'komme ut', plusspluss

[Gjest sullameilitt]

Hei.

Jeg er en jente på nesten 30 som har fundert litt over en situasjon som kan bli aktuell etterhvert; å bli spurt av moren min om jeg treffer noen (blunkblunk), og å svare at jeg er litt involvert i en annen jente. (Grunnen til at det ikke har vært aktuelt før er bare at jeg har vært langt fra å treffe noen før.)

Noen av reaksjonene som jeg forestiller meg fra henne, får meg i kontakt med et helt knusedeilig sinne. Så voldsomt at jeg bare må undre meg litt.

 

Én forklaring jeg har er at jeg forestiller meg reaksjoner som jeg har hørt om fra andre, og at disse andre har vært ungdommer, med et annet forhold til foreldre enn det man gjerne har som voksen.

Jeg blir helt matt ved tanken på at hun skal 'akseptere' meg, eller at hun forventer at jeg skal være interessert i hennes følelsesmessige prosessering av informasjonen, eller interessere meg for hva hun føler for meg 'innerst inne'. Angående noe privat som hun egentlig ikke har peiling på. Det ville være provoserende hvis hun avslørte at hun tror hun kjenner meg så godt.

Så jeg lurer på om det kan være sånn, at de reaksjonene kan være greie for barn/unge som fortsatt får bekreftelsesbehov dekket av foreldre til en viss grad... men at den gjengse 30-åring ville fått problemer med de samme reaksjonene.

:-) Jeg er absolutt ikke sikker på at hun ville vært sånn. Ja, nå vet jeg hva jeg lurer på - om de imaginære reaksjonene, forventningene om deltakelse og interesse som jeg beskrev, ville vært unormale i forhold til en 30 år gammel datter. Eller, om jeg har et problem med henne når jeg kunne bli sint for noe sånt.

[Ekko]

Vanskelig å vite hvilket forhold dere har, men jeg din rekasjon virker litt merkelig på meg.

Se for deg situasjonen fra hennes side. Hvis hun synes dette er helt greit vil det første hun tenker være at "jeg må vise deg at dette er helt greit for meg, for det tror jeg du vil føle støttende".

 

Men for å snu ting litt på hode: Hvordan vil du hun skal reagere?

[Gjest sullameilitt]

Vanskelig å vite hvilket forhold dere har, men jeg din rekasjon virker litt merkelig på meg.

Se for deg situasjonen fra hennes side. Hvis hun synes dette er helt greit vil det første hun tenker være at "jeg må vise deg at dette er helt greit for meg, for det tror jeg du vil føle støttende".

 

Men for å snu ting litt på hode: Hvordan vil du hun skal reagere?

 

Takk for oppmerksomheten. Du sier noe... jeg vet ikke helt hva du mente, men da jeg leste kom jeg på at homofili kan være stigmatiserende ute i samfunnet, og at 'aksept' bare trenger å bety 'en person på min side'?

Det jeg tror jeg blir sint for er på en måte... den indirekte anbefalingen å bry meg om hvordan hun føler om noe så privat. Det slår meg som frekt.

 

Det beste ville være.. :-) ingen umulig fantasi... om hun lo litt av det overraskende i det, og fortsatte samtalen som en vanlig 'hvordan tilbringer du dagene, hva skjer i livet'-samtale.

[lperik]

Hun har alltid vært moren din, og kommer alltid til å være det. Uansett. Ja, kanskje hun vil trenge litt tid på å omjustere seg, men hva så..?

 

Få det ut, bli ferdig med det og lev livet!

[Gjest sullameilitt]

Hun har alltid vært moren din, og kommer alltid til å være det. Uansett. Ja, kanskje hun vil trenge litt tid på å omjustere seg, men hva så..?

 

Få det ut, bli ferdig med det og lev livet!

 

Jeg tror ikke du skjønte problemstillingen.

[lperik]

Jeg tror ikke du skjønte problemstillingen.

Tror jeg skjønte den. Det jeg mente med det jeg skrev er egentlig at man kan tenke seg uendelige scenarioer, jeg er veldig flink til å overanalysere hver minste detalj selv og, men til syvende og sist skjer jo det som skjer uansett. Mener du fortsatt jeg er på viddene får du heller se bort ifra postene mine