kreaturen Skrevet 30. mars 2010 Del Skrevet 30. mars 2010 De fleste religøse er skeptiske mot at godhet kan ha oppstått via evolusjon, og må ha blitt gitt eller lært oss av en gud. Men hvordan forklarer de da godheten til en hund? Eller en katt som blir venn med en kylling? I naturen vises som oftest godhet bare mot den nærmeste flokken, men i kunstige settinger, som f.eks i en dyrepark, eller på en gård, vil dyr ofte være forbausende snille. Hvordan har da det seg? Lenke til kommentar
RWS Skrevet 30. mars 2010 Del Skrevet 30. mars 2010 (endret) De fleste religøse er skeptiske mot at godhet kan ha oppstått via evolusjon, og må ha blitt gitt eller lært oss av en gud. Men hvordan forklarer de da godheten til en hund? Eller en katt som blir venn med en kylling? I naturen vises som oftest godhet bare mot den nærmeste flokken, men i kunstige settinger, som f.eks i en dyrepark, eller på en gård, vil dyr ofte være forbausende snille. Hvordan har da det seg? To ord: nok mat! Hvis du og en du ikke kjenner fra før (for å lage et så "ukomplisert" bilde som mulig) er ute i villmarken uten redning og dere kommer over et måltid som kun er nok for en av dere til å overleve så skal jeg garantere deg kamp til døra, for da er godheten borte og overlevelses instinktet kick'er inn. Så nok mat er essensielt i et samfunn for godhet, uten nok mat er kampen for overlevelse større og instinket alle mennesker har til å overleve mer fremtredende.... Dette gjelder alle dyr. Heller ikke katten spaserer ved siden av den kyllingen hvis den blir sulten nok... Så godhet kan oppsummeres i nok å spise... sånn helt enkelt sett! Du er først og fremst en slave av genene du er satt her i verden til å føre videre... Endret 30. mars 2010 av RWS Lenke til kommentar
kreaturen Skrevet 30. mars 2010 Forfatter Del Skrevet 30. mars 2010 (endret) De fleste religøse er skeptiske mot at godhet kan ha oppstått via evolusjon, og må ha blitt gitt eller lært oss av en gud. Men hvordan forklarer de da godheten til en hund? Eller en katt som blir venn med en kylling? I naturen vises som oftest godhet bare mot den nærmeste flokken, men i kunstige settinger, som f.eks i en dyrepark, eller på en gård, vil dyr ofte være forbausende snille. Hvordan har da det seg? To ord: nok mat! Hvis du og en du ikke kjenner fra før (for å lage et så "ukomplisert" bilde som mulig) er ute i villmarken uten redning og dere kommer over et måltid som kun er nok for en av dere til å overleve så skal jeg garantere deg kamp til døra, for da er godheten borte og overlevelses instinktet kick'er inn. Så nok mat er essensielt i et samfunn for godhet, uten nok mat er kampen for overlevelse større og instinket alle mennesker har til å overleve mer fremtredende.... Dette gjelder alle dyr. Heller ikke katten spaserer ved siden av den kyllingen hvis den blir sulten nok... Så godhet kan oppsummeres i nok å spise... sånn helt enkelt sett! Du er først og fremst en slave av genene du er satt her i verden til å føre videre... Ja det er jo klart vi har mye lettere for å være slemme mot de vi ikke kjenner. Men det er nok av eksempler på at mennesker i konsentrasjonsleir f.eks. som viser godhet og empati selv om de lever på eksistens minimum. De fleste blir vel dsv. rabiate egoister, til fornøyelse for de som eventuelt måtte holde dem til fange. Spørsmålet er egentlig mest rettet til de religiøse, som på en måte nekter å goda godhet som et naturlig fenomen. Endret 30. mars 2010 av kreaturen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå