Brev fra bondekvinne under svartedauden--hjelp

[Venteværelset]

Hei

 

jeg har en oppgave i historie hvor jeg skal skrive et brev fra en person i middelalderen. Måtte velge hvilken samfunnsgruppe jeg tilhørte samtidig måtte det være fra en tid det skjedde store omveltninger/begivenheter jeg kunne skrive om i breve (også at vi skulle late som alle hadde skriftspråk påden tiden)

 

Valgte å være en bonde under svartedauden i london. Var ikke sikker på hva hun ville skrive i et brev,og hvem hun ville skrive til, har for det meste skrevet om sykdommen og ikke så mye om dagligliv eller nevnt ting som får en til å se at hun er en bonde. Noen forslag til noe en bonde i middelalderen gjorde til daglig for ernære seg? Eller andre ting som kjennetegnet livet til en bonde på middelalderen som jeg kan legge inn i brevet et sted?

 

I brevet mitt har jeg også glemt å legge til en mann, er det mulig at en bondekvinne levde alene? Enten at mannen var død fra før av eller at han reiste bort fra dem under epidemien? Også har jeg skrevet det slik at kvinnen ikke er med på graving av lik. Hørte at det for det meste var bønder som gravde ned likene. Er det mulig at hun ikke var med på dette p.g.a at hun f.eks ikke klarte å se mening i det arbeidet? Noen andre ideer til hva som kan ha skjedd med mannen samt hvem hun skriver til? Hun har mistet to av sine tre barn allerede og det tredje er veldig sykt og har skrevet det slikt at hun trodde det var Gud som straffet dem og hun blir til slutt med i togene med flagellanter som pisket seg selv. Var bønder med på sånt egentlig?

 

Beklager ganske rotete spørsmål men håper noen prøver å svare likevel, takk:)

[kreschni]

Du kan jo skrive om at hun opplever hvordan nabogårdene ligger øde. Folk flyktet fra gården i den grad de ikke døde, hvilket også legger den øde XD Hun er dessuten sikkert paranoid elller besatt av ting som, religion (hvorfor gjør Gud dette mot meg?), Hvem er syke?( rike, fattige, munker og prester, horer... det rammer ALLE, hun kanskje blir desillusjonert og mister troen på en Gud).

 

Og ja, en del drev med selvplaging. Man trodde at sykdommen var en straff fra Gud, så ved å straffe seg selv (før han gjorde det), så trengte ikke Gud å straffe deg.

 

Det kan jo hende at hun også er syk selv, eller at vi får et hint om at hun begynner å bli syk mot slutten av brevet...

 

Litt kynisk, men levestandarden ble faktisk bedre etter epidemien, ettersom det var mer plass, mer ressurser og mer av alt til alle. Dersom man var villig til å jobbe for dette selvsagt Men problematikken med overbefolkning løste seg til en viss grad, for en periode.

[PerB]

Bondekvinne i London?

Byene hadde snevre grenser på den tid. Håper det gjaldt London omegn.

Uansett; Dyr og menesker rundt brevskriver dør (byllepest/svarte byller/lymfekjertler). Ingen visste årsak. Guds straff på jorden? Ettersom hun skriver tilhører hun helt klart Upper Class. Bondekvinner på den tid kunne normalt ikke skrive. Ingen på den tid forstod sykdommen. Inegn visste årsak. Ingen visste om infeksjoner (virus/bakt). Avfall (også fra toaletter ble kastet rett ut i gatene). Selv det å vaske seg var generelt ukjent.

[Venteværelset]

Ok, er blitt ferdig med oppgaven nå og levert, takk for hjelp:)