Kona vil bli gravid igjen. Jeg vil ikke...

[Gjest Skikkelig forvirra]

Jeg har en ganske kinkig situasjon på gang her hjemme.

Jeg er 23 år og gift med ei herlig jente. Vi har en datter på 3 år sammen og nå driver kona å snakker om at det er på tide å begynne å tenke på nestemann.

Problemet er at jeg ikke har lyst på noen nestemann :S

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt henne dette på en skikkelig måte og samtidig bevare husfreden. jeg har prøvd å hinte litt frempå om at "jeg er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha flere barn. og i hvertfall ikke nå" men det ble skikkelig dårlig stemning og jeg er da vistnok egoistisk og tenker bare på meg selv fordi;

 

*Jenteungen hadde hatt godt av å få en liten søster eller bror (godt mulig men jeg er enebarn og syntes dette har funket utmerket)

 

*Kona har virelig lyst på flere barn. Egentlig 3 men kan visst "ofre" 1 og nøye seg med 2, og da er det bedritent av meg å nekte henne det (også godt mulig, men er det ikke like bedritent å skulle tvinge på meg en unge jeg egentlig ikke vil ha?)

 

Hvordan kan jeg egentlig gå frem for å få henne til å forstå min side av saken? Eller er jeg bare dum som tenker sånn?

[Lekr]

De enebarna jeg kjenner har klart seg veldig bra, det er virkelig ikke noen god grunn at jenta hadde hatt godt av søsken.

 

Fort gjort at hun vil ha enda en til, hvis hun nå får nummer to. Har dessverre ingen råd, men du har min sympati.

[Gjest meg]

jeg er da vistnok egoistisk og tenker bare på meg selv fordi;

 

*Kona har virelig lyst på flere barn. Egentlig 3 men kan visst "ofre" 1 og nøye seg med 2, og da er det bedritent av meg å nekte henne det (også godt mulig, men er det ikke like bedritent å skulle tvinge på meg en unge jeg egentlig ikke vil ha?)

 

Hvordan kan jeg egentlig gå frem for å få henne til å forstå min side av saken? Eller er jeg bare dum som tenker sånn?

 

Det er da helt greit at du tenker sånn. Hvis du ikke vil ha et barn til er det da ikke noe lurt å få et til mot din vilje? Dessuten er det vel ikke helt gjennomtenkt av henne å påstå at det er _du_ som er egoistisk og bare tenker på deg selv når det er _hun_ som virkelig vil ha flere barn. Hvordan er ikke det egoistisk?

 

Jeg vet ikke helt hva du skal si til henne, men du burde prøve å forklare så godt du kan hvorfor du ikke synes det er lurt å få flere barn akkurat nå. Eventuelt kan du jo foreslå at dere venter et eller to år og vurderer det på nytt da. Det er jo ikke noe som haster, hvis hun er jevngammel med deg har dere jo god tid.

[Gjest TS]

Det er akkurat det jeg tenker. At det blir for dumt å skulle påtvinges et barn man ikke vil ha. Men hun gir meg rett og slett dårlig samvittighet, samtidig som jeg føler at vi vil totalt forskjellige ting med livet.

[Vikingspeider]

...jeg føler at vi vil totalt forskjellige ting med livet.

 

Jeg vet ikke med dere andre, men hvis du er gift med noen og "føler at dere vil totalt forskjellige ting med livet" tror jeg vel personlig at det er flere ting enn en unge dere bør sette dere ned og snakke om...?

[Gjest TS]

Sikkert litt dårlig formulert fra min side. Jeg føler at vi vil totalt forskjellige ting på enkelte punkter. Da spesiellt på dette med familie/barn etc.

 

F.eks: Hun er en person som har veldig tett kontakt med familien sin, mens jeg er mer typen som ikke har noe særlig kontakt med annen familie enn den aller nærmeste og heller ikke føler noe særlig behov for det.

 

Hun vil ikke bo andre steder enn i nærheten av familien sin (ikke at det er et problem) mens jeg ikke hadde hatt noe problem med å pakke sakene og flytte til en annen by/land.

 

Hun: Mamma og pappa har (nesten) alltid rett.

Meg: Mamma og pappa bør passe sine egne saker og la meg gjøre ting på min måte.

[kaaasen]

De sier jo at enebarn ofte blir bortskjemte og sære. Kanskje du bare er sær? :-P

[Snublefot]

Nå har jeg ikke barn selv, så kan bare snakke for meg selv hva jeg ville ha gjort i en lignende situasjon. Hadde jeg vært med noen jeg ville være med resten av livet og bare hadde hatt et barn, så hadde jeg fått et barn til om det var det ektemannen min virkelig ønsket seg. Finnes ikke en større gave enn et barn. Ingen angrer vel når barnet først er der?

