Jeg føler meg så ufattelig slem...

[Gjest Ulykkelig...]

Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med om dette problemet, så jeg henvender meg til dere. Jeg er i et forhold med en snill og god mann, og har en sønn på 2,5 år. Vi har vært sammen i 11 år, men de siste månedene føler jeg at vi har sklidd mer og mer fra hverandre. Vi har mye problemer med bosituasjon, hverandres familier, og økonomi. Jeg er student, og pengene fra Nav er jo ikke så mye å rope hurra for i forhold til det jeg hadde da jeg jobbet. Det virker som om alt går 'på gammel vane'...

 

Men jeg har falt så inderlig for en annen mann. Det er en pappa i barnehagen til min sønn, og vi pleier å ta en kaffe der på morgenen, og prate om diverse. Denne mannen er godt gift, og jeg er jo i et forhold, så det kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å i det hele tatt hinte om at jeg har følelser for ham.

 

Men jeg greier ikke å riste vekk følelsene for ham. Han er så pen og god, og han virker som verdens snilleste mann. Dette er jo egentlig noe av det verste, kona hans sliter med smerter etter en ulykke, og hun er jo bare superhyggelig og koselig, så jeg har verdens svarteste samvittighet ovenfor henne i tillegg. Hun er alltid så hyggelig mot meg, og der står jeg og har følelser for mannen hennes...

 

Så nå har jeg konstant dårlig samvittighet for samboeren min, mannen jeg har følelser for, sønnen min, mannens søte kone... Dette er ikke lett. Men hva skal jeg gjøre? Jeg kan jo ikke bare begynne å gå vekk hver gang vi møtes i bhg? Det vil jo bare virke rart?

 

Jeg har som sagt ikke tenkt å prøve meg på noe som helst, men jeg er jo livredd for at han skal merke noe. Men jeg har falt så hardt, og lengter etter ham hele tiden. Jeg har ikke akkurat falt for ham med vilje, men man skal jo ikke bli forelsket i andres menn, og spesielt ikke når man er i et forhold selv. Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt disse følelsene da? Jeg føler meg så ensom og fortvilet akkurat nå... Jeg føler meg egentlig dritslem og fint lite smart! Hjelp!

[Gjest ann]

Det der er virkelig ikke lett , jeg vet hvordan det føles , men jeg

er langt fra i en så seriøs situasjon. Med tanken på at du har vært

sammen med denne mannen i 11 år , i tillegg til at dere har ett barn

sammen på 2,5 år er dette virkelig ett langt og farlig steg å ta .

 

Jeg ville holdt fast på den mannen jeg kjenner ut og inn og heller prøve

"kvikke" opp forholdet med å finne på nye spennende og spontane ting .

Det trenger ikke nødvendigvis å koste deg skjorta , det er mye man kan finne

på for noen få lapper og det er virkelig verdt det . Prøv å vekk følesene til

livet igjen , jeg vet det er nesten helt umulig med tanken på

at du er håpløst forelsket i denne mannen , men du burde virkleig prøve

å skyve følesene vekk . Han er kanskje ikke det du tror likevell ,

tenk på hvor mye du setter på spill bare for en forelskelse .

Du kan sette deg i den situasjonen at du holdt på å miste den du elsket

for godt , hvor vondt ville ikke det gjort . Da ville du kanskje innse hvor

høyt du elsket samboeren din .

 

Jo , det kan du . Du kan rett og slett finne på unnskyldninger

for å ikke dra på kafe . Uansett hvor rart det skulle virke !

TIDEN LEGER ALLE SÅR !

 

Prøv som sagt å vekk følesene dine for gutten du har nå , tenk på

hva dere gjore når dere var nyforelsket , kanskje snakk om det til han .

Si at du er litt lei av rutiner ?

 

ønsker deg lykke til , det er virkelig ikke lett det der !

[Gjest Ulykkelig...]

TS her... Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Det betyr mye. :-) Det er bare det at det har vært så mye de siste årene. Det har vært, og er fortsatt, mye vondt forbundet med det å forholde seg til hverandres familier. Det har vært løgner om økonomi, bruk av penger, diskutering om veien videre... Jeg har alltid ønsket å gifte meg, men han vil ikke. Mest fordi hans mor ikke vil. Bryllupet gikk til hans bror og fruen. Etter 10 mnd var dèt ekteskapet en saga blott, men samma det...

Jeg prøver virkelig å engasjere meg i hans interresser, oppmunterer ham til å dra ut med gutta og ta en øl og myse på damer, prøve å sette meg inn i jobbsnakket hans. Jeg skal på ingen måte forsøke å fremheve meg selv som en snill engel her, men jeg er sliten.

Det eneste jeg vil, er å komme meg ut av dette borettslaget. Naboen har ikke betalt husleie på halvannet år, banken har truet med konkurs av borettslaget, og jeg vil FLYTTE!!! Har fått takst, men megler mente vi burde regne med å gå 200 000 under takst for å klare å selge. Så nå vil ikke sambo bruke penger på å legge det ut for salg. Jeg mener at vi må bare prøve.

 

Alt i alt har de 11 årene vært preget av så mye negativitet og usikkerhet. Jeg elsker ham jo for alt vi har hatt sammen, og fordi vi har en praktfull liten gutt, men jeg er så inderlig lei av all negativiteten, sutringen, viljeløshet og klaging.

 

Jeg har foreslått samlivsterapi, men han vil desverre ikke det heller. Det virker i det hele tatt som han er veldig lite interressert i å forbedre både forhold og bosituasjon, og det sliter på meg...

[Stonescream]

Jeg har ingen store erfaringer å komme med, men noen småtanker i hvert fall.

 

Kanskje det kan være en løsning for deg å ta de små tinga i starten?

Tenk gjennom en vanlig uke og noter deg hva er frustrerende og som ikke er "bra". Noe enkelt du kan gjøre med dette.

 

Har du mye "småtteri" som stjeler mye tid og energi, gir det ikke deg tid til å lade batteriene til de store slaga.

 

Dessuten skriver du ikke så mye om hva du gjør for deg selv.

 

Kanskje du og sønnen din kunne trenge en liten helgetur, evt bare deg selv?

Ta ei lita pustepause og tenke gjennom ting helg?

 

"Det eneste jeg vil, er å komme meg ut av dette borettslaget."

- det er kanskje et overordnet mål, men det ser ut som der er andre ting som du bør fokusere på først.

 

"Alt i alt har de 11 årene vært preget av så mye negativitet og usikkerhet."

 

Har du en følelse av at alt er kaos på dette, eller har du en god oversikt.

 

Det kan kanskje hjelpe å sette ned ei klar liste og oversikt over hva som egentlig er de reelle problemene. Mulig at samtidig som du gjør dette at du får en ide om hvordan du kan løse dette.

 

Uansett er kommunikasjon veldig viktig og dersom du ikke er sikker på om mannen din forstår 100% hvordan du føler deg, så fortell ham det en gang til. Vi menn trenger gjerne slikt forklart ett par ganger med tskje før det ramler inn.

 

 

forresten kan du selge leilighet uten bruk av megler.

 

Style den litt, mal og shine + verdivurdering gir dere kanskje bedre rente i banken som gir en litt bedre hverdag?

 

samtidig gir det deg et lite prosjekt å fokusere på.

 

Håper det ordner seg.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Du velger ikke hvem du faller for, og det er ikke din feil når du får følelser for barnehagepappen. Så lenge du ikke gjør noe ut av følelsene dine, så går det nok bra, skal du se.