Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Takk :)

Ja kravene mine er store, men jeg er dyktig, og av den grunn er ikke kravene for høye da det er fullt oppnåelig. Men å tillate meg feil får jeg ikke lov til å gjøre. Jeg har klare vrangforestillinger på verden, det er jeg blitt kjent med. Nei jeg har en lang vei å gå på dette temaet, men veien får jeg ikke lov til å gå enda.

Kravene er ikke for høye da det er fullt oppnåelig, sier du. Men i forrige innlegg sier du også at det tapper deg for krefter. Slurvete skal man jo ikke være, det er klart. Der er jeg helt med. Og å tillate seg å gjøre feil, blir feil. Feil gjør man ikke bevisst. Feil oppstår fordi man ikke er helt "med".

Godt at du er i behandling, regner med at det er de som forbyr deg å "gå veien", fordi du ikke er klar for det enda. Du er på vei til veien :-)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Takk :)

Ja kravene mine er store, men jeg er dyktig, og av den grunn er ikke kravene for høye da det er fullt oppnåelig. Men å tillate meg feil får jeg ikke lov til å gjøre. Jeg har klare vrangforestillinger på verden, det er jeg blitt kjent med. Nei jeg har en lang vei å gå på dette temaet, men veien får jeg ikke lov til å gå enda.

Kravene er ikke for høye da det er fullt oppnåelig, sier du. Men i forrige innlegg sier du også at det tapper deg for krefter. Slurvete skal man jo ikke være, det er klart. Der er jeg helt med. Og å tillate seg å gjøre feil, blir feil. Feil gjør man ikke bevisst. Feil oppstår fordi man ikke er helt "med".

Godt at du er i behandling, regner med at det er de som forbyr deg å "gå veien", fordi du ikke er klar for det enda. Du er på vei til veien :-)

 

Det tapper meg for krefter ja, men ikke grunnet kravene er umenneskelige, for høye eller hvordan man vil se det. (må poengtere at dette i liten grad dreier seg som jobbrelaterte krav.) Er på grunn av alt rundt, alle inntrykkene, detaljene. Dette er meget innviklet og skal ikke gå inn på dette, men meget kort og grovt fortalt, jobber jeg et sted og det er fem personer som prater, så hører jeg og registrer alt hva de sier. Jeg må høre hvor alle er til en hver tid og kontinuerlig 'plotte de inn på et 3D kart av rommet' i hodet. Full kontroll til en hver tid mens jeg utfører jobben eller hva nå enn jeg gjør.

 

Det er meg selv som nekter meg. Tankestyring og stemmer. Det er ikke så enkelt dessverre at jeg ikke er klar for videre sted i behandlingene.

Dessverre har jeg alt for god innsikt i psykiatrien, diagnosene, alt av type behandlinger og hvordan de skal gjøres +++ Jeg vil bare være en død fisk som følger strømmen og gjør det jeg får beskjed og og lever på placeboeffekten.

 

Generalisert sosial fobi altså. Virker som at du er litt overfølsom ja. Det med at du tar inn alle inntrykk forbinder jeg med autisme. Sjekk ut Temple Grandin, hun er autist, men har klart seg bra i livet. Har rockestjernestatus innenfor storfeindustrien i USA. (ekspert på ku/ okse-atferd)

Hun konstruerte en "klemmemaskin" for eget bruk. Den roet henne ned under angstanfallene. Samme mekanisme som roer ned kuer (de fleste av dem) når de skal vaksineres fx. Selv om du ikke er autistisk, kan det muligens være interessant å lese om likheter..

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

Jeg forstår meg ikke på folk. Jeg forstår ikke det sosiale spillet. Kodene. Eller, dvs, jeg har veldig mange "teorier" om hva som skjer. Jeg er veldig våken. Men jeg føler meg bare ikke sikker på noe. Jeg tviler på alt, så jeg blir bare gående i uvissheten. Pga. dette er jeg ganske isolert. For jeg klarer ikke "agere" på noe av det. Hvis jeg gjør det, av og til, så begynner jeg bare å tvile og angre i ettertid. Kjipe greier.

 

Jeg kan lage de villeste teorier om hva andre mener om meg. I positiv og negativ retning.

 

I kveld var det en dame som virket til å like hva hun så. Når hun så på meg. En totalt fremmed person altså. Spiller egentlig ingen rolle hva hun egentlig følte, men jeg tenker, hvis hun likte det hun så, kanskje jeg faktisk har kvaliteter? Men hvis følelsen min var feil, betyr det at jeg ser helt rar og ekkel ut? Følte meg faktisk veldig hot der og da. Etterpå begynte jeg å tvile, og tenkte at hun syns jeg var latterlig.

 

Får liksom aldri noe svar på ting.

