Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest 50595...d52]

Nei, du kommer ikke til å bli noe bedre.

Etter i kveld håper jeg at jeg endelig kan slutte å prøve.

Anonymous poster hash: 50595...d52

[BadCat]

Du bør slutte å prøve og begynne å levere.  Hvordan forventer du å bli bedre hvis du prøver på noe du ikke tror er mulig? Hvis du begynner å ta grep som flytter deg i riktig retning er det vanskelig å unngå at resultatene ikke blir bedre. Hvis du ikke får til det du driver med så bryt det ned til mindre oppgaver og delmål. Man kan også høre med folk som har lyktes i det man forsøker å få til om det finnes noen bedre fremgangsmåter enn den man forsøker. Ikke spør familie, venner og bekjente om råd med mindre de har oppnådd det du forsøker å få til. Eller noe tilsvarende som er overførbart til ditt "prosjekt".

 

Denne er fiksjon for eksempel, men det er likevel i toppsjiktet av visdom som finnes på tuben. Lett tilgjengelig og gjenomførbart. Hvis du står til knes i dritt er det på tide å bevege seg fremover og ha tro på at man kan lykkes. Det er ikke et alternativ å si til seg selv at man ikke kan lykkes og blir nødt til å stå i denne skiten.. De fleste har en viss tro på seg selv til andre eller i verste fall en selv begynner å si at man ikke duger og at det ikke kommer til å gå. Man har ikke tapt før man har gitt opp. Enhver fiasko gjør ei erfaring rikere. Et feilsteg er ikke slutten på visa, det er en mulighet til å justere og forbedre.

 

Endret 3. juni 2023 av BadCat

[Gjest c8f3c...df0]

Gjest 50595...d52 skrev (På 3.6.2023 den 0.36):

Nei, du kommer ikke til å bli noe bedre.

Etter i kveld håper jeg at jeg endelig kan slutte å prøve.

Anonymous poster hash: 50595...d52

Kommer ikke til å bli noe bedre jeg heller. Men jeg prøver, daglig, å finne noe som gleder meg og en grunn til å fortsette neste dag. Det henger over meg at jeg er ensom og kommer nok alltid til å være det - jeg føler meg ensom uansett hvor jeg er, uansett hvem jeg snakker med. Null tilhørighet til noen, ikke engang familie. Ikke klarer jeg å skaffe meg venner eller kjæreste fordi jeg er så hinsides fucked i topplokket at folk flest vil sky meg som pesten når de blir kjent med meg, og de som VIL bli kjent med meg er ofte syke jævler selv som vil gjøre livet mitt enda kjipere enn det er. 

Men noen ganger når jeg går tur ute og jeg virkelig klarer å ta innover meg vakker utsikt og frisk, god luft, så kjenner jeg at det er ikke så ille å være her likevel. Det blir ille og dritt når jeg kommer inn i hjemmet mitt igjen, men akkurat der og da er det ok. Moralen bak innlegget mitt, prøv å finn noe godt i noe lite. Og hold på det. Jeg sier ikke at det løser dine problemer, men det er fint å ha noe å se frem til og et fint øyeblikk å se tilbake på, når alt annet uansett er grått. 

Jeg skal ikke klage for mye, men jeg er veldig lei i kveld. Jeg blir trøtt av å ha det sånn. Men men, jeg må bare se frem til at i morgen vil jeg stå 700 meter over havet og se utover fjord og fjell, og ikke fokusere på at når jeg kommer hjem så er det mørkt, ensomt og utrivelig igjen. Hverdagen som deprimert, kjempe spennende og interessant.  

Anonymous poster hash: c8f3c...df0

[Kovalevskaja]

Nedløftende å rydde i dokumenter og finne ut at jeg føler meg akkurat slik jeg gjorde for fem år siden. Håpet om fremtid er forsvunnet og det er varmt og fint ute men alt jeg klarer er å ligge inne på et mørkt rom

[BadCat]

Fremtid et ikke noe som kommer fiks ferdig. Det er noe man investerer i hver dag.

