Hvordan er det egentlig å bli samboer?

[Minus]

Hei!

 

Innser at det å bli samboer ikke er så urealistisk for meg i løpet av de neste årene og i den forbindelsen hadde jeg håpet på at de som har gått inn i samboerskap kunne skrive litt om erfaringene man har gjort seg. Hører alltid at "det å flytte sammen" endrer forholdet, men kunne gjerne tenkt meg å høre hva konkret som forandrer seg.

 

Noen ting sier seg kanskje selv, mens andre ikke ser så selvsagt. Fyr løs, også de som ikke bor sammen med kjæresten.

[Gjest kapteinkrok]

Hei,

 

 

Jeg var samboer inntil nå nylig og sitter igjen med gode og dårlige erfaringer. Kan ramse dem opp med + og - (o:

 

 

 

+

Alltid noen å spise middag med.

Hyrdestunder når det måtte passe seg.

Billigere med tanke på to inntekter og en bolig.

Husvasken deles på to.

Noen å snakke med til en hver tid om man måtte ønske det.

 

-

Begynner å irritere seg over uvaner den andre parten har over tid.

Mas om fordeling av husvasken.

Ting i ditt eget tempo er ofte ikke branok.

Rydde etter andre?

Slåss om fjernkontrollen.

 

 

 

Det er helt sikkert flere fordeler som jeg ikke kom på i farten, men dessverre så var mitt siste samboerforhold helt på tryne så jeg kan nok ikke skryte det opp i mente.

[krizkriz]

Jeg og dama har hver vår leilighet, men jeg er hos henne 6 av 7 dager i uka. Har en del klær osv der borte. Det er greit å prøve det først, så får man en smakebit på det å bo sammen før man evt. flytter alt over.

 

Begge må regne med å være fleksible i forhold til den andre. Hvis den andre BARE vil se på sine tv-kanaler, lage maten på sin måte, kan det bli et problem.

 

Anbefaler samboerskap hvis dere har vært sammen en stund og trives i hverandres selskap

Kos å ha noen rundt seg.

[Gjest Frøken Fru]

Hvordan er det egentlig å bli samboer.

Hmmm.

Jeg vil si det slik:

 

1. Du oppdager nye sider ved partneren din (sikkert gode og dårlige, og du vil se parteren din utvikle seg) Typen min ble plutselig kontrollfreak over natta, men nå har han blitt mer avslappet

 

2. Dere kan tilbringe timer sammen i samme rom uten å gjøre noe spesielt _sammen_, og snakke sammen. Derfor er det lurt å ikke være for oppmerksomhetssjuk.

(Da er det lurt å ha venner og hobbyer, slik at man kommer seg ut av og til og at man har noe ekstra å drive med når man er hjemme. Jeg har ingen hobbyer og det resulterte vel i at jeg har sett x antall tv-serier, men det er ok:)

 

3. Det er fint å sove ved siden av noen, men det er ikke alltid man legger seg samtidig. Og det kan bli et problem om en av dere for eks snorker...

 

4. Dere vil krangle om husoppgaver eks oppvask (om dere er så uheldig å ikke ha oppvaskmaskin), støvsuging, klesvasking ol.

 

5. Ikke forvent for mye når det kommer til selve stedet i begynnelsen, omgivelsene dine kan du endre, påvirke, utvikle, spesielt hvis dere er unge og/eller ikke har den store rå'a.

(Vi bor på studenthybel, ikke så veeeldig stas, men at boutgiftene er lave har vi en stor fordel av. Foreldrene mine synes stedet var trasig, mens hans synes vi hadde ordna oss flott. Etterhvert kommer det inn flere/andre møbler, personlige ting og bilder/plakater)

 

6. En av partene vil alltid ta mer ansvar på et område, og mindre ansvar på et annet. (Typen min er en kløpper på støvsugeren, men er sløv på butikken - så det blir litt ekstra utgifter på min side)

[thyes]

Hehe, morsom lesing. Jeg og dama flytter inn sammen til høsten. Ny by og alt, gleder meg som en unge!

 

Vi har vært sammen 1 år nå, og har bare hatt et par små krangler på fylla, that's it. Kommer vel muligens noen flere krangler når vi flytter sammen, men det er vel bare noe man må regne med.

