt ubeskrivelig. Jeg savner å ha noen å ligge ved siden av, jeg savner å ha noen jeg kan dele livet med, en til å stole på og en som tar meg for den jeg er, jeg savner å ha noen som vil ha meg. Livet er tidvis så ensomt at det blir uutholdelig. Jeg har aldri hatt et seriøst forhold så mulig jeg bare lengter etter et ideal, men tomhetsfølelsen som til tider tynger brystet er så ekte som det kan bli. Selv om det er den ultimate klisjé, så håper jeg en dag å få oppleve ekte kjærlighet.

 

Meh, kanskje jeg bare skal få meg en katt. Anonym poster: 5160e39486896452f3467ebab614fe23

[b-real]

Merkelig å våkne av nesten panikk av at man innser i en drøm at det er ikke noe liv etter døden og det er virkelig slutt på min eksistens her på denne planeten. Gjennomsvett for faen.