Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[MB2]

Hater denna angsten, dette livet som skal være så angstfylt. Hverdag er jeg redd for døden, at jeg skal miste. Angst for å bli aleine og ensom, dem fleste har en samboer el kjæreste, dem aller fleste har fått opplevd nærhet av det motsatte kjønn, bare ikke meg, er snart i midten av 20 åra og føler meg som en dass. Hater at fin været kommer, ingen venner el kjæreste å være med. ”Alle” har det så koselig nå, er på dagsturer, med kjæresten el er med kjæresten. Mange rundt forbi får barn og jeg er livredd for at mine foreldre skal gå bort. Hva slags liv er det liksom? Er jo veldig avhengig av dem, er jo ganske beskjeden og stille av meg. Tørr ikke ikke så mye som en jevngammel gjør, angsten stopper meg. Hvem skal hjelpe meg om dem går bort?

Mitt største ønske på jord er å kunne få noen gode venner, en god mann, være friere, ikke tenke på at jeg skal bli aleine og ensom og døden som skremmer meg til angst anfall etter angst anfall. Dette var bare grusomt å skrive

 

Hei

Samboeren min har det ganske likt som deg. Han sliter masse med angst, angstanfall og dødsangst. Han er også veldig asosial og sliter med ting som telefon, prat med mennesker og forventningspress. Han er nå sykemeldt fra jobben mens han prøver ut nye medisiner og terapi hos psykolog. Etter at han begynte på Cipralex har han blitt en annen person. Tankene hans er mer roligere, angsanfalla ikke like sterker eller ofte. Han sliter fortsatt med visse ting, men det er tydelig at alt er på rett vei. Så - jeg vil anbefale deg å kontakte legen din. Sjekk om hun/han kan gi deg resept på medisiner og be henne/han henvise deg til DPS. Dette kan du klare å få under kontroll med litt hjelp. Lykke til!

[Gjest per]

Heisann. skriver ikke dette for jeg vil ha noen form for sympati med noen , men bare for å kunne sitte en stund å skrive om mine problemer i hverdagen.

 

Jeg er en gutt på 20 år , bor hjemme hos foreldrene mine. har svært få venner , en av de som var mine bestevenner før var en jente , egentli den eneste jenta jeg noengang har vært noe venn med , problemet var at jeg elsket denne jenta av hele mitt hjerte , og desverre er det fortsatt slik. jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.Jeg drømmer om henne nermest hver en eneste natt og tenker på henne hele døgnet , og dette har jeg gjort i 5 år nå. For noen år siden fortalte jeg henne akkurat hva jeg følte , og vel jeg fikk vite hun hadde følt det samme om jeg bare hadde komt ut og sakt dette litt tidligere. Nå , et par år senere har hun komt over meg ,skaffet seg type og fortsetter med sitt ege liv , noe jeg ikke har klart. Somme ganger virker drømmene så virkelige , så utrolig virkelige... skulle bare ønske jeg aldri våknet opp. Dette tærer og tærer på meg! tror jeg nesten må få søkt om hjelp snart for jeg nekter å tro dette er normalt. Jeg sitter hver en eneste kveld for meg selv og hører på nokså dyster musikk og tenker tilbake. Jeg klarer rett og slett ikke å tenke på morgendagen ! jeg føler jeg er fanget i en forrtid som aldri vil kome tilbake , jeg hater livet mitt nå , rett og slett. det er ikke en sabla ting jeg liker med det! Jeg var en utrolig musikalsk person , jeg elsket musikk mer en noe annet , og dette har jeg også klart å forkaste.. jeg føler bare jeg har ødelagt livet mitt.. Jeg trenger virkelig hjelp å få livet mitt på rett kurs igjen..

[Hansoen]

Det er ingenting unormalt i å ikke komme over ei jente, spesielt hvis du har hatt sterke følelser for henne. Har du prøvd å ta opp musikken igjen? Hvis du elsker det og du har sluttet så kan det være en del av grunnen til at du ikke liker livet ditt som det er nå. Har du jobb eller går på skole? Prøv å gjøre ting istedenfor å sitte passiv. Prøv å komme deg ut å treffe nye mennesker, nye impulser etc.

 

Veit det er hardt når jenta du liker ikke er din(har vært der, er delvis der), så veit åssen det er.

