Unormalt forhold til sex? (og forhold)

[Gjest unormal?]

Satte og leste litt her og kom meg gjennom tråden om antall samleier i uka for par (og andre).

I forbindelse med det har jeg noen spørsmål angående mitt eget sexliv. -> anonymt

 

Jeg er nå en 25 år gammel mann som har hatt noen forhold på samvittigheten. Det interessante er at de alle har vært mer eller mindre kortvarige og blitt avsluttet av samme grunn.

Må innrømme at jeg har det litt travelt og ikke bruker så mye tid på kjæresten som jeg har en oppfatning av at andre gjør. I tillegg til det føler jeg det som et press og et ekstra stressmoment å måtte bruke denne begrensede tiden på kjæresten. Og da spesielt etter sex.

Jeg tar meg ofte i å si til meg selv; "Hvorfor gjør jeg dette? Det er jo ikke verdt det."

(i allefall når den spennende starten er tilbakelagt) Og det tar minst en uke før jeg orker å i det hele tatt vurdere å ha sex igjen

 

Og når jeg har kommet til dette punktet innser jeg at jeg kanskje ikke forelsket nok, til tross for at jentene alltid er fantastiske personer som jeg er glad i.

Når jeg kommer dit slår jeg alltid opp da jeg ikke kan takle den dårlige samvittigheten som kommer av å ikke ha vilje eller lyst til å leve opp mot jentenes ønsker og behov for sex og nærhet i tillegg til det følelsesmessige.

 

For tiden har jeg et friends-with-benefits-forhold med min siste kjæreste hvor ingen følelser er involvert. Men selv om dette passer meg rimelig bra, orker jeg maks en gang i uka. (og nei, seksualdriften er normal, dvs jeg "hjelper" meg selv omtrent daglig )

Hun kan spørre to-tre ganger i uka, men jeg finner alltid en unnskyldning for å unngå det fordi jeg ikke orker arbeidet og strevet rundt det.

 

Så nå når bakgrunnsinformasjonen er på plass; er jeg veldig unormal?

Muligens følelsesmessig avstumpa?

Eller bare egoistisk og sær som foretrekker å klare meg selv uten å måtte forholde meg til andre i så stor grad?

Vil det være feil å holde et forhold gående på denne måten? (dvs til de grader på mine premisser)

 

Finnes det damer som kanskje er på samme måten og som klarer seg med det?

 

Håper dere kom dere gjennom tekstveggen, i såfall tas svar imot med takk

[Gjest Ditto]

Om det er unormalt eller ikke vet jeg ikke, har selv følt det slik til tider. Faktisk så føler jeg det slik nå, men i motsettning til deg så slår jeg ikke opp av den grunn. Har bestemt meg for å prøve litt til og se hvordan det går.

 

Det har gått en stund siden jeg bestemte meg for dette (var sammen med dama 1 år før dette skjedde), og det går i bølgedaler. Hvis noe er veldig negativt så prøver jeg alltid å snu det til noe positivt, og det ser ut som om det funker, siden istedenfor å sitte igjen som en snurt halvdeppa gris, så får jeg gradvis mer energi. Jeg tror bare at mange nå til dags ikke kommer over den bøygen at forhold krever ARBEID, og kommer til å gå i bølgedaler til tider. Forhold er ikke akkurat noen dans på roser, og når den første forelskelsen har lagt seg, så krever det mer og mer arbeid.

 

(Er litt distrahert når jeg skriver dette, så håper du får noe utav det. - Gjest fordi jeg ikke vil at dama skal finne ut av dette selvsagt).

[sissluss]

jeg er helt enig.. har ingen behov for å ha sex hver dag eller flere ganger hver dag. seff så kan det være ganger da det og skjer.. f.eks hytteturen osv hvor dere reiser alene osv. da kan det fort bli mer..

 

mange har sex ofte pga det skal "bekrefte" at di har et sundt og bra forhold. bs! det er da ingen som har det bedre enn di som er såpass trygge på hverandre å vet at di elsker hverandre like høyt om di ikke knuller hver dag?

[Gjest Random]

Jeg føler at jeg har det helt motsatt som deg - Guest-unormal? Men dette har vel kansje med aldersforskjellen mellom oss da, siden jeg er 18...

Dessuten har ikke jeg og dama hatt sex på en del uker nå og jeg begynner å savne det.

 

For å svare på spørsmålet ditt angående hvorvidt du er normal eller ikke, er vell å definere hva et normalt forhold til sex er? Man ville tro at alt gutter tenker på er sex, men dette er nok ganske feil. Og i ditt tilfelle mener jeg at du slettes ikke er unormal, eller egoistisk, kansje det er fordi du nettop har en travel hverdag?

 

Dette går nok mye på mentalitet, som jeg ikke i det hele tatt har peiling på, og jeg føler at denne posten (min) var ganske unødvendig, men jeg håper jeg kom med noe som kansje hjelper deg?

 

Men hva vet vell jeg? En gutt på 18, hehe.