 

Når jeg var i militæret pleide jeg å bli drittlei trynet til enkelte av romkameratene mine, men jeg tror nok det blir noe annet å bo sammen med kjæresten, i motsetning til å være omringet av ballehester til enhver tid

[Bonna86]

Jeg tror nok at man vil erfare nye sider ved sin partner som man kanskje ikke har oppdaget før. Personlig synes jeg derimot at samboerskapet gikk mye mer smooth enn jeg trodde det skulle bli, og egentlig synes jeg ikke det er den helt store forandringen fra da vi bodde hver for oss.

 

Egentlig synes jeg det bare er positive sider ved å ha samboer. Okay, det blir kanskje litt mer rot, men vi krangler sjeldent om oppvasken, og vi er egentlig enige om det meste.

 

Det kan være greit å få orden og enighet rundt det økonomiske. Økonomi kan bli en kilde til mye krangling om man ikke har en enighet om hvordan f.eks man skal fordele utgifter. Her er det slik at jeg betaler mest. Jeg har en jobb, en 50%-stilling ved siden av fulltidsstudier, kjæresten har kun sine fulltidsstudier. Det betyr at han er nødt til å gjøre mest husarbeid. Når jeg jobber f.eks 8 timer en lørdag, så sier det seg selv at han må gjøre mest hjemme den dagen. Til gjengjeld så får jo han mye glede av de pengene jeg tjener inn, for jeg ser på dem som våre. Så de går til ting vi trenger, ferier og den typen ting.

 

Er det noe jeg er lært, så er det å ikke være gnien og telle på ører og kroner. En dag handler han, en dag handler jeg. Det er ingen som skylder hverandre penger, for som regel går det opp i opp.

 

Det aller beste er egentlig å ha noen å sove ved siden av, synes ihvertfall jeg. Og jeg liker at vi kan være i samme rom uten å nødvendigvis gjøre noe sammen. Liker også å ha noen å se film sammen med, middag er det måltidet jeg alltid ser mest fram til pga våre koselige stunder sammen.

Endret 19. april 2010 av yvonne2

[Qtecman]

Har bare ett ord å si: SÆRBOER !

(jfgi)

[Penance]

Mitt første samboerskap var en katastrofe, men det var vel gjerne pga vi begge to var to hissige kverulanter som alltid hadde rett. Vi kranglet om alt, klaget alltid på den andre og var konstant uenige. Trenger jeg si at det forholdet gikk i vasken? Vi holdt imidlertid ut i 2 år.

 

Mitt nåværende samboerskap er en drøm. Vi er veldig ulike på mange punkter, men også veldig like på mange andre punkter. Alt går som på skinner her i huset, men det tok litt tid før alt falt på plass. Det eneste som kan skape litt irritasjon er husarbeid (fordelingen er ok, det er mer latskapen hans), men jeg har "forstått" at det nytter ikke kjefte på han, bare fortsette å minne han på hva han skal/må gjøre. Vi er på 4. året nå.

 

Mellom disse har jeg hatt noen korte samboerskap. De har vært helt ok.

 

Positive sider: Man spiser stort sett alle måltider med den andre, det synes jeg er kos. Man har alltid noen å krype oppi sofaen med for å se en film, snacks og kos. Man har noen å dele "kjedelige" ting som husarbeid, regninger og praktiske gjøremål med. Man sover "aldri" alene. Det er svært enkelt med spontan sex, om man liker sånt.

[Madebyme]

Jeg og min samboer flyttet ilag kun etter 3 møter, og etter vi hadde vært ilag i 2 måneder. Mange vil kanskje si at det var for tidlig, men vi er sterke som aldri før. Det eneste som forandra seg var at jeg fikk se han hver dag, sove i armkroken hannes hver natt - å rett og slett ha han hos meg så ofte som mulig - noe jeg absolutt ikke har noe imot.

 

Men, jeg anbefaler ikke å bli samboer med noen hvis du ikke er 100% sikker på at du vil ha en fremtid med denne personen, eller hvis du liker mye privatliv. Da kan det å skaffe seg samboer ikke være det beste alternativet.

 

Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker å ha samboer.. Det at jeg bor sammen med kjæresten min er det beste jeg kan ønske meg. Men så er der ikke like mange kjærlighets mennesker som meg heller akkurat, hehe.

 

Uansett, du finner nok ut av det til slutt. Det går jo også ann å ha en slags "prøve-tid", ha han/henne hos deg i 1 måned eller noe. Så diskuterer dere hvordan dere syns det var, om dere syns det var for tidlig, osv.

[nnys]

Noe av det beste må vel helt klart være at man alltid har kjæresten sin å stå opp sammen med > spise frokost sammen. Fin start på dagen i hvert fall.