Er det lovlig med "butikk i butikken" ?

[rocketmaster]

Hei!

 

En ansatt i en mellomstor bedrift har ansvaret for koordinering og innkjøp av tjenester for bedriften. (lederstilling)

 

Tjenestene han har ansvaret for kjøpes stort sett fra veldig små bedrifter eller enkeltpersonforetak.

 

Samtidig er den ansatte i bedriften også innehaver av en liten bedrift som selger de samme tjenestene som bedriften han er ansatt i kjøper.

 

I kraft av sin posisjon benytter kjøper han i stor grad tjenester av sin egen lille bedrift.

 

 

Som ansvarlig for kjøp av disse tjenestene sitter han vel da i praksis på begge sider av bordet??

 

Han har da tilgang på prisene alle øvrige tjenesteleverandører bruker. Han har også detaljkunnskap om fremtidige planer for bedriften han er ansatt i, noe de øvrige tjenesteleverandørene ikke har tilgang til. Han kan således posisjonere seg slik at han alltid har tilgjengelig rett utstyr og ressurser for å levere de tjenester det er behov for.

 

Han kan også styre hvem som til enhver tid får levere disse tjenestene slik at han alltid kan prioritere hva han selv har kapasitet til å levere før andre aktører får levere tjenester.

 

Er dette lovlig?

 

Og hvor finner en mer informasjon om lover og regler for dette?

[AvidGamer]

Høres litt ute i grå sonen det der. Høres nesten ut som et form for hvitvasking, eller noe form for skatte lureri?

 

Interessant problemstilling. Nå lurer jeg fælt på dette selv. Håper noen har et konkret svar på dette.

[rocketmaster]

Ja, jeg lurer også veldig på om noe regulerer dette!

 

Tror ikke det kan omfattes av hvitvasking, med mindre det ikke føres regnskap og betales skatter og avgifter for bedriften han eier som leverer tjenestene da.

 

Jeg heller mere til at dette skal reguleres etter bestemmelser som f.eks. konkurransetilsynet liker å forholde seg til.

 

Ut i fra hva jeg TROR så skulle han ikke hatt befatning med tildeling av tjenestene og heller ikke vært i nær befatning med evt andre ansatte som måtte fått oppgaven med å tildele disse tjenestene.

 

Aller helst burde det ikke (etter min oppfatning) kunne stilles spørsmål med habilitet i det hele tatt! Og da burde det tillates at han enten er ansatt i bedriften og ikke kan kjøpe tjenester av seg selv, eller at han måtte si opp og forlate sin posisjon i bedriften.

 

Så lenge det finnes grunnlag for å mistenke at det ikke foregår en rettferdig tildeling og det ei heller er innsyn i dokumenter og hvilke priser som faktisk florerer er problemstillingen svært interessant.

[Whist1er]

Det jeg leser innimellom linjene er at denne personen gjennom sitt eget firma leverer tjenester til arbeidsgiver billigere og mer effektivt enn andre tilbydere fordi han til enhver tid, og et stykke inn i fremtiden, vet hva som kreves, og fordi han gjennom de tilbud han får vet hva konkurrentene kan levere og til hvilken pris. Er det korrekt oppfattet?

 

Videre tolker jeg det dithen at tjenestene ikke (direkte) videreselges av arbeidsgiveren hans.

 

Det kunne jo tenkes at det i stillingsinstruksen hans står at han har ansvar for å anskaffe "riktig mengde tjenenster til best mulig pris og til rett tid".

 

Når du sier rettferdig tildeling må jeg bare anta at du mener at den som gir det beste tilbudet skal få tilslaget ((alt sett under ett). Det nytter ikke å levere en bil i hundre timer hvis kunden trenger hundre biler i en (samtidig) time.) Eller mener du at andre tilbydere er avskåret fra "rettferdig konkurranse" fordi de ikke kan justere marginene etter at tilbudene er gitt?

Kanskje du kan utdype hva du mener med akkurat dette?

 

 

De nærmeste tilfellene jeg kunne tenke meg skulle komme inn under uredelighet og inhabilitet måtte være om bedriften han er ansatt i er offentlig, og at kontraktene det er snakk om er så store at de kommer inn under anbudsplikt, eller at han selger tjenestene sine til overpris i forhold til andre tilbydere uten at dette fanges opp av et internkontrollsystem.

 

Å legge det innunder hvitvasking og skattelureri er muligens å dra det vel langt...

[rocketmaster]

Hei!

 

Jeg er enig i at dette ikke kan legges inn under hvitvasking eller skattelureri.

 

Problemstillingen dreier seg her om "å sitte på begge sider av bordet".

