om livet, før og etter

[Stjernestøv]

Metal god, jeg slutter ikke å lete, jeg må finne ro i sjelen min, vettu.

Jeg tror nok innerst inne ikke på noen gud jeg heller.

Men det er disse negative tankene jeg har fått som er litt vonde.

Men en ting som plager meg det er tanken på at det er tilfeldig at vi ble til, og at etter dette livet så er det slutt.

Merkelig tanke

Problemet ditt er påført deg av et litt bakstreversk samfunnssyn. Du hadde for eksempel aldri spurt om hva som kommer etter døden dersom alle rundt deg fra dag en hadde forholdt seg til det vitenskapen sier om døden. Hvis moren din fortalte deg om døden slik:

"gerrardo". Det er noe jeg må fortelle deg. Bestemor døde i natt. Det betyr at vi ikke vil treffe henne igjen. Hun er borte for alltid nå gerrardo.

 

Men slik omtaler vi jo ikke de døde? Neida, du kan garantere at det er en eller annen fjott som skal ha det til at "vi sees igjen etter døden". Alt annet ved livet kan de forstå og godta , men det enkleste konseptet av alt, "døden", er helt umulig å for dem å ta inn over seg.

 

Gerrardo du må begynne å se på døden som en fin ting. En del av livet. En del av realiteten. Jeg synes det er betryggende å vite at man er ferdig med alt mas ved livets slutt. Evig liv er i mine øyne et grusomt konsept og jeg tviler for at de som higer etter dette har tenkt gjennom hva "evig tid" vil si.

Prøv å sette på Wencke Myhre med "Når jeg blir 66" på repeat på mp3 spilleren og spill den konstant i en uke i strekk. Tenk deg så hvordan dette hadde vært til evig tid :!: !!!

(bytt gjerne ut artist og sang med hvasomhelst)

 

Døden skal man unngå så lenge en har god helse, men når livskvaliteten ebber ut skal døden komme som en befrielse

Endret 26. mars 2010 av The Metal God

[gerrardo]

hehe : )

[gerrardo]

Skremmer ikke døden noen av dere?

[Flimzes]

Jeg frykter ikke selve døden, men jeg har ikke lyst til å dø nå før jeg er ferdig.

[SeaLion]

Selve døden er ikke skremmende, fordi selve det å være død ikke er en opplevelse som man vil oppleve personlig. Man vil antagelig oppleve selve det å dø (hvis man ikke dør på en voldsom rask måte), men ikke selve døden, så døden i seg selv er ikke skremmende. Men vi liker selvsagt å leve vi også, og ønsker ikke å dø "før tiden".

 

Døden er altså ikke det spor ille for den som alt er død, kun for de pårørende. Så når unge mennesker dør i en trafikkulykke, så synes jeg egentlig ikke det spor synd på dem som døde, for de opplever jo ikke noe mer, de er døde. Derimot har jeg stor medfølelse med de pårørende, det er de det er synd på, det er de som opplever sorg, det er de som har mistet en de var glad i.

 

Jeg ser ikke på begravelser som et rituale for den døde, men et rituale for de pårørende. Det er de som med dette ritualet sier farvel, ikke den døde.

Endret 27. mars 2010 av SeaLion

[gerrardo]

Har alle samme syn på dette her?

[Stjernestøv]

Har alle samme syn på dette her?

Kan kun svare for meg selv og jeg er helt enig i det som er sagt. Smerten er kun knyttet til det levende livet. Tankene og nervesignalene opphører når hjernen dør.

Endret 28. mars 2010 av The Metal God

[gerrardo]

Jeg skjønner det.

Men jammen er det litt skremmende : /

[Stjernestøv]

Vi får satse på at skuta seiler noen år til før den må kjøres i fjærsteinene...

Du som er så ung burde bruke skolten til noe helt annet en slike grublerier.

[Krom-stag]

Ang det med spøkelser: Det er bare hjernen din som spiller deg et puss .

[gerrardo]

Trist at vi skal dø og aldri komme tilbake da

[Flimzes]

Trist at vi skal dø og aldri komme tilbake da

Hvorfor det?

[gerrardo]

Tenk tanken da, ALDRI mer : o

[Flimzes]

Ja? Du kommer ikke til å merke noe av det, dessuten er vi på god vei til overbefolkning allerede, tenk om alle skulle overlevd hele tiden.

[gerrardo]

skummelt..

[Flimzes]

Hva da?

[gerrardo]

Aldri mer

[Flimzes]

Har du noe spesiellt du skulle ha utrettet som du ikke tror du rekker i dette livet?

[Stjernestøv]

Trist at vi skal dø og aldri komme tilbake da

På meg høres det ut for at du ligger og teller dager. Si meg, har du en faktisk medisinsk grunn for å bekymre deg?

 

Hvis du er frisk som en fisk får du ta deg selv i nakken. Dette er ikke noe man skal gruble på og hvert fall ikke når man er frisk som en fisk.

Sørg for å begynne å fylle livet ditt med positive opplevelser.

 

 

Se for deg at du sitter som 85åring i lenestolen med et lurt glis om kjeften og tenker tilbake på alt du har opplevd i gjennom livet. Er du heldig lever du enda lengre og kan oppleve enda mer.

[SeaLion]

Trist at vi skal dø og aldri komme tilbake da

Døyr fe

døyr frendar

døyr sjølv det same.

Men ordet om deg aldri døyr

vinn du eit gjetord gjævt.

Dette verset fra Håvamål (et norrønt diktverk) forteller oss at selv om vi selv alle dør til slutt, så kan vi likevel få et slags evig liv etter døden. Nemlig ved det ettermælet vi etterlater oss. De som elsker oss vil minnes oss, forhåpentlig med et positivt fortegn. Og hvis vi har markert oss og gjort noe bra for samfunnet i løpet av livet, så vil vi bli husket også etter at den nærmeste familien er døde.

 

Leonardo da Vinci (1452-1519) har f.eks fått et slags evig liv, og med et positivt fortegn, han blir neppe glemt med det første. Adolf Hitler (1889-1945) vil nok også bli husket i lang tid, men med et negativt fortegn, få av oss vil foretrekke å bli husket sånn.

 

Så selv om vi ikke får gleden av å oppleve det selv, så kan vi likevel sette spor etter oss og få et slags evig liv, "vinn du eit gjetord gjævt".