 

Men jeg tror jeg har et ganske ustabilt selvbilde i alle fall. Det "svaret" har jeg funnet...

 

Egentlig så er jeg totalt fucked up som person! Skulle ønske jeg kunne få hjelp med det.

 

Føler meg ganske destruktiv nå. Det fordi jeg var på selskap i kveld, før dette. Det var jævla slitsomt, for jeg var så hyper. Jeg sa så mye teit.

 

Jeg klarer ikke beskrive den følelsen jeg har. Jeg var liksom "fyllt" med noe da jeg var sosial. Nå er alt av det borte. Det var deilig de 5 første minuttene etter at jeg kom hjem, for jeg var sliten. Nå er jeg "ingen". I stad var jeg mange - eller en jeg ikke er. Jeg er aldri meg selv, om jeg i det hele tatt har noe "selv".

 

Har lest litt om psykologi. Psykopatalogi. Tror nok jeg har borderline personlighet... ja, ja, kjipt for meg. Ingen andre bryr seg, for jeg er ikke en person det lønner seg å bry seg om.

Lenke til kommentar

Jeg forstår meg ikke på folk. Jeg forstår ikke det sosiale spillet. Kodene. Eller, dvs, jeg har veldig mange "teorier" om hva som skjer. Jeg er veldig våken. Men jeg føler meg bare ikke sikker på noe. Jeg tviler på alt, så jeg blir bare gående i uvissheten. Pga. dette er jeg ganske isolert. For jeg klarer ikke "agere" på noe av det. Hvis jeg gjør det, av og til, så begynner jeg bare å tvile og angre i ettertid. Kjipe greier.

 

Jeg kan lage de villeste teorier om hva andre mener om meg. I positiv og negativ retning.

 

I kveld var det en dame som virket til å like hva hun så. Når hun så på meg. En totalt fremmed person altså. Spiller egentlig ingen rolle hva hun egentlig følte, men jeg tenker, hvis hun likte det hun så, kanskje jeg faktisk har kvaliteter? Men hvis følelsen min var feil, betyr det at jeg ser helt rar og ekkel ut? Følte meg faktisk veldig hot der og da. Etterpå begynte jeg å tvile, og tenkte at hun syns jeg var latterlig.

 

Får liksom aldri noe svar på ting.

 

Men jeg tror jeg har et ganske ustabilt selvbilde i alle fall. Det "svaret" har jeg funnet...

 

Egentlig så er jeg totalt fucked up som person! Skulle ønske jeg kunne få hjelp med det.

 

Føler meg ganske destruktiv nå. Det fordi jeg var på selskap i kveld, før dette. Det var jævla slitsomt, for jeg var så hyper. Jeg sa så mye teit.

 

Jeg klarer ikke beskrive den følelsen jeg har. Jeg var liksom "fyllt" med noe da jeg var sosial. Nå er alt av det borte. Det var deilig de 5 første minuttene etter at jeg kom hjem, for jeg var sliten. Nå er jeg "ingen". I stad var jeg mange - eller en jeg ikke er. Jeg er aldri meg selv, om jeg i det hele tatt har noe "selv".

 

Har lest litt om psykologi. Psykopatalogi. Tror nok jeg har borderline personlighet... ja, ja, kjipt for meg. Ingen andre bryr seg, for jeg er ikke en person det lønner seg å bry seg om.

 

Grunnen til at jeg skriver så mye her, er selvfølgelig at jeg ikke har noe liv , da kan jeg jo like godt låne et øre til andres problemer. Det er i hvert fall ikke helt bortkasta tid:-)

 

Høres ut som sosial fobi det der. Kjenner meg grasat godt igjen i den tomhetsfølelsen som velter over meg, etter at jeg har vært sosial. Spiller også en rolle føles det som, og gjør det ganske frenetisk. Men du spiller flere roller skjønner jeg. Er det ikke bare det at du tilpasser deg til forskjellige mennesker? Det må man jo.

 

Jeg tror tomhetsfølelsen eller ingentingfølelsen kommer av at du har anstrengt sinnetditt for mye under sosialt samvær, fordi du har sosial angst. Du slapper ikke av og koser deg, som du kanskje ville ha gjort under normale forhold. Du er ikke deg selv, men prøver å være bedre kanskje, eller god nok, fordi du ikke føler at du er god nok.Mulig du prøver å være perfekt.

 

Oj, der skjedde det noe med skriften som ikke var meningen skulle skje,og får ikke til å reversere det, ja ja..

Lenke til kommentar

Jeg forstår meg ikke på folk. Jeg forstår ikke det sosiale spillet. Kodene. Eller, dvs, jeg har veldig mange "teorier" om hva som skjer. Jeg er veldig våken. Men jeg føler meg bare ikke sikker på noe. Jeg tviler på alt, så jeg blir bare gående i uvissheten. Pga. dette er jeg ganske isolert. For jeg klarer ikke "agere" på noe av det. Hvis jeg gjør det, av og til, så begynner jeg bare å tvile og angre i ettertid. Kjipe greier.