 

Hadde vært en annen sak om forholdet var dårlig, eller han ville ha en 3 eller 4. Men jeg personlig hadde fått et barn til

[Gjest gjestedama]

Nå har du jo satt deg i den situasjonen at du har giftet deg og fått et barn. Det er jo veldig bindende, ikke sant?

Så hvorfor ikke bare lage et barn til, så ungen din får et søsken? Når du først er oppe i det, og har valgt den veien i livet ditt?

 

Det er forresten mye mindre jobb med nr 2, for nr 1 leker og gjør mye med nr 2.

[Gjest mannen]

Jeg har en ganske kinkig situasjon på gang her hjemme.

Jeg er 23 år og gift med ei herlig jente. Vi har en datter på 3 år sammen og nå driver kona å snakker om at det er på tide å begynne å tenke på nestemann.

Problemet er at jeg ikke har lyst på noen nestemann :S

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt henne dette på en skikkelig måte og samtidig bevare husfreden. jeg har prøvd å hinte litt frempå om at "jeg er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha flere barn. og i hvertfall ikke nå" men det ble skikkelig dårlig stemning og jeg er da vistnok egoistisk og tenker bare på meg selv fordi;

 

*Jenteungen hadde hatt godt av å få en liten søster eller bror (godt mulig men jeg er enebarn og syntes dette har funket utmerket)

 

*Kona har virelig lyst på flere barn. Egentlig 3 men kan visst "ofre" 1 og nøye seg med 2, og da er det bedritent av meg å nekte henne det (også godt mulig, men er det ikke like bedritent å skulle tvinge på meg en unge jeg egentlig ikke vil ha?)

 

Hvordan kan jeg egentlig gå frem for å få henne til å forstå min side av saken? Eller er jeg bare dum som tenker sånn?

 

Din side av saken er at du kunne valgt annerledes i starten, og dermed i vært i denne situasjonen nå. Men du har valgt å gifte deg og få unge, ok...da har du staket ut veien videre. Familielivet. Hvis det ikke passet deg, kunne du latt være før.

 

Du er en del av en enhet nå, ikke en guttemann som kan gjøre som han vil. Du har forpliktelser i forhold til din kone og ditt barn, og du bør faktisk kunne ordne med et søsken til ditt barn uten å klage på det når du først har valgt sånn.

 

Selv har jeg valgt annerledes. Levde herrens glade dager i 20-åra, giftet meg da jeg var 30, men vi har ikke barn, fordi vi vil leve som før.

[Kjeven]

Jeg er til en viss grad enig med de over meg, men jeg er langt fra noen familieterapeut, så jeg skal la være å uttale meg. Jeg for min del hadde vel avklart såpass tungtveiende saker som antall barn før jeg giftet meg med noen, men etterpåklokskap hjelper vel lite i din situasjon. Prøv å få i gang en saklig diskusjon med madamen, og sett foten ned hvis hun roter seg ut i tullete argumenter som at du er egoistisk fordi du ikke vil det samme som henne, og at enebarn ikke får det bra. Jeg kjenner flere enebarn som har det som plommen i egget; selv har jeg en søster jeg godt kunne klart meg uten, for å si det sånn.

[BadCat]

At man gifter seg og får 1 barn betyr vel ikke at man automatisk har takket ja til 2, 3 og 4 barn slik som enkelte ser ut til å mene, likevel har du satt deg i en kinkig situasjon.

 

Det kan bli samlivsbrudd av mindre. Føler med trådstarter.

Samme hvor glad du er i din kone, så er det ikke riktig å la seg presse til å gjøre noe du ikke vil fordi da mister du verdien din og selvfølelsen din som menneske ved å gi inn for noe du ikke vil.

 

En eks jeg hadde langvarig forhold med slurvet med prevensjonen og trodde flere ganger hun var gravid pga menstruasjon var veldig forsinket. Da ble det et ekstremt press på meg for jeg ønsket ikke barn, iallefall ikke akkurat da og begge var forøvrig enighet om at det ikke var god timing til å få barn. Hun ville absolutt ikke ta abort og i ettertid synes jeg det var dårlig gjort at hun slurvet med prevensjonen. Heldigvis var hun ikke gravid, men jeg var nokså bekymret og var utilpass med situasjonen. Følte et ekstremt press på meg og hadde nesten lyst for å avslutte forholdet.

[ElderScrollsinisten]

Nå har du jo satt deg i den situasjonen at du har giftet deg og fått et barn. Det er jo veldig bindende, ikke sant?

Så hvorfor ikke bare lage et barn til, så ungen din får et søsken? Når du først er oppe i det, og har valgt den veien i livet ditt?

 

Det er forresten mye mindre jobb med nr 2, for nr 1 leker og gjør mye med nr 2.

Nei dette blir helt feil. "Hva-er-vel-en-unge-til-pyttsann"argumenter holder ikke vann. Når det er snakk om å føre et barn til verden skal det være gjennontenkt og noe begge parter er enige om. Det nytter nemlig ikke å angre innen lovens rammer når det er for sent.

