Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Mr.Postman]

Trodde ungdomstida skulle være den beste tiden i livet jeg. Vell det virker ikke særlig sånn. Nå sitter jeg her og funderer på forferdelige tanker, alt føles som et helvete. Vil helst ta livet av meg, men noe stopper meg fra å gjøre det. Føler meg dom og patetisk.

Er en jente som jeg har vært forelska i veldig lenge, men som det aldri kommer til å bli noe av. Det vet jeg, og har fått svar på. Hun går på samme skole som meg og har gjort det siden 9.klasse. Har vært forelska siden det, og HATER det. Så tragisk og patetisk som jeg er har jeg så vidt snakket med hun i person. Vi har snakket en del på SMS og Facebook, der det er ALLTID jeg som må starte en samtale, og hun gjør lite for å holde den i gang. Så det er åpenbart at hun ikke liker meg som verken venn eller annet. Sa en gang hva jeg følte for hun... Da fikk jeg i svar at hun ikke følte det samme. Har visst fra begynnelsen at hun ikke liker meg og at hun aldri kommer til å gjøre det, men det er en del av meg som vil fortsette å snakke med hun. Hun svarer meg alltid når vi snakker via SMS eller Facebook veldig kjapt, men dette er sikkert pga hun ikke vil såre meg. Noe som styrker dette er da jeg sluttet kontakten med henne totalt i mange måneder. Ikke engang kontaktet hun meg, ikke så mye som et smil såg jeg engang der jeg gikk forbi hun nesten hver eneste dag.

Dere aner ikke hvor mye en del av meg har lyst å høre/se setningen "Kan du slutte å snakke me meg, klare ikke mer av deg" eller liknende. Har snakket med hun om problemer jeg har (Problemer utenom dette) og har hørt fra henne. Hun støtter meg, og sier at hun er her for meg og diverse som jeg setter veldig pris på. Men er fortsatt i tvil om hun mener det. Hender at jeg spør hva hun driver med og da får jeg et svar, så spør hun hva jeg driver med. Så sier jeg det, og hun sier "ååååå, good". Ga en gang faen i å lage noe respons for å se om hun faktisk gadd å ta iniativet for en gang skyld, men neida.

Skal sies at hun er en av det mangt "populære". Har sagt hun veldig mye private ting, og tror ikke hun har sagt noe videre, men tviler her og.

P.G.A en gang jeg holdt på å komme over hun, skrev sjeldent til hun osv, men ville ha hun som venn. Så skrev hun "Jeg elsker deg" "Du betyr alt for meg". Forstod med en gang at ikke det var hun, men etter min mening så virke det ut som hun har fortalt hva jeg følte for hun til sine venner eller noe. For du skriver ikke sånt helt random. Ble helt knust da, og fyllt av sinne. Følte rett og slett jeg hadde ingenting å leve for.

 

Nå måneder etter står jeg i samme situasjon, og har hatt selvmordstanker stadig vekk. Det som stopper meg er alle andre mine venner, familie osv som står meg nær. I tillegg vil jeg ikke dø av en så patetisk grunn.

 

Hva synst dere jeg skal gjøre, har ikke lyst å kontakte noe phyokolog, da jeg er sikker på at det ikke vil dra noen nytte.

 

FML.

[Kea]

Ting blir bare verre og verre. Motivasjonen synker for hvert minutt. Flere problemer dukker opp.

 

Og FY FAEN, stefaren min går meg på nervene!!!!!!!!!!!!!!

Endret 24. februar 2012 av Therawyn

[AnonymDiskusjon]

Jeg er svært overvektig og har fått livet mitt ødelagt pga. det. Har gått fra 50 til 130 kg på 5 år, og de første 30 på 1 mnd. Være lat når man er feit, det er bare tull. Jeg jobber dag ut og dag inn for å komme meg ut og opp fra senga. Sliter med å eksistere, men likevel trener jeg, spiser sunt og jobber hardt. Men vekta begeveger seg svært lite nedover. Jeg er helt utslitt bare ved å gå opp trappa hjemme. Klarer ikke holde orden i huset alene, må ha hushjelp, og selvtilitten og selvbilde er helt ødelagt pga. overvekten. Medisner som psykofarmaka har gjort meg til den jeg er, nå og atpåtil feil diagnostisert pga. de j... medisinene. Jeg var aktiv og trente hver dag, gikk tur retur skolen og jobb, og drev idrett. Men så ble jeg "syk" og fikk medisner og dermed var det livet over. Fikk ikke fulført lærlingetida, og prøvd å jobbe og gå skole, men uten hell siden energien går helt ned bare ved å være sammen med andre. Sliter en dag i dag med psyken som depresjon og tvang, og fordi jeg har spist på meg spiseforstyrrelser er spisemøsnteret helt på trynet. Så ikke kom å si at vi som er feite er late. Vi jobber så intenst på å eksistere, så om vi sitter å slapper av hvert femte minutt, er det fordi vi prøver å få igjen pusten til en ny økt. Kunne jeg gått på ski, kjøre slalom, jogge, gå, trene, sykle, osv.. uten å måtte hive innpå smertestillende etterpå, så skulle gjort alt.

