Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

mulig at stemorne min har "forgiftet meg" under oppveksten min?


Gjest gjest

Anbefalte innlegg

Gjest gjest

ok, må bare advare at dette kan høres veldg merkelig ut, men dette er faktisk noe som har sittet i bevisstheten min i mange år og er tanker som innimellom dukker opp.

 

Jeg husker at når jeg gikk på grunnskolen og bodde hos faren min og kona hans, altså stemoren min, så var det alltid litt konkurranse og diskusjoner om hvem som var flinkest av meg og stebroren min, som feks. å rydde opp etter seg på kjøkkenet, hvem som gjorde det bra i diverse fag osv.

 

jeg har egentlig aldri hatt noen godt forhold til stemorra mi og husker at jeg ofte var i konflikt med henne. Jeg syntes hun er en kald, egoistisk og sær nordlending som styrer faren min rundt som en tøffel, også den dag i dag. Med andre ord, det er hun som er sjefen i huset.

 

Men tilbake til mitt "problem": jeg sitter igjen med tanken om at hun ga meg etter eller annet under min oppvekst, muligens noen medisiner eller muligens noe giftstoff. Grunnen til at jeg sitter med disse sprøe tankene er nettopp for det at det alltid var konkurranse om hvem som var flinkest/best mellom meg og min stebror(hennes sønn) OG for det at jeg syntes å huske at jeg alltid måtte sitte på "min" side av bordet når hun hadde lagd frokost for oss før vi skulle på skolen(dette var mens jeg gikk på barneskolen og jeg er nå 27 år, min stebror er 2år eldre).Jeg sitter med tankene om at stemoren min gjorde dette for å være sikker på at jeg ikke ble "bedre" eller mer sukssfull en min stebror?

 

Jeg er bare redd for at jeg ikke har fått utviklet meg til mitt fulle potensiale pgr av dette, selv om jeg er en ganske normal, frisk person. Jeg har derimot merket at jeg er veldig dårlig teknisk annlagt(suger feks i matte) og at jeg har litt usymmetri i kroppen, men dette kan jo være resultatet av mange andre grunner, som feks genetikk.

 

Jeg vet at dette er litt "syke" tanker og det er mulig at dette bare er min fantasi som har fått lov til å utvikle seg ukontrolert igjennom årene og/eller tankene er muligens basert på en drøm jeg har hatt og som har fått lov til å utvikle seg videre!? Men det som faktisk bekymrer meg er at jeg har disse tankene; tenk om de faktisk er korrekte og er basert på noen jeg observerte under min barndom? Dette er jo lissom ikke noe jeg kan ta opp med min far og stemor?

 

Jeg kan jo ikke huske at jeg direkte har sett henne putte noe i maten min eller noe slikt, men jeg husker godt at jeg ofte helte ut saft hun hadde lagd for meg, til å ha med på skolen... blant annet. Jeg håper bare dette er min dumme fantasi som har fått utviklet seg for mye og at hun aldri kunne ha funnet på å gjøre noe slikt med meg. Stemoren min er jo fortsatt sammen med faren min(vært sammen siden jeg var 4år og er nå som sagt 27) og hun har jo noen gode sider.Hun er feks veldig glad i små barn og har selv 3 barn, og 5 barnebarn.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Høres ut som om du trenger terapitimer for å bli kvitt tvangstankene dine.

 

håper det er slags tvangstanker ja, som har satt seg litt basert på noe jeg muligens har drømt eller innbilt meg i min barndom

 

Men tenk om det faktsik er basert på noe jeg observete i min barndom, er det helt umulig? Er de mulig at en stemor kan finne på noe slikt, tro?

Lenke til kommentar

Jeg tviler på at hun hadde gift i maten din. Kanskje sønnen hennes hadde uttrykt et ønske om at han ville sitte der han satt og at hun selv syntes det var viktig at han fikk oppfylt ønsket sitt?

 

Det er fullt mulig at en stemor gjør noe slikt, men jeg tror neppe det er tilfelle her.

 

Men det kan være greit for deg å ta deg en tur til psykolog, få snakket om litt ting. Forskjellsbehandling er ikke alltid lett, og det har gjort mye skade opp gjennom. Det du sier med at hun ville at sønnen hennes skulle bli mer suksessfull og slikt, det er jo slettes ikke umulig, da hun mest sannsynlig har sterkere bånd til sin sønn enn deg.

 

Det er vel heller ikke alle som takler det å bli foreldre til "enda en" unge like godt, og en unge som ikke er "din egen" attpåtil.

Lenke til kommentar

Jeg har slettet et innlegg som kvalifiserte som spam. Hold det saklig.

 

TS: Du får ikke noe entydig eller definitivt svar på ditt spørsmål her på forumet. Dette er et problem du bare kan røske opp i gjennom terapi.

 

Men rent praktisk: Det finnes neppe noen reseptfrie stoffer hun kunne prakket i deg som hemmet din intelektuelle utvikling uten samtidig å ha betydelige fysiske eller psykiske bivirkninger. Det selges ikke "fordummingspiller" på apoteket. Så om du ikke var oftere syk enn din stebror så var det neppe maten det var noe galt med. (Og om du var oftere syk så var det neppe fordi du ble forgiftet heller.)

 

Geir :)

Lenke til kommentar

takk for svar

 

JA, jeg vet at dette er egentlig helt sykt å tro, men det har bare sittet i bevisstheten min såpass lenge at jeg bare måtte ta det opp. Det plager meg ikke big time,så tror jeg slipper psykolog

 

Noen av dere har et poeng med at det er vanskelig å få tak noen form for "gift" eller medisiner som kan ha hemmet utviklingen min, uten tydlige bieffekter. Jeg var ikke ofte syk som jeg kan huske og det kan jo mest sannsynlig bekrefte at dette bare er min ville fantasi.

 

Men anngående dette, så hadde feks vært mulig for henne å "forgifte" maten min med meget små mengder kvikksølv(så små mengder at jeg ikke ble syk) over en lengere periode. Dette vil ha hemmet min utvikling og spesielt hatt en negativ påvirkning på hjernen, siden slike tungmetaller har en slik karakter(derfor det ble ulovlig hos tannlegen feks). Men dette er seff bare et helt sykt tanke eksperiment og hvor skulle hunn fått tak i kvikksølvet..?!

Lenke til kommentar

kvikksølv er vel å få tak i mange steder, er vel bare å knuse noen gamle termometere, men altså, du skal være rimelig ... "syk" for å helle kvikksølv i maten til stesønnen din, jeg synes dette høres ganske usannsynlig ut, og sannsynligheten for at du ville merket det er vel ganske stor.

 

det med å ha flaste plasser rundt bordet er jo ganske vanlig, og ingen grunn til bekymring.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...