Gjest Evig Ensom Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 Hei. Håper du tar deg tid til å lese dette. Det betyr mye for meg. Nå renner snart vannet over her. Jeg har absolutt ingen beste venninner og ingen som ser meg som en skikkelig nær venn. La meg kort oppsummere: (Jeg er nå snart 21 år) Alt startet på ungdomsskolen. Jeg sluttet å være med mine klassevenninner og begynte å være med en venninne som var 3 år yngre enn meg. Jeg var stort sett meg henne fordi vi hadde samme interesse. Når jeg var med henne så så andre på min alder meg som barnslig. Jeg var aldri noe populær på skolen. Men i slutten av 10. klasse begynte det å snu og jeg fikk stadig flere venninner. Når jeg begynte på 1. videregående var jeg kjempe populær. Jeg brukte en god del sminke og så alltid "fresh" ut. Jeg kjente omtrent alle, og alle visste hvem jeg var. Det tikket inn meldinger på mobilen min støtt og ofte. Jeg var med noen tidligere klassevenninner og noen nye jeg hadde blitt kjent med igjennom fest. (Da vi begynte å drikke skikkelig). Så midt inni det første skoleåret møtte jeg min nåværende kjæreste. Han var på samme alder som meg. Etter som tiden gikk og vi begynte i 2. klasse ble vi ble mer og mer forelsket. Sjalusi oppsto lett når vi var ute på fest den tiden noe som førte til at vi "stengte" oss inne. Vi droppet rett og slett vennene våres og trodde ikke det hadde noen konsekvenser. 3. klasse startet og jeg hadde knapt noen venninner igjen. Mine venninner hadde sørget for at "alle" visste at jeg prioriterte kjæresten over alt annet. Dermed satt jeg igjen med ingen nære venninner. Jeg ble ikke lenger invitert på fest eller andre event. Kjæresten min var mer heldig. Selv om han hadde miste sine gamle kompiser, klarte han å få seg nye lett igjennom klassen sin. Det endte med at jeg var "hang" med guttene. Jeg ble deprimert og sluttet å pynte meg. Jeg gikk i ”kosebukse” på skolen nesten hver dag og brukte sminke en sjelden gang. Hva var vitsen? Du kan nesten tenke deg hvor "gøy" jeg hadde det når jeg var russ? Ikke særlig.... Så begynte jeg å innse at dette ønsket jeg ikke. Jeg hadde mistet ALLE mine gode venninner. Jeg flyttet med min kjære til en annen by for å studere. Jeg bestemte meg for å starte på ny og få mange venninner igjen. Men slik ble det altså ikke. Jeg fikk ikke god kontakt med noen av jentene i klassen. (90 % jenter i klassen) Jeg prøvde å ta intiativ hyppig, men ble sjeldent invitert noe sted. Dette endte med at jeg igjen ble deprimert og gav F***. Kjæresten min flyttet igjen til en annen by for å fortsette studiene der, og jeg bestemte meg dra dit med han. Jeg byttet altså skole. Jeg visste hvem to av jentene som gikk på den skolen i den nye byen var, da de kommer fra samme by som meg så jeg tenkte at jeg kunne satse å bli bedre kjent med dem. Det endte for så vidt bra. Jeg er blitt venninner med de to nå. Men ikke skikkelig god, som jeg hadde ønsket. Jeg føler selv vi har mye til felles, men vet ikke om de føler det samme. Jeg er med de ofte ut i helgene, men føler at det alltid er jeg som tar initiativ til å kontakte dem. Dersom jeg ikke sier noe, så hører jeg kanskje ikke noe fra dem. De har andre venninner her også som de har kjent et par mnd lengre enn meg. Da jeg kom inn midt i studiet. Jeg fikk forresten en meld for noen timer siden fra hun ene venninna, hvor det stod blandt annet at de skulle reise hjem til hjembyen og at vi måtte være med hverandre fortest mulig, og så stod det "masse glad i deg" til slutt. Jeg ble kjempe glad og tenkte at endelig ser de på meg som en god venninne. Men dessverre fikk jeg vite etterpå at den meldingen var sendt feil. Det var til en annen jente de kjenner her oppe. Det var jo typisk.... Jeg prøver og prøver å ta initiativ og kontakt, men føler jeg får lite tilbake. Dessverre har alle andre, venninner som er nærmere enn hva jeg er. Hvor lenge må jeg straffes fordi jeg "dumpet" venninnene mine foran kjæresten min for noen år siden? Lenke til kommentar
medlem-68510 Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 Slapp av og ta det med ro i stedet for å prøve aktivt. Vær deg selv og la folk like deg for det i stedet. Lenke til kommentar
Nik0 Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 Virker ikke som du er veldig sosial sånn på skolen? Siden du ikke ha andre venniner der enn de to? Vis deg fra din beste side, vær sosial, snakk med alle, så finner du deg alltids noen GODE venner! Lenke til kommentar
Gjest TS Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 Virker ikke som du er veldig sosial sånn på skolen? Siden du ikke ha andre venniner der enn de to? Vis deg fra din beste side, vær sosial, snakk med alle, så finner du deg alltids noen GODE venner! Jeg er faktisk ganske sosial, men det er vanskelig å komme innpå noen jeg ikke kjenner. Jeg begynte som sagt på den nye skolen nettopp, og nå har de jeg går i klassen med gått med hverandre i 1,5 år så de har på en måte dannet sine "grupper" allerede... Lenke til kommentar
Locrin Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 Bare for å klare opp... Basert på det du skriver her virker det ikke som om du hadde noen gode veninner, ettersom de dumpet deg bare fordi du ikke brukte tid på dem. Du virker heller ikke som noen god venninene som så lett kan dumpe sine veninner. Jeg tror du burde snu fokuset vekk fra at du blir "straffet" og over over på hva du kan gjøre for å utvikle deg selv som person. Lenke til kommentar
Asken Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 virker det ikke som om du hadde noen gode veninner, ettersom de dumpet deg bare fordi du ikke brukte tid på dem. Man kan da ikke forvente at man fortsatt vil være like gode venner etter at man knapt har brukt tid på tid og heller vært med kjæresten "hele" tiden. Lenke til kommentar
Gjest TS Skrevet 23. mars 2010 Del Skrevet 23. mars 2010 Bare for å klare opp... Basert på det du skriver her virker det ikke som om du hadde noen gode veninner, ettersom de dumpet deg bare fordi du ikke brukte tid på dem. Du virker heller ikke som noen god venninene som så lett kan dumpe sine veninner. Jeg tror du burde snu fokuset vekk fra at du blir "straffet" og over over på hva du kan gjøre for å utvikle deg selv som person. I en alder av 16 år og nyforelsket så tenker en ikke konsekvenser. Jeg har tatt en del intiativ til å snakke til dem igjen. Hun ene har jeg god kontakt med over nett, så håper det vil bli bedre slik