Planlagt pappa i ung alder, fornuft eller galskap?

[Gjest Anonymitet ønskes]

Hei!

 

Er 20 år, kjæreste på 19. Bunnsolid forhold. Begge skal begynne på bachelor nå i år (hun vil da nødvendigvis ta ett års permisjon...). Leier to-roms billig av familie. Har en forholdsvis normal "student"-økonomi. Har stasjonsvogn og golden retriver. Aldri vært noen festetyper noen av oss. Liten sosial omgangskrets. Har intrykk av at både familie og helsevesen vil reagere negativt når hun blir gravid, men sannheten er jo at vi ønsker det. Vi må bli boende i den lille leiligheten til vi er ferdig å studere og vil måtte kjøpe det meste av utstyr brukt, men ser ikke problemet i det.

 

"Faktaboks": Som gravid student får man omgjort et helt års studielån til stipend mens man går hjemme + at man får engangsstøtte på 30 tusen.

 

Hva mener dere? Er vi uansvarlige og vet ikke hva vi begir oss ut på eller høres det greit ut?

[Kakelagringsdirektivet]

Hei

 

Etter hva jeg lester her så syntes jeg ikke det høres galt ut i det hele tatt, hvis dere begge er enig i at dere vil ha barn så kan vel ikke noen si noe i mot det?. så jeg syntes dette bare høres bra ut jeg

 

 

Lykke til

 

mvh Kaketorsdag

[Skandinav]

Galskap...

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men kan si så mye at om du spør på et forum om dere skal skaffe barn, da er dere langt fra modne nok. Og ja, dere har ikke den blankeste anelse av hva dere begir dere ut på. Under forutsetting at dere får et normalt barn, er det allikevel svært mye jobb, svært dyrt, svært mye ansvar og et svært annerledes liv fra det dere er vant til.

 

Skaff en hund til vettja.

[evenandreas]

Dere er over 16 altså den sekuselle lavalder.

Dere er over 18 altså Myndig og kan ta vare på dere selv.

 

Når det kommer til aldre så sier jeg kjør på! Ikke bry dere om hva familie og slikt sier, det er deres liv.

Økonomi vil ikke jeg snakke om... Min har gått rett i dass.

[TechTiger]

Jeg ville ventet til etter skolen. Det er tross alt bare 3 år.

[xaco]

Jeg ville nok ventet til etter ferdig med studiene, koster bra med penger med barn, og det er faktisk litt jobb å ta en utdannelse også. Vis man da i tilegg må jobbe og oppdra barn ved siden av så er det smartere i mange tilfeller å vente litt.

[b11pb00p]

Hei!

 

Jeg mener dere bør vente til dere er ferdig på skolen. Jeg fikk mitt første barn for snart to år siden og er student, mens samboer har deltids jobb. Selv om jeg har betalt utdanning så har det vært veldig knapt med penger, barn er dyrt! Så jeg ber dere om å tenke dere godt om. Ellers vil jeg anbefalle forumet på verdensbestepappa.no for fremtidige henvendelser og lesing.

http://forum.verdensbestepappa.no/

[Flimzes]

Hvorfor så dårlig tid?

[Locrin]

Som Flimzes sier. Hvorfor så dårlig tid? Hvis forholdet er bunnsolid har dere flere år på dere til å skaffe utdannelse og en bedre økonomi først. Hva om det blir tvillinger eller et barn som krever spesialutstyr og overvåkning døgnet rundt? Jeg får også inntrykk av at du ikke har snakket noe med folk rundt dere om dette noe som absolutt er en god ide. Spesiellt hvis den du snakker med har barn selv. Dere burde ta et steg tilbake og vurdere hva slags ansvar dere holder på å påta dere. Kanskje det høres fristende ut nå mens dere har en slags romantisk lyserosa forestilling av hva det er å få barn, men det er ikke like fantastisk når du blir vekket for 3de gang klokka 4 om natta av en skrikerunge.

[Raudridder]

Skjønner ikke hva som får folk til å kaste millionbeløp (les: unger) ut døra.

[KVTL]

Hei!

 

Er 20 år, kjæreste på 19. Bunnsolid forhold. Begge skal begynne på bachelor nå i år (hun vil da nødvendigvis ta ett års permisjon...). Leier to-roms billig av familie. Har en forholdsvis normal "student"-økonomi. Har stasjonsvogn og golden retriver. Aldri vært noen festetyper noen av oss. Liten sosial omgangskrets. Har intrykk av at både familie og helsevesen vil reagere negativt når hun blir gravid, men sannheten er jo at vi ønsker det. Vi må bli boende i den lille leiligheten til vi er ferdig å studere og vil måtte kjøpe det meste av utstyr brukt, men ser ikke problemet i det.

 

"Faktaboks": Som gravid student får man omgjort et helt års studielån til stipend mens man går hjemme + at man får engangsstøtte på 30 tusen.

 

Hva mener dere? Er vi uansvarlige og vet ikke hva vi begir oss ut på eller høres det greit ut?

 

Kjøpe utstyr brukt er ikke noe galt i det, er garantert mange som vil hjelpe til både med nytt utstyr og ikke minst klær. Det er også lurt å sjekke ut tilbud rundt om kring, vi gjorde mildt sagt et kupp på barneseng fra Brio da de skulle bare tømme lagrene sine. (Vi fikk dessverre kun utstillingsmodellen, men fikk den litt rimeligere til gjengjeld).

 

Galskap...

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men kan si så mye at om du spør på et forum om dere skal skaffe barn, da er dere langt fra modne nok. Og ja, dere har ikke den blankeste anelse av hva dere begir dere ut på. Under forutsetting at dere får et normalt barn, er det allikevel svært mye jobb, svært dyrt, svært mye ansvar og et svært annerledes liv fra det dere er vant til.

 

Skaff en hund til vettja.

 

Tja, det viser vel heller modenhet når man faktisk undersøker litt rundt på forhånd. Et lite barn er nok dessverre ikke så altfor kostbart, det er begrenset mengde bleier og melk de klarer å forbruke. Litt jobb er det spesielt i starten, men man får det igjen når barna blir større. Det at fokuset endrer seg fra å være dem i mellom til et lite barn som trenger oppmerksomheten er da ikke noe nytt.

 

20 år er faktisk ikke ung alder å få barn, jeg vil nok heller mene at det er normalt.

 

Bare så du blir klar over det så er det slik i samfunnet at det er barn og mor som det blir fokusert på, barnefar blir dessverre skjøvet ut på sidelinjen. Dette gjelder spesielt i helsevesenet.

[Alfrid]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere tenker på barn når dere studerer, Er det en seriøs studie har dere nok mer enn nok med det og hunden.

 

Et barn trenger ikke koste skjorta de første årene, senere derimot..

 

Gjør ferdig studiene først å kom ut i yrkeslivet, når det er i gjenge, kan dere vel få et barn? det er ikke så lang tid og tenk, får barnet den beste starten på livet nå, som begge studerer, eller om noen år når vi begge har jobb og mer erfaring?

[KVTL]

En vurdering på om når et barn vil få den beste start på livet er svært hypotetisk. I starten så går det gjerne i mat, søvn og skift. Mange studenter som studerer og har barn, uten at det gjør dem til noen dårligere forelder av den grunn.

[Gjest Guest_Anonymitet ønskes]

Ts her. Først og fremst takk for mange tilbakemeldinger , skal prøve å svare på alle (beklager at jeg klarer å sitere korrekt):

 

Evenandreas: Takk Nå har vi ikke en gang snakket med familie om det for som du sier er det liten tvil om hva de mener. Vi snakker vel ikke luksusfellen-ille? hehe

 

Til alle dere som mener man bør vente i forhold til studier: Jeg forstår selvfølgelig det økonomiske aspektet, men ellers ser da i alle fal jeg bare fordeler med å få barn under studietiden. Min kjæreste ville jo tatt ett års permisjon og jeg ingenting. Allikevel vil jeg jo da ha mye mer tid hjemme med mor og barn enn hvis jeg var i full jobb. Kjæresten min tenker at hun må jo ta ett års pause uansett og at det er enklere å ta dette som student enn å først lete etter en fast jobb for å deretter ta ut permisjon (da går det jo nødvendigvis mer enn kun 3 år også).

 

Flimzes: Hvorfor det haster, - Ja si det? - En gjenganger man får høre som ung som vil ha barn er jo "vent, nå kan du gjøre det du drømmer om, denne muligheten får du ikke igjen, reis osv osv". Men hva om man drømmer om å få barn og ikke om å reise akkurat nå? Får man barn som 20 åring er man jo fri og frank til å kunne reise som 40 åring. Det er da ikke ille?

 

KVTL: Ja, jeg har intrykk av at det er et enormt utvalg av brukt med god kvalitet. Er nok mange med god økonomi som kanskje overvurderer hvor mye den lille faktisk trenger i starten. DDu skrev "Bare så du blir klar over det så er det slik i samfunnet at det er barn og mor som det blir fokusert på, barnefar blir dessverre skjøvet ut på sidelinjen. Dette gjelder spesielt i helsevesenet." - Kan du utdype det? Jeg skjønte ikke helt hva du mente Det er jo mor som har den "fysiske medisinske endringen" som helsevesnet har ansvar for.

[Parashurama]

Hei.

 

Dette høres veldig ut som meg for 6-7 år siden. Jeg var 21 og kona mi 19, da vi bestemmte at vi ville ha barn. Hun jobbet deltid og jeg studerte på høyskolen 2.året.

 

Vi fikk vårt første barn året etter da jeg gikk 3. året og det gikk litt utover lesingen men ikke så mye at det var noe problem. Min kone slutta i jobb og var hjemmeværende i 5 år. Var også hjemme med andremann. De er nå 4 og 6 år.

 

Det har vært tøft økonomisk men det har gått bra. Jeg har jobbet fullt siden jeg ble ferdig på skolen og kona mi startet på sin utdannelse høsten som var.

 

Vi var heller ikke serlig til festemennesker, eller ble ihvertfall fort lei av det og ville heller være "unge" når ungene blir store enn å feste 1-2 ganger i måneden og studere/jobbe til man er 30 før vi fikk barn for så å være i 50-årene når ungene flytter hjemmefra.

 

En annen ting er jo at man i starten av 20-årene har mer energi og ork til små barn enn i 30-årene. Gjelder selvfølgelig ikke alle, men generelt vil man ha flere og mer ingåtte rutiner som må endres på jo lengre man venter.

 

Mange gode grunner for og imot å få barn tidlig eller senere, men gjør det som føles riktig. Det gjorde vi og vi har aldri angret på det.

 

Lykke til!!

[xdxdxd_hola_amigo]

Selv er jeg bare 18 år gammel, men broren min har en venninne som fikk barn som 18åring (ikke planlagt)

Av å se på dem. Hun som fikk barn først har hun slitt med å komme igang med utdanning/jobb etter at hun fikk barn.

 

Min mening: Nei, det er ikke galskap, men jeg ville tenkt meg veeeeldig godt om. En ting er økonomi, en annen ting er forhold mellom deg og kjæresten. Statistikker er i mot dere om at dette forholdet skal holde. Nå vet jeg ikke hvor lenge der har vært sammen, men jeg har lest et sted at forelskelsen i partneren din går ikke over før 7mnd-2år (i normale forhold, der det selvfølgelig er følelser inne i bildet). Det er ikke bare bare å være helgepappa, og det er heller ikke ideelt for barnet. Hvis det eventuelt blir slutt så kan det bli vanskelig å finne seg en ny partner når man er så ung pappa.

Dette er selvfølgelig deprimerende å tenke over, men jeg synes det er viktig å ofre det en tanke. Livet går aldri som planlagt, men det er lettere å planlegge jo eldre man blir, for da stabiliserer ting seg.

[Fysikk]

Galskap, bli ferdig med utdanning og få dere en solid jobb først.

[Tå.]

20 og 19 år... I mine øyne er dere begge to ennå unger. Det er tross alt begrenset hvor mye livserfaring man har klart å skaffe seg på disse årene, og det skjer MANGE forandringer både på den ene og den andre måten etter at man slutter på videregående og "starter" livet.

 

Lukter skillsmissebarn lang vei.

[KarlRoger]

Ideelt sett skulle vi alle hatt de første ungene når vi var 14. Ideelt sett for ungene sin del om vi også hadde ressurser på det tidspunktet, i hvertfall.

 

Ser ikke noe problem å ha unger i ung alder for de som virkelig er innstilt på å ta seg av dem. Selv føler jeg ikke at jeg og kona har ressurser nok ennå. Jeg har så vidt vært ute av skolen og i jobb i under et år, kona er innflytter fra USA og jobber ikke ennå. Slik jeg forstår det, så lønner det seg rett og slett ikke å få unger før du allerede er i jobb, og har fått god lønn, siden permisjonspengene er basert på lønn. Får du barn før jobb, så får du bare lommerusk i sammenligning fra staten.

 

Er ikke økonomi eller andre ressurser tema som plager deg, så bare sett i gang å reproduser.

Endret 17. april 2010 av KarlRoger

[LilleMy_2]

Synes ikke det er galskap i det hele tatt. Du viser at du både vet om det økonomiske og generelle ansvaret. Jeg er ikke for at barn skal i barnehagen når de er 1 år, men det fins jo selvsagt andre løsninger som f.eks dagmamma osv til barnet er rundt 2 år. De aller fleste universitetene og høyskolene har et tett samarbeid/tilknytning til barnehagene, som gjør det enklere for studenter med barn å få barnehageplass.

 

Det er en fordel fysisk og psykisk for barnet og dere et barnet kommer i relativt tidlig alder. Ikke blir det en påkjenning mentalt og fysisk for dere som gamle, og fra naturens side er det å få barn best når kvinnen er i ung alder.

 

Lykke til og ikke tenk på alle dem som hever øyenbrynene til dere. Det er bare vanlig at norsker er kritiske til unge foreldre.