Måtte bare få ut dette, for det er så mange her ute i verden som tror "vi feite" er late og ikke gidder noe. Postet av anonym: f74a9937ba0170c420ebbd59ba6b0870

[AnonymDiskusjon]

Jeg klarer ingenting. Klarer ikke å fokusere. Har masse skoleoppgaver som må leveres inn, en av dem allerede på tirsdag. Jeg er bare tom. Ser på oppgaven, klarer ikke å føle eller tenke. Ingenting. Alt har gått til helvete.

 

Jeg har ingenting. Har ingen. Er ingen. Føler ingenting.

 

Ting er så fucka. Burde vel hylgrine, eller klikke og rasere rommet. Men jeg klarer ikke det engang. Bare tom. Tom. Helt tom.

 

Postet av anonym: f6976a4eabb99d9e6beadece249b9177

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Trene er tingen. Få ut litt frustrasjon.

[AnonymDiskusjon]

Postet av anonym: 9b5b843e01c1af97513285cb067ff88c

 

Har vært på felgen siden månedskiftet okt/nov, hadde faktiskt et patetiskt forsøk på å avslutte greia der,men det gik i vasken åpenbart.

Noe skjønner man ju så en prat med fastlege og medisiner fulgte,mere enn vanlig er det best å få sagt,beroligende etc.

 

Karret meg igjenom jul-, og nyttårs-helgene alene,så flere møter med fastlegen og mere piller,og blir zombie av lykkkepillen så den kaller jeg for likegladpille,og den tar bort resten av eventuell sexuell lyst/kapasitet så det er ju like så greit egentlig,så har nylig startet på den i tillegg til resten av sovemedisiner,beroligende og smertestillende,rart med det men fikk skryt av legen for at jeg var såpass restriktiv med å hente nye resepter,greit å få det med og i tillfelle noen skulle lure,og nei,bruker kun lege + apotek og ingen alternative måter,aldrig gjort faktiskt,uansett så tar jeg bestandig pauser mellom hver gang bare for å være litt føre var.

 

Så nå er det lykkepiller bare for at sånn som jeg hadde det går ikke,ting går ikke over,og "støttespillere" kommer med innspill som koker ned til ta deg i kraven,du har ansvar for eget liv bla bla bla og jatta,ingen problemer med de tankegangene i teorien,i praksis ser det fort værre ut så da slutter man opp alene med et minstemål av mat over helligdagene,avslådd telefon og bittelitt kontakt ellers med en st menneske sporadiskt for man orker ikke folk,alle folk,og de få man ev orker er opptatt med sitt åpenbart.

Fikk i det minste noen hyggelige sms da,en handfull så helt alene er man ikke,blev minst sagt positivt overrasket der,det stanner med en liten handfull dog,resten er mere for de gode dagene som 99% er.

 

Ironiskt at man selv stillte opp for kamrat/er når de hadde de kjipt,både som menneske og ekonomiskt men samme "kompis" gir blanke i meg når jeg er svak og han er sterk,men jeg var grei å ha når jeg var sterkere og han hadde det kjipt,men sånn er det vel.

 

Uansett nå får man håpe den lykkepillen hjelper,tar en liten stund innen de virker fullt ut,og ellers er det fint lite,legen har henvist meg til noe kommunalt men ting tar tid,skulle hatt noen mindre operasjoner og men det ser ikke ut at det blir noe av det i år heller,så det ser ikke greit ut.

Og nei,det er ikke ekonomiskt,klarer meg ok jeg,men å være i bunn og grunn så alene svir i sjæla,psyken tar juling etter hvert (mange år) og ser ikke ut å være noe realistisk bestående løsning på mye av det siden det blev mistet for lang tid tilbake,og noe har jeg aldrig hatt uansett,så da får man "ta" hva man kan få,men greia er at det er ikke bra nok for sjela mi det jeg fikk ta til takke med ang familie,hadde det egentlig bedre helt alene i praksis før i tiden,så det blir vel det da etter hvert.Alene.