 

Jeg kan lage de villeste teorier om hva andre mener om meg. I positiv og negativ retning.

 

I kveld var det en dame som virket til å like hva hun så. Når hun så på meg. En totalt fremmed person altså. Spiller egentlig ingen rolle hva hun egentlig følte, men jeg tenker, hvis hun likte det hun så, kanskje jeg faktisk har kvaliteter? Men hvis følelsen min var feil, betyr det at jeg ser helt rar og ekkel ut? Følte meg faktisk veldig hot der og da. Etterpå begynte jeg å tvile, og tenkte at hun syns jeg var latterlig.

 

Får liksom aldri noe svar på ting.

 

Men jeg tror jeg har et ganske ustabilt selvbilde i alle fall. Det "svaret" har jeg funnet...

 

Egentlig så er jeg totalt fucked up som person! Skulle ønske jeg kunne få hjelp med det.

 

Føler meg ganske destruktiv nå. Det fordi jeg var på selskap i kveld, før dette. Det var jævla slitsomt, for jeg var så hyper. Jeg sa så mye teit.

 

Jeg klarer ikke beskrive den følelsen jeg har. Jeg var liksom "fyllt" med noe da jeg var sosial. Nå er alt av det borte. Det var deilig de 5 første minuttene etter at jeg kom hjem, for jeg var sliten. Nå er jeg "ingen". I stad var jeg mange - eller en jeg ikke er. Jeg er aldri meg selv, om jeg i det hele tatt har noe "selv".

 

Har lest litt om psykologi. Psykopatalogi. Tror nok jeg har borderline personlighet... ja, ja, kjipt for meg. Ingen andre bryr seg, for jeg er ikke en person det lønner seg å bry seg om.

Beklager at teksten min gikk i ett med din, skulle bare ha kursiv...

Du tror selv at du har borderline, da var det litt dumt av meg å foreslå sosial angst..

Er nok litt seint oppe, best å legge seg:-)

Lenke til kommentar

Beklager at teksten min gikk i ett med din, skulle bare ha kursiv...

Du tror selv at du har borderline, da var det litt dumt av meg å foreslå sosial angst..

Er nok litt seint oppe, best å legge seg:-)

 

Det går bra du. :)

 

Tror jeg svartmaler og rakker ned på meg selv, endel, når jeg føler meg sliten og deppa... er nok bare oppspinn det over her. :)

 

Føler meg faktisk bra nå.

 

Det er ikke så lurt å selvdiagostisere... :lol:

Lenke til kommentar

 

Beklager at teksten min gikk i ett med din, skulle bare ha kursiv...

Du tror selv at du har borderline, da var det litt dumt av meg å foreslå sosial angst..

Er nok litt seint oppe, best å legge seg:-)

 

Det går bra du. :)

 

Tror jeg svartmaler og rakker ned på meg selv, endel, når jeg føler meg sliten og deppa... er nok bare oppspinn det over her. :)

 

Føler meg faktisk bra nå.

 

Det er ikke så lurt å selvdiagostisere... :lol:

 

Så bra du:-)

Ja, man har sine mørke stunder. Livet er litt berg og dalbane noen ganger, kan være slitsomt gitt:-)

Lenke til kommentar

Nå har jeg begynt å være redd for å være alene. Sosialiserer meg ganske mye, såpass mye at det sliter meg ut. Bare for å ikke være alene med tankene..

Du skulle kanskje hatt en hund Gnalern. Tror mange har det fordi de er redde for å være aleine, og jeg tror det er sundt. Jeg ville hatt en hvis jeg hadde kunnet. :-)

Lenke til kommentar

I dag har jeg ingen ting å bedrive dagen med. Er noe dritt. Alle er opptatt og sola skinner. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Værste er at sola skinner så jeg får til å med dårlig samvittighet av sitte inne å se på tv. Ikke er tv-titting noe jeg liker spesielt godt heller.

 

Tror også noen av mine venner lurer på hva som skjer med meg da jeg knakk sammen her om dagen. De skjønner det ikke uansett. Jeg ble til å med spurt hvorfor jeg var furten foran alle sammen. Kjempegøy. Ikke var jeg furten, jeg måtte bare vekk fra de da de begynte å snakke om et ømt tema. Jeg klarte ikke å være der lenger så spurte om å bli kjørt hjem. Før jeg spurte ble jeg veldig stille, så derfor ble jeg spurt. Faen, blir så lei meg og irritert når jeg tenker på det.

 

Er det dumt å sitte inne på en så fin dag.....?

 

 



Anonymous poster hash: 05ebd...ffb
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...