Det man har om 5 år er summen av tanker, følelser og handling men har i dag.  Fremtiden trenger man ikke bekymre seg for hvis man greier å tenke konstruktivt og gjøre konstruktivt hver dag. Hver dag vil si de fleste drager. Ingen er 100% konstruktive.

Det er ikke et stort skritt å få det bedre, det er tusenvis av små skritt.

Jeg bruker i liten grad konseptet fremtid. Det vil alltid være evig nåtid,  samme hvor mange morgener man våkner til. Det er uansett samme prinsipp som gjelder. Det man har nå er gitt av hva man har følt, tenk gjort. Hvis man vil ha noe annet må man være villig til å gjøre, tenke og føre anderledes.  Hvis man tenker,  føler og gjør 2+2 vil resultatet stadig bli 4. Det er umulig å få et annet tall/resultat uten å endre på tanker, følelser og handling.  Hvis man vil ha 5 inn i livet må man slutte å tenke og føle 2+2.

Det som stadig fucker opp for folk er at følelser er det største aspektet i den trekanten, da det i stor grad vil påvirke hva man tenker og gjør. Hvis man ikke tenker og gjør konstruktivt vil man føle seg stadig verre tenke og gjøre stadig mindre bra.

Tanker, følelser og handling henger sammen og påvirker hverandre. Jeg tør påstå at det er vanskelig å føle kun elendighet hvis man greier å gjøre noe fint og ikke nødvendigvis noe som er fint for seg selv. Det er mye glede i å gjøre noe for andre enten man mater en katt eller slår gresset for noen som ikke greier det selv.  Hvis man greier å føle seg bra vil det etter hvert være uproblematisk å gjøre handinger som skaper fint for både seg selv og andre. 

Endret 26. juni 2023 av BadCat

[Colin.]

Sitter å vurderer hele tiden, skal jeg ta å kjøpe den billetten til utlandet eller skal jeg ikke. Nå gjør jeg det, nei nå, gjør det neste uke. Neste uke kommer og nok en gang forskyver jeg det. Har så lyst, men så vet jeg så inderlig godt med meg selv hvor mye det krever av meg med tanke på min helse. Da forrige turer gjorde meg nærmest utslått ved ankomst.😔 Men så tenker jeg på at disse turene var fantastiske og med unike erfaringer. Blir nedstemt. Må komme meg ut av dette mønsteret jeg sitter i nå. Alle har jo ferie tenker jeg, mens alle mine dager er ledige og jeg bekymrer meg for om flyturen skal være for strevsom. Jeez, jeg er jo ikke en olding heller da.😶‍🌫️

[Malakitt]

Har slitt med vekta i mange år og nå raser jeg ned i vekt fordi jeg ikke har matlyst. Morsomt hvor enkelt det faktisk var å gå ned i vekt likevel. Snart gått ned 20 kg. 🤪

Depresjon er en verdig slankemedisin. 

Endret 23. juli 2023 av Malakitt

[Valmeth]

Malakitt skrev (3 minutter siden):

Har slitt med vekta i mange år og nå raser jeg ned i vekt fordi jeg ikke har matlyst. Morsomt hvor enkelt det faktisk var å gå ned i vekt likevel. Snart gått ned 20 kg. 🤪

Depresjon er en verdig slankemedisin. 

X2, det finnes ingen mer effektiv slankekur enn brutal depresjon. Livet skjærer seg = 20 kg ned på 4 mnd. 

Sikkert ikke sunt for fem flate øre, men på den lyse siden ble man motiver for å legge om stilen når man plutselig kjente ribbeina og folk lurte på om man hadde kreft 😐

[Malakitt]

Valmeth skrev (8 minutter siden):

X2, det finnes ingen mer effektiv slankekur enn brutal depresjon. Livet skjærer seg = 20 kg ned på 4 mnd. 