 

Postet av anonym: 9b5b843e01c1af97513285cb067ff88c

[maramd08]

Som Hypnoseterapaut vet jeg mange måter man kan overvinne disse situasjonene deres på spør meg gjerne om konkrete spørsmål så skal jeg være behjelpelig

[emwa]

I dag føler jeg meg dum og verdiløs.

 

Vi skulle ha debatt i dag. Jeg skulle finne emne for debatten. Jeg fant et veldig bra tema... men som vanlig ble det bare til at jeg satt der i ringen mens de andre i klassen førte diskusjonen. Jeg bare satt der helt fullstendig tom. Folk stirret på meg på en nedvergende måte. Jeg føler meg så utrolig dum...

Læreren min sa at jeg hadde valgt en veldig bra problemstilling da Men fremdeles føler jeg meg dum. Når de andres stirret på meg, følte jeg ...., vet virkelig ikke. Bare egentlig en forferdelig følelse. En følelse av dehumanisering...

 

2. Glemte dessuten å levere en tekst i et fag. Vi har en tidsfrist, og jeg hadde skrevet hele oppgaven ferdig. Men jeg glemte å levere den.

 

I kveld skal jeg gjøre det jeg liker best. Ligge alene og isolert i sengen med full påkledning. Det er hele livet mitt

[AnonymDiskusjon]

Er så jævlig lei alt sammen, skulle ønske tida bare kunne stått stille. Vil ikke leve der jeg faktisk er må bare sitte å drømme meg bort i en annen verden. Men det blir slitsomt det å lengden. Vet hvorfor ting er som det er men kommer allikevel ikke videre.

 

Postet av anonym: 3b82fe894095bdcc15de9a3b2dd33ba8

 

Postet av anonym: 3b82fe894095bdcc15de9a3b2dd33ba8

[huurf]

Sliter med å finne meg selv etter det ble slutt med eksen. Vi var sammen i flere år, og jeg valgte bort deler av ungdomsstiden fordi jeg hadde troen på dette. Nå sliter jeg med selvtilliten, sliter med å vite hvem jeg egentlig er, og hva jeg står for, og verst av alt ..hva jeg vil videre. Er blitt veldig følsom på hva folk egentlig synes om meg, og takler ikke skuffelser av venner eller jenter. Vet innerst inne at jeg har det godt, og prøver å fortelle meg selv det! Allikevel er det et savn inni meg, og jeg føler meg ensom.

[AnonymDiskusjon]

Faen faen faen. Hva faen skjer med meg? Har gjort og fortsatt gjør grove feil som kan koste meg framtiden min. Selvsagt må jeg fucke opp denne gode tilværelsen også når ting begynte å gå bra. Syns jeg begynner å skimte arbeidsledigheten i horisonten. FML.

 

Postet av anonym: 58c66a1d7a00f391985b1a3a0fefd86c

[Malways]

Er så forbanna lei. Hvorfor gidder jeg i hele tatt å leve

[L4r5]

Fordi du håper på bedre tider.

[b-real]

Det gjør vi alle.

[Malways]

Ja, men jeg synes jeg har venta nok nå

[b-real]

Det aller vanskeligste tingen her i livet som blir utsatt for er det å være ærlig mot seg selv.

Forholde seg til andre mennesker er hardt arbeid men faen, det å kunne være ærlig mot sine egne tanker og følelser..den konstanten lyvingen og rasjonasliseringen som man gjør med seg selv..bare utrolig, rett og slett utrolig.

 

Skriver ikke dette som at jeg er deppa, bare en mer oppgitthet over mine egne tanker.

Lenge siden jeg har spandert ærlighet mot meg selv. Finnes det på blåresept?

[Kaffegriner]

http://www.kognitiv.no/filarkiv/File/Informasjon_om_kognitiv_terapi_versjon_3.pdf vet denne kan hjelpe mange i denne posten. Kognitiv tenkning er noe en kan lære seg, og kan hjelpe mot depresjon.

[Catkin]

Er det noen her som har erfaring med posttraumatisk stresslidelse? Isåfall, del gjerne litt erfaringer. Med hensyn til type behandling, medikamenter og så videre. Om så på PM hvis ønsket.

[Malways]

Ligger her og holder meg våken, sånn det føles ut som det er flere timer til skolen begynner. I natt skal jeg bare ligge og grine til jeg sovner.

[trickyguy]

Eg sitter her og tenker på kor jevlig usosial eg englig, angst for og bli sett og hørt på.

No dei siste dagene har eg grene for ingeting.. sipper forann kjærsten min... skulle neste tru at eg ikkje hadde baller...