[Gjest per]

Men at det nå har gått 5 år uten at mine følelser for henne har dabbet av i det heletatt finner jeg bare så utrolig tungt. Hun er bare så slåendes perfekt , en utrolig snild person med den beste personligheten og klarer rett og slett ikke å forestille meg livet videre uten henne. jeg kunne gjort hva som helst , absolutt hva som helst for å vinne hennes hjerte , det er ingenting i livet for øyeblikket som har større prioritet en det. Når jeg hørte hun hadde fått seg type ble dette bare for mye for meg. jeg lukket meg totalt for samfunnet , karakterer på skolen dalte nedover og generelt livslysten og viljen til å fortsette med musikken dabbet brutalt av.

 

Som musikker kunne jeg virkelig blitt noe , når jeg var mindre var jeg med i flere mesterskap og vant år etter år . Jeg har 3 fulle permer med avisutklipp fra der jeg hadde spilt. Men så gikk hele livet mitt på en kraftig smell , og jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å kome på det nivået jeg var på , og det at jeg har ødelagt så mye for meg selv er også noe som bryter meg kraftig ned for tiden.

 

Nå for øyeblikket har jeg en 3 års kontrakt i en jobb jeg ikke trivest i i det heletatt , sliter med å bli kjent med folket der og arbeidsdagen går sent. Men dette er arbeid , i mitt hode skal ikke arbeid være gøy , dette er bare et gjøremål.

[Gjest Black night]

Jeg er tilbake i samme sporet, og jeg føler meg så utrolig mye bedre allerede. Jeg kan gjøre dette. Jeg klarer det. Jeg kan vinne. Det spiller ingen rolle hvor liten kontroll jeg har over resten av livet, dette her er det minste jeg kan gjøre. Noe jeg kan oppnå.

 

De siste dagene har ting stoppet opp. Jeg har hatt det bra, og ikke hatt en eneste dyster tanke om fremtiden. Jeg vet at det kommer tilbake snart. Snart går jeg på en smell. Forventinger og press. Jeg har allerede bukket under.

[Hansoen]

Men at det nå har gått 5 år uten at mine følelser for henne har dabbet av i det heletatt finner jeg bare så utrolig tungt. Hun er bare så slåendes perfekt , en utrolig snild person med den beste personligheten og klarer rett og slett ikke å forestille meg livet videre uten henne. jeg kunne gjort hva som helst , absolutt hva som helst for å vinne hennes hjerte , det er ingenting i livet for øyeblikket som har større prioritet en det. Når jeg hørte hun hadde fått seg type ble dette bare for mye for meg. jeg lukket meg totalt for samfunnet , karakterer på skolen dalte nedover og generelt livslysten og viljen til å fortsette med musikken dabbet brutalt av.

 

Som musikker kunne jeg virkelig blitt noe , når jeg var mindre var jeg med i flere mesterskap og vant år etter år . Jeg har 3 fulle permer med avisutklipp fra der jeg hadde spilt. Men så gikk hele livet mitt på en kraftig smell , og jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å kome på det nivået jeg var på , og det at jeg har ødelagt så mye for meg selv er også noe som bryter meg kraftig ned for tiden.

 

Nå for øyeblikket har jeg en 3 års kontrakt i en jobb jeg ikke trivest i i det heletatt , sliter med å bli kjent med folket der og arbeidsdagen går sent. Men dette er arbeid , i mitt hode skal ikke arbeid være gøy , dette er bare et gjøremål.

Noen ganger treffer man den personen som er, vel, perfekt, og som du kanskje for alltid vil ha følelser for. Jeg vet hvordan det er. Det betyr ikke at du ikke kommer til å finne en annen du forelsker deg i. Og selv om du ikke holder samme nivå med musikken, vil det kanskje hjelpe å drive med det bare for gøy.

Endret 25. april 2010 av Hans-o

[L4r5]

Kan ikke denne dagen bare bli ferdig?

[MB2]

Kan ikke denne dagen bare bli ferdig?

 

Er desverre noen timer igjen... Hva skjer??

[L4r5]

Huet mitt som skjer bare.

[Gjest Slettet+6132]

Jeg lurer på om jeg har det bedre, eller lurer meg selv til å tro jeg har det bedre.

