Gå til innhold

Systemutvikling i det offentlige. Hva skjer a ?


Anbefalte innlegg

Satt her å så på nyheten om at Vegvesenet ønsker å bytte ut Autosys (bilregisteret). Som bruker skjønner jeg jo det godt. De kjøpte det i 1980, og det rusler vistnok fortsatt på samme jern. Grensesnittet var vel terminalemulator inntill nylig.

 

Men så var det prisen; NOK 1 000 000 000,-

Hva er det som skjer da lurer jeg på. Dette er i dag snakk om to databaser, en transaksjonsmodul og et batchmiljø. Det er i dag svært enkel funksjonalitet, som kunne hvert replikert av et par hobbyutviklere i løpet av en kjedelig påske. Forstår det slik at de ønsker mulighet for å øke informasjonsmengde samt kjøre databasen på et system som takler tidens krav til komunikasjon bedre (webservice, distribuerte data osv).

 

Hvordan kan noe så enkelt bli så resursskrevende ? Er det fordi dette er mellom en inkompetent etat og en monopolistisk utvikler (slik som hos NAV, forsvaret, helsevesenet...), eller skal faktisk Norge utvikle verdens mest kompliserte database ? Noen inside ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Din forståelse av systemet er sikkert også "forenklet".

I likhet med andre etablerte systemer så er det sikkert krav om at:

- alle eksisterende data skal være med i et nytt system (relativt enkelt å å til)

- eksisterende funksjonalitet (og eventuelt forretningslogikk, hvis det finnes) skal være med i et nytt system (tenk håndtering av lover og regelverk)

- eksisterende grensesnitt mot andre systemer skal være med i et nytt system

De to siste punktene her er sikkert det som kompliserer jobben mest.

 

Når det er sagt, så kan det virke som om mange store IT-prosjekter i dag mangler noen som har god nok oversikt til faktisk å definere rammene for prosjektet.

Lenke til kommentar

Systemet i dag kjører GCOS8, så vil anta all logikk kjøres som batcher i Cobol el. på en Bull mainframe. Nekter å tro at dette er vanskelig å replikere i standard oppsett anno 2010.

Et annet problem i dag er jo nettopp at de ikke har noe fornuftig grensesnitt, annet enn terminal (og en emulator slik at det ser ut som en web-basert løsning, men egentlig bare er en sminket terminal). Ser dessuten at behovet for et grensesnitt for integrasjon mot andre systemer er en av grunnene til å oppdatere, men trodde allerede det offentlige hadde enkle standarder for dette (Altinn o.l)

 

Sikkert riktig at mitt syn er forenklet, men it-norge skuffer innen bang for the buck :)

Lenke til kommentar

1 mrd. er faktisk 100 utviklere i 10 år, (eller 1000 i et år). Jeg har ikke peiling på hvilke krav veivesenet stiller, men med så mange utviklere må de kunne lage noe ganske fantastisk fra bunnen av, og samtidig få med alle historiske data.

 

Målet er kanskje å utvikle en ny database siden hverken Oracle, MYSql eller MSSQL holder mål.

 

Kan jo kutte ut 10 av utviklerne, og så overføre alle dataene via en mekanisk turk i India :D

Lenke til kommentar

1 mrd er latterlig mye penger ja, men å regne i hvor mange utviklere man får for den summen blir helt feil (du har forresten veldig billige utviklere).

 

Det er ikke programmeringen som er vanskelig i et slikt system. Det er å vite hva man skal lage som er vanskelig. Og tro meg, hadde du hivd hundre programmerere i ti år i et lukket hus, så hadde de hvertfall ikke klart å lage den slags programvare som vi snakker om her.

 

Jeg mistenker dog at skattepengene ville blitt bedre brukt om man hadde hatt en smidig/agile tilnærming til slike giga-prosjekter. Da ville man i det minste kunne avbrutt prosjektet på et tidlig stadium hvis så var ønskelig.

Lenke til kommentar

Sjølve utviklinga vil maks koste 1/10 og resten er administrasjon, opplæring og innkjøp av maskiner.

 

Men typiske feil som vil bli gjort er at systemet blir detaljspecca til helvete og tilbake før ei einaste kodelinje er skriven. Desse krava vil endre seg iløpet av utviklinga og koste store summer i endringer.

Så vil det bli forsinka sidan alle funksjonalitet er 90% ved leveransetidpunkt ( og som kjent tar dei 10 siste prosenta nye 90% av tida)

Noko som vil føre til at nyopplæring, innkjøp og administrasjon må gjerast.

Lenke til kommentar

Så skal man ikke glemme at de sannsynligvis allerede har svidd av et par tusen timer på seniorkonslulenter til > 2000,- / timen for å komme frem til at det koster en mrd...

 

Tviler ikke på at det er et stort prosjekt som vil koste mange millioner uansett hvordan man vrir og vender på det dog. Man får ikke mye IT i enterprise skala for en mill heller...

Endret av MailMan13
Lenke til kommentar

Problemet er vel heller det motsatte, at man bevilger 100mill, også stopper det opp også blir det nye penger og vent igjen. Ting er veldig uforutsigbart hos det offentlige, derfor ting blir mye lettere mye dyrere enn om man skulle forholdt seg til en privat kunde.

Lenke til kommentar

Ting er uforutsigbar i privat sektor også, forskjellen er at man ikke hører om det når dem går på tryne. Når Statoil eller DNB drar ut proppen for et mange-millioners prosjekt angår bare ledelsen og aksjonærene i selskapet det dreier seg om, ikke offentligheten. Det er ikke noe dem lager pressemeldinger om akkurat, og dem bruker vel så mye penger på IT som Vegvesenet skal gjøre nå.

 

Spesielt i disse finanskrisetider opplever ihvertfall vi at det er mye eier- og ledelseskifter i nærlingslivet. Prosjektene og pengene flyttes flittig sammen med dem.

Lenke til kommentar

Morsom eller, alle Statoil sjefer siden begynnelsen har enten gått av pga overskridninger eller korrupsjon. Jo vi får høre om det.

Nei, vi gjør ikke det. Det blir litt støy rundt de med statlige eiere når det skjærer seg i milliardklassen og styremedlemmene til Giske trykker på alarmen (SAP implementasjonen til Statoil gikk over med tilsammen mer enn det er snakk om her, men jeg husker ikke at det rullet noen hoder), eller dem har betalt feil sjeik, men de private er det helt stille rundt.

 

Når var sist du hørte om en prosjektfadese i f.eks If eller Terra gruppen, eller lignende? Dem bruker milliarder i året på utvikling og forvaltning, men annet enn det dem beretter i regnskapet til brønnøysund vet vi ingenting.

 

Offentlig sektor er ikke mer uforutsigbar som kunde enn privat, heller motsatt i disse dager. Det er riktignok vanskeligere å få eksponert seg og solgt seg inn til dem og dem er mer forsiktige med pengesekken enn de store private er i gode tider, men man har alltid de samme menneskene og budsjettene å forholde seg til, slik er det ikke alltid med private. Spesielt ikke nå. Det høres ærlig talt ikke ut som du kjenner bransjen noe særlig godt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...