Sikkert ikke sunt for fem flate øre, men på den lyse siden ble man motiver for å legge om stilen når man plutselig kjente ribbeina og folk lurte på om man hadde kreft 😐

Haha, nei jeg har aldri vært mindre sunn. Lever på potetgull og ferdigpizza. En håndfull potetgull holder meg mett i mange timer. Er ikke der at folk lurer på om jeg har kreft enda da, men har fått noen kommentarer. Det er plagsomt kjenner jeg, liker ikke oppmerksomhet. 

[Colin.]

Potetgull og ferdigpizza er bedre å spise hver dag enn å være mangfoldige kg for mye over bmi i lengden uansett. Mengde har mer å si for hvor sunn man er enn matvare type, selv om det aller beste er å itillegg spise sunne produkter.

[BadCat]

Sunn mat er en salgsgimmick. "Kjøp dette som er så sunt og godt."

Som det står i tekstboka.

Quote

Det finnes ingen usunne matvarer, men det finnes usunne mengder.

Det er to vesentlige faktorer. At man får i seg de næringsstoffene kroppen trenger og mengden man putter i seg.

[Gjest fa9ef...bae]

Jeg tror jeg har møtt veggen. Har aldri vært så tom før og føler virkelig at alt håp er ute. Psykologen jeg har liker meg ikke (det er veldig tydelig, tok henne i å himle med øynene her om dagen), fastlegen min har ferie (han prakker på meg medisiner uansett, som ikke hjelper), det har egentlig ikke noe å si for det hjelper ikke å snakke uansett. Jeg har ingen energi, jeg er helt kjørt i kroppen og hodet, uansett hvor mye jeg sover eller hvor godt jeg sover så føler meg sliten og utmattet. Jeg husker ikke hva jeg gjør fra time til time og jeg er så lei av jobben min at jeg vil kaste opp bare jeg tenker på den. 

Jeg har vært så sliten de siste ukene at jeg har ikke klart å gråte, men nå gråter jeg skikkelig. Jeg blir utmattet av den minste ting og hverdagslige oppgaver som i utgangspunktet er enkle, er blytunge å gjennomføre. Jeg prioriterer å holde meg ren når jeg skal på jobb og det å dusje er omtrent som en treningsøkt. 

Det er så beeeekmørkt. Sliter med å få i meg nok væske bare fordi jeg ikke orker å drikke og når jeg er på butikken kjennes det ut som jeg har bomull i hodet fordi det skjer så mye og er så mye folk og lys rundt meg at det blir vanskelig å konsentrere seg om noe så enkelt som å handle det jeg har planlagt. 

Prøver å snu tankene, endre perspektiv, jobber så ille med det på jobb for å overleve arbeidsdagen at bare det sliter meg ut. Jeg vil ha fred og ro. 

Anonymous poster hash: fa9ef...bae

[Laserbeam]

Alt for mye angst den siste måneden. Toppet seg i går kveld da jeg klarte å skli og datt så det sang, og skadet det venstre kneet, venstre albuen og samt skallet hode hardt på hjørnet av skrivebordet. Er rett og slett min feil, da jeg sklidde på rapsolje fra en flaske som hadde velvet. (Ikke spør hvorfor jeg hadde en flaske med rapsolje ved pc pulten; 2 grunner: 1. pasta typ makaroni/spaghetti (spiser ved datapulten). Grunn 2: ...)
Masse angst relatert til da jeg fikk kneskålen ut av ledd for noen år siden, samt da jeg hadde et operasjonssår som måtte gro åpent (i 2011/2012 eller noe sånt), som selvsagt hadde 2-3 blødninger som måtte stoppes ellers så hadde det gått ganske galt for å si det sånn.

Kan beskrives som gjenopplevelser da jeg føler jeg er "tilbake" der det skjedde, veit ikke hvor jeg er. Samtidig jeg hører folk som prater til meg som ikke var der da det skjedde, altså folk som prøver å hjelpe meg ut av gjenopplevelsene og panikkanfallene.