Jeg heller mest mot sistnevnte.

[Gjest ingenting]

Arggg.. Hater at jeg er en sosial idiot. Jeg er ingen datanerd, selv om jeg er flink med PC, bil og mye annet. Men når det kommer til det sosiale, har jeg ikke noe kunnskap om noe. Jeg er bare helt dum. Jeg har bare en venn, og han setter jeg allverdens pris på, men han bor et lite stykke unna. Hater virkelig ensomheten, hater virkelig at jeg vet at jeg er en kjekk kar, da flere jenter prøver seg, fått mange kommentarer og får mange blikk. Men etter noen minutters prat er de alle uinteresserte. Hva faen gjør jeg galt? Jeg har bra kropp, lukter godt, er morsom og jeg finner ikke noe galt med meg selv, selv om jeg VET det er noe.

 

Hater at jeg er så jævla ensom hver dag, inn og ut, at jeg er konstant alene for meg selv, at ingen spør meg en gang i blant "hei, hvordan går det?". At ingen ber meg ut på en fest, at ingen bryr seg om at jeg eksisterer. Hva faen gjør jeg galt? Jeg forventer ikke at jeg skal være samfunnets midtpunkt, men å ha to venner, eller en som sier hei en gang i blant, er det mye å forvente?

 

Jeg driter i om et får et fint hus, en bra bil, heftig PC eller noe annet gjenstand, ALT jeg vil ha i livet er å vite hva som gjør at folk ikke interesserer seg for å prate med meg.

[Gjest Gjest]

HAH. Jeg er litt av et sosialt naut jeg også

Har noen venner, men jeg tror rett og slett at di gir faen. Får meg knaggings i ny og ne men det er bare pga utseende mitt, klarer ikke sjarmere med personligheten min. Hver dag er et jævla ork der jeg stenger meg selv inn i tenkeboksen. Bare negative tanker om hvordan jeg sucker blandt mennesker, at jeg er ubrukelig og totalt fjern i hodet. Tror jeg kommer til å bli schitsofren snart, sansene mine fucker seg opp jeg får sjuke tanker om alt og ingenting. Jeg tror faktisk at jeg er så deprimert at jeg er inne i en slags psykose for å ikke få meg selv til å henge meg. Tipper dere som leser her må tro jeg er helt på tur, skriver som om jeg var rusa på sopp. Det er meg, slik må jeg leve. Hva tenker han om meg? Denne bevegelsen jeg gjorde nå, var den verdig nok? Har jeg noe å si viss det blir en stilhet nå? Hvem er jeg? Jeg gir faen, bare jeg overlever? Vil jeg egentlig dø? På tide å ta livet i dag? Hvordan skal jeg oppføre meg? fuuuuuuuuuuuuuuuuuuck it så sinssjukt, jeg har en del av meg som vil videre vil finne på ting men jeg har også en nedbrytende del som vil fucke meg opp. Jeg er som gollum, splita i to. Nydelig, fantastisk.. helvete

[Gjest gjest]

Jeg løper snart i en vegg eller noe. Jeg lurer på når jeg skal klare å sette en strek over det som har skjedd. Forpulte dritthode. Skulle ønske jeg var bedre for de rundt meg, men jeg klarer tydeligvis ikke å hjelpe noen.

[L4r5]

Da var fasiten fra rettsaken inne.

Tap.

[Eplefe]

Da var fasiten fra rettsaken inne.

Tap.

Ånei. :/

Jeg sverger, det virker i blant som om de har bestemt seg på forhånd. ._.

[Puke Nukem]

Shitt, nå kommer tankene tilbake... Tankene som forteller meg at jeg er i veien, til bry, til overs rett og slett. Ingen trenger meg, hvorfor skal jeg da være her?

Endret 27. april 2010 av 900i

[Snublefot]

Da var fasiten fra rettsaken inne.

Tap.

 

Hvordan vil dette prege deg til vanlig da? Jeg vet ikke hva det er snakk om.

[Cortinarius rubellus]

Kjipt og høre L4r5, vet ikke hva jeg skal si engang

Er bare så fordømt unødvendig

[Niqābninja]

Jeg kan ikke annet enn å henge meg på Amanita her. Ufortjent og unødvendig.

[Raudridder]

Enig.

 

??? Hva faen snakker vi om?