 

Jeg skal forsøke å utdype dette med leveranse av tjenester til arbeidsgiver. Jeg ser du antar at han leverer dette billigere og mer effektivt enn andre tilbydere. Det finnes ikke grunnlag for å vite om han leverer tjenestene rimeligere. I forhold til effektivitet er marginene så små at de ikke blir målbare og bør anses som irrelevant.

 

Flere av tilbyderne er selvstendig næringsdrivende enkeltpersonforetak og vil (med hensyn på pris) normalt kunne levere tjenestene noe rimeligere enn en bedrift som leverer tjenestene gjennom egne ansatte. (arb.giver avgift, høyere sykefraværskostnad med mer tilkommer).

 

Det er i bransjen stor tilgang på tjenestetilbydere, og konkurransen mellom tjenestetilbyderne er veldig stor.

 

Det er heller spørsmål om personen i regi av sin stilling har tilgang på oppdrag (som han normalt ikke hadde hatt tilgang til) nettopp fordi han også tildeler oppdragene.

 

Personen kan også si opp faste varige oppdrag med tjenestetilbydere, for så å tildele oppdraget til sin egen bedrift og samtidig øke sin egen fortjeneste i næringen.

 

 

Som nevnt er det overkapasitet i bransjen, så jeg er noe usikker på om muligheten for en eventuell kontraktsbestemmelse om "riktig mengde tjenenster til best mulig pris og til rett tid" vil være relevant. (Dersom etterspørselen etter disse tjenestene var stor og vanskelig å få tak i ville nok andre aktører sett annerledes på sakene.)

[PerB]

Jeg leser ingen steder at han leverer billigere eller med bedre kavlitet enn de andre.

Men uansett - han er inhabil og skal ikke operere på denne måten.

[rocketmaster]

Hei Per B.

 

Det kan ikke påvises rimeligere enn andre og ei heller med en bedre kvalitet. Det er ei heller høy kompetanse som kreves for å levere tjenestene.

 

Jeg tror også at han er inhabil og at situasjonen er konkuransevridene.

 

men finnes det noe lovverk som regulerer dette? Og i såfall hvilket ?

 

Noen som kjenner til noen tilsvarende saker som er blitt behandlet - og hvilke konsekvenser dette har fått?

[klilleng]

Er hans overordnede fullt klar over situasjonen, og synes dette er OK?

[AvidGamer]

Det må vel være ulovelig? Har tenkt på dette mye igår.

 

Nå får han innside informasjon om sine konkurrenter, leverings priser osv siden han jobber for et bedrift som vil kjøpe inn produktene. Og pga dette kan da justere seg og levere bedre priser eller annet etter behov.

 

Er et klart brudd på konkurranse loven vel?

 

"Loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling."

 

Han sitter jo i et dominerande stilling som han er i nå. Hadde ikke vært dumt å kontakte Konkurransetilsynet og høre hva de har å si om hele situasjonen.

 

De har et tips og klage avdeling.

"Send et tips dersom du kjenner til eller har mistanke om brudd på konkurranseloven, men ikke har nok informasjon til å sende en formell klage. Alle tips blir vurdert. Bruk vårt elektroniske tipsskjema, eller ring tipstelefonen: 55 59 75 55."

Endret 31. mars 2010 av AvidGamer

[krikkert]

Saken har to sider - en privatrettslig side og en offentligrettslig side.

 

Den privatrettslige siden gjelder hans forhold til bedriften han er ansatt i. Mer spesifikt gjelder det faktisk hans arbeidsavtale. Dersom han kjøper sitt eget firmas tjenester til skade for sin arbeidsgiver kan han bli erstatningsansvarlig for sin arbeidsgivers tap. Det kan også stilles spørsmål om hvorvidt han har forbrutt seg i forhold til den lojalitetsplikten han har overfor sin arbeidsgiver. Konsekvenser av å ha forbrutt seg kan være oppsigelse eller avskjed.

 

Den offentligrettslige siden gjelder bedriftens forhold til markedet, og til myndighetene. Det reiser seg også strafferettslige spørsmål.

 

Konkurranselovgivningen nevnes kort i et innlegg ovenfor. Det er ikke hans stilling det siktes til, men bedriftens. Altså at bedriften misbruker sin dominerende stilling i markedet. At han har en dominerende stilling i bedriften er uten betydning. Det er faktisk ikke i strid med konkurranselovgivningen å ha faste samarbeidspartnere selv om disse ikke gir det beste tilbudet - vi har avtalefrihet i kongeriket.

 

At det er mange tilbydere av tjenesten får likeledes liten betydning. Dersom bedriften har en dominerende stilling på etterspørselssiden av markedet kan det være brudd på konkurranselovgivningen hvis denne bedriftens handel kun med ett firma i tillegg er utilbørlig. Uten å vite noe mer blir det bare spekulasjon, men slik saken står nå kan jeg ikke se at bedriften gjør noe som er i strid med konkurranselovgivningen.

 

Strafferettslig sett vil han kunne være skyldig i misbruk av forretningshemmeligheter, jfr markedsføringsloven § 28, og kunne straffes etter markedsføringsloven § 48.

[Herr Brun]

Det jeg kan se for meg er at dette er (eller kan være) avtalebrudd med underleverandørene. Disse gir vel opplysninger som ikke skal spres til konkurrentene? Og denne mannens enkeltmannsforetak er jo åpenbart en konkurrent.

[rocketmaster]

Hei Killeng!

 

Svar: Ja, hans nærmeste overordnede er fullt ut inneforstått med at det er slik det gjøres. Hvordan det fortoner seg videre oppover i systemene er jeg mer usikker på.

 

Forholdene er allikevel ikke større enn at det er rimelig å anta at eierene også kjenner til forholdene.

 

Så er det vel gjerne slik at det er enklere å lukke øynene og la tingene gå sin gang, fremfor å gripe tek i dette. Alternativt kan jo også denne tjenestetilbyderen sitte med annen kunnskap om bedriften som også ville være ubehagelig om kom frem i lyset? hvem vet? og da vil det i alle fall være enklere å lukke øynene etter prinsippet om at "alle tjener på å holde kjeft". (Jeg gjør særs oppmerksom på at dette bare er egne tanker og at jeg ikke kan dokumentere at det er eksakt slik verden er)

 

AvidGamer:

 

Når det gjelder tips og varsel til konkurransetilsynet er det nettopp derfor jeg drøfter forholdene blant annet her på diskusjon.no først.

 

Jeg ønsker å vite om noen har kjennskap til liknende forhold som har blitt fulgt opp av konkurransetilsynet. evt. gjennom retssapparat eller tilsvarende, samt hvilke konsekvenser dette har fått.

 

Jeg ønsker også å få vite litt om hvilke lovanvendelser som er gjort gjeldende for forholdene.

 

Min erfaring med det offentlige er nemlig at de gjerne går bredt ut og markedsfører seg som svært pliktoppfyllende statlige organer som følger opp forhold som rapporteres inn, mens det i praksis i mange tilfeller kokes bort eller ikke følges noe særlig videre opp med den velkjente unnskyldning om ressursmangel og at konsekvensene i mange tilfeller er svært beskjedne, kun en irettesettelse eller nærmest fraværende.

 

Da er det faktisk for meg også - "enklere å holde kjeft" - og jeg er vel sannsynligvis bedre tjent med det også.

 

Så jeg håper fremdeles det finnes noen der ute med jurisisk kompetanse el. tilsvarende som kan mene noe om dette :-)

 

Ellers har jeg inntrykk av fra innleggene her at de fleste oppfatter forholdene som uakseptable slik de er beskrevet.

[AvidGamer]

Kan du ikke bare ringe og snakke med de om det? Du trenger ikke si hvor du jobber. Så får du sikkelig svar, du kan også høre om konsekvensene dersom de må gripe inn.

 

Tviler sterkt på at du får bedre svar enn fra dem.

Endret 31. mars 2010 av AvidGamer

[rocketmaster]

Hei Herr Brun! Flott Pi-symbol :-)

 

Du tenker i utgangspunktet på prissamarbeid (kartellvirksomhet).

 

Dersom jeg tilbyr deg (også om du driver en bedrift) en tjeneste for 50.000,- , så er det neppe noe i veien for at du kan fortelle andre konkurrenter at du har en som leverer tjenesten for 50.000,- så dersom du vil være med i konkurransen må du kunne måle deg med dette.

 

Problemstillingen i forholdet beskrevet i innelggene over er nok mer at han sitter på annen relevant informasjon om fremtidsplaner og behov, slik at han kan tilpasse sin egen virksomhet til behovet. Samtidig er det han som tar avgjørelsen på hvem som skal få tildelt oppdraget.

 

Han kan da f.eks. prioritere sin egen bedrift fremfor andre i perioder med lav aktivitet og øke sin egen kapasitet (herunder investere i utstyr) i god tid før perioder med høyere aktivitet. (hans investeringer blir da nærmest risikofrie så lenge han vet at han uansett får tildelt oppdraget)

 

Øvrige som kunne tenke seg å tilby tjenester har ikke denne muigheten og vil naturlig nok måtte være svært forsiktige med å investere i utstyr som dem ikke visste det ble behov for en gang. Dette vill jo være svært risikofyllt - især for de aller minste enkeltpersonforetakene!