 

Kan desverre ikke gi en eksplisitt slagplan siden jeg ikke kjenner verken deg, din kone eller omstendighetene godt nok, men trå forsiktig. Ikke bli aggressiv i argumentasjonen, polarisering og krangel er det siste du vil ha hvis du ønsker å overbevise henne. Hun høres ut som en "føler" snarere enn en "tenker"? - Spill på det. Få henne til å føle skyld for hvordan hun reagerer på dine ønsker og meninger og behandler deg og skaff på den måten "og andre hvis mulig" sympatien hennes. (Kall meg manipulativ, men målet rettferdigjør midlene i en så, potensielt sett, alvorlig sak).

 

I bunn og grunn er det du som kjenner henne. Prøv å tenk etter hva som har fått henne til å skifte mening tidligere og bruk dette i strategiene dine. "I mine ører høres det som sagt ut som en besluttning basert på følelser før tenkning, så hadde det vært meg ville jeg i utgangspunktet holdt meg unna resonerende overtalelsesteknikk."

 

Og forresten, hvis hun står for prevensjon, trå ekstra forsiktig og lykke til!

Endret 28. mars 2010 av ElderScrollsinisten

[Gjest TS]

Jeg har en ganske kinkig situasjon på gang her hjemme.

Jeg er 23 år og gift med ei herlig jente. Vi har en datter på 3 år sammen og nå driver kona å snakker om at det er på tide å begynne å tenke på nestemann.

Problemet er at jeg ikke har lyst på noen nestemann :S

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få fortalt henne dette på en skikkelig måte og samtidig bevare husfreden. jeg har prøvd å hinte litt frempå om at "jeg er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha flere barn. og i hvertfall ikke nå" men det ble skikkelig dårlig stemning og jeg er da vistnok egoistisk og tenker bare på meg selv fordi;

 

*Jenteungen hadde hatt godt av å få en liten søster eller bror (godt mulig men jeg er enebarn og syntes dette har funket utmerket)

 

*Kona har virelig lyst på flere barn. Egentlig 3 men kan visst "ofre" 1 og nøye seg med 2, og da er det bedritent av meg å nekte henne det (også godt mulig, men er det ikke like bedritent å skulle tvinge på meg en unge jeg egentlig ikke vil ha?)

 

Hvordan kan jeg egentlig gå frem for å få henne til å forstå min side av saken? Eller er jeg bare dum som tenker sånn?

 

Din side av saken er at du kunne valgt annerledes i starten, og dermed i vært i denne situasjonen nå. Men du har valgt å gifte deg og få unge, ok...da har du staket ut veien videre. Familielivet. Hvis det ikke passet deg, kunne du latt være før.

 

Du er en del av en enhet nå, ikke en guttemann som kan gjøre som han vil. Du har forpliktelser i forhold til din kone og ditt barn, og du bør faktisk kunne ordne med et søsken til ditt barn uten å klage på det når du først har valgt sånn.

 

Selv har jeg valgt annerledes. Levde herrens glade dager i 20-åra, giftet meg da jeg var 30, men vi har ikke barn, fordi vi vil leve som før.

Ja, jeg har valgt å gifte meg og få EN unge. (Eller, få en unge og gifte meg, men det er uviktige detaljer) Jeg kan ikke huske å ha skrevet under på noen kontrakt som binder meg til å få flere barn heller.

 

Ja, jeg er del av en familie-enhet, men jeg er da for faen fortsatt et selvstendig individ med egne tanker og meninger. Jeg har forpliktelser ovenfor min kone og MITT barn. Ikke ovenfor et barn som ikke eksisterer og som jeg heller ikke har tenkt å få til å eksistere. Jeg ville gifte meg med kona mi og jeg ville ha barn. Nå har jeg barn og er fornøyd med den dattera jeg har.

 

Jeg ser forresten gjerne at du begrunner HVORFOR jeg bør skaffe et søsken til jenteungen. (Du har allerede et barn så du kan likegodt få et til er ikke en grunn)

[Gjest TS]

BadCat & ElderScrollisten: Takk for støtte og råd. Godt at ikke alle er under den oppfatningen at man skal gi etter for alle andres ønsker selv om man ikke ønsker det selv i det hele tatt.

 

Btw, den prevensjonskommentaren var bare dårlig gjort... Nå er jeg paranoid også hehe

[Mirann]

Jeg synes det blir helt feil å gå med på å lage et barn fordi den ene parten har et så sterkt ønske. Dette er noe man må være to om, ikke bare være en slags vennetjeneste. Dessuten, du er bare 23 år. Dere har mange år på å få flere barn enda.

[*F*]

Jeg vil si at det ikke er noen grun til å skaffe flere barn om du ikke har noe ønske om det, jeg har ingen erfaring med det, men det er jo et faktum at barn er jobb + utgifter.

 

Ellers, ikke la det eventuelle barnet se denne tråden når det vokser opp