Samt skikkelig paralyserende panikkanfall igjen i dag tidlig, som endte opp i muskler og ledd som er "følelsesløse" og føles litt separert fra kroppen, da all innsats jeg prøvde for å bevege på armer og bein, resulterte i 0 reaksjon. Tappet for energi, tåkete blikk, tregt hode, vanskelig å tenke klart og fokusere, skikkelig skjelvinger og kramper. Mye hyperventilering, svimmelhet, øyne som gikk "bak i hodet".
Skikkelig frusterende, slitsomt og håpløst, når det er slik flere ganger i uka.

Jeg spiser lite, og for uregelmessig, kan gå 1-2 døgn mellom hvert måltid. Eneste som "holder meg i gang", er typ 2-3 sukkerfrie energidrikker om dagen (0.5L per boks).
Og når jeg først spiser så lager jeg alt for mye mat (spiser opp alt), og når jeg først lager grei enporsjons, så klarer knapt å spise opp det. Altså veldig varierende matlyst.
Prøver ihvertfall å få i meg 4-6 brødskiver med pålegg i løpet av en dag. Men er vanskelig når jeg ikke har sult følelse, eller at jeg tenker at jeg ikke har fortjent mat, for å straffe meg selv, fordi jeg ikke har håndert angsten godt nok aleine.

[Gjest 30d99...9cc]

At jeg fortsatt er jomfru i slutten av 20 årene er skikkelig kjipt og noe som tærer på meg psykisk.

 

Jeg kan godt leve uten sex, men å aldri ha gjort det derimot, er bare trist og veldig ergelig. Når jeg er sammen med andre voksne og de begynner å prate om sex og kjærtlighet har jeg aldri noe å tilføye og må bare lytte til samtalen de andre har og håpe at de ikke finner på å spørre meg om “mine erfaringer”

 

Det er jo selvfølgelig min feil at det har blitt sånn, men jeg har psykiske vansker og er ikke normal i hodet, jeg kan gjøre mye med min tilværelse, men noen ting (som kjærlighet) får jeg rett og slett bare ikke til. Jeg er aldri god nok til at jenter blir interessert i meg.

 

Jeg kunne kanskje kjøpt meg et ligg, men jeg synes det er moralsk forkastelig og dessuten så syns jeg det er usunt å se på kvinner som bare noe man kan kjøpe.

 

Jeg har klart å leve uten kjærlighet i nesten 30 år og da tenker jeg at jeg kan klare 30 år til, men det er skikkelig trist og bare eksisterer som nok en påminnelse på hvor dum og urettferdig verden av og til kan være.

Anonymous poster hash: 30d99...9cc

[Colin.]

^ Skjønner deg absolutt.

Som uvalgt i dette samfunnet så har jeg bare et råd, reis og opplev andre kulturer. Da vil du oppleve at du er god nok som du er. Ikke alle kulturer har slike krav som her. 

[Gjest c8f3c...df0]

Gjest 30d99...9cc skrev (På 2.8.2023 den 13.09):

At jeg fortsatt er jomfru i slutten av 20 årene er skikkelig kjipt og noe som tærer på meg psykisk.

 

Jeg kan godt leve uten sex, men å aldri ha gjort det derimot, er bare trist og veldig ergelig. Når jeg er sammen med andre voksne og de begynner å prate om sex og kjærtlighet har jeg aldri noe å tilføye og må bare lytte til samtalen de andre har og håpe at de ikke finner på å spørre meg om “mine erfaringer”

 

Det er jo selvfølgelig min feil at det har blitt sånn, men jeg har psykiske vansker og er ikke normal i hodet, jeg kan gjøre mye med min tilværelse, men noen ting (som kjærlighet) får jeg rett og slett bare ikke til. Jeg er aldri god nok til at jenter blir interessert i meg.

 

Jeg kunne kanskje kjøpt meg et ligg, men jeg synes det er moralsk forkastelig og dessuten så syns jeg det er usunt å se på kvinner som bare noe man kan kjøpe.

 

Jeg har klart å leve uten kjærlighet i nesten 30 år og da tenker jeg at jeg kan klare 30 år til, men det er skikkelig trist og bare eksisterer som nok en påminnelse på hvor dum og urettferdig verden av og til kan være.

Anonymous poster hash: 30d99...9cc

Du starter med at du er misfornøyd med å være jomfru, og så nevner du kjærlighet. Det er en kjent sak at menn ikke knytter følelser til sex og at sex ikke betyr noe annet enn sex, så innlegget ditt forvirrer meg veldig. Men det er sikkert fordi du ikke har hatt sex før så du blander det litt, noe som er helt greit. 

Jomfrudommen får du gjort noe med på en halvtime, du vet hva du må gjøre. Mange menn som gjør dette. Blir like overrasket hver gang en menn sier det er moralsk forkastelig, for det er jo normalt men tabu i samfunnet. Mange har kjøpt sex og fortsetter å kjøpe sex. Menn gjør ALT for sex. Å bruke penger på det er mer rett på sak enn å manipulere dama til køys. Jeg syns ikke noe om sexkjøp da jeg tenker på de som selger sex og at flesteparten av de IKKE gjør det frivillig eller fordi de ønsker det, noe menn selvsagt hater å høre.  

Kjærlighet derimot er vanskelig å få til for mange, ikke bare menn, så der har jeg ikke noen gode råd. Kjærlighet kan ikke kjøpes, det føles, og det er så trist. Hadde jeg kunne kjøpt kjærlighet fra et annet menneske hadde jeg betalt hva enn det kosta og jeg hadde gjort hva enn jeg måtte for å tjene de pengene. 

Anonymous poster hash: c8f3c...df0

[Colin.]

Synes ikke hans innlegg var forvirrende i det hele tatt jeg. De fleste ønsker ikke å være jomfru til sent i 20-åra. Jeg skjønner hans frustrasjon. Man ønsker så klart et liv fylt av kjærlighet og alle goder det fører til. Man må prøve å se forbi det negative selv om det er vanskelig. Jeg f.eks må rett og slett bare se forbi det faktum at det ikke finnes de som ønsker å bli kjent med meg i dette samfunnet. Hva må jeg foreta meg da, jo jeg må prøve å utvide horisonten, som jeg har gjort tidligere med bedre resultat enn det jeg opplever her. Jeg kjenner flere som har truffet kjærligheten utenlands, og det er så rørende å se hvor fantastisk man kan få det. 

[Gjest c8f3c...df0]

Colin. skrev (10 timer siden):

Synes ikke hans innlegg var forvirrende i det hele tatt jeg. De fleste ønsker ikke å være jomfru til sent i 20-åra. 

Men sex og kjærlighet er to vilt forskjellige ting. Det er ikke kjærlighet du får av en prostituert, men sex. Om det er den såkalte jomfrudommen du stresser over så kan en ikke si at det er kjærlighet en vil ha, men sex. 

Sex er noe menn kan kjøpe. Ikke lovlig i vårt land, men andre land. Det er fint mulig for en mann å få sex da. Det er jo en grunn til at mange menn kjøper sex, blant annet fordi de ikke føler kjærlighet rundt det. Så sånn sett er det veldig enkelt å få seg et ligg.

Anonymous poster hash: c8f3c...df0

[Curuion]

Alt er ille igjen, skjer med så enorme humørsvingninger hver dag da..

Endret 11. august 2023 av Curuion

[Colin.]

11 hours ago, Guest c8f3c...df0 said:

Men sex og kjærlighet er to vilt forskjellige ting.

Anonymous poster hash: c8f3c...df0

For chads og de som velger chads, helt sikkert. For vanlige troende, nei. Det er ikke uten grunn at flere troende sparer seg til ekteskapet.

Endret 7. august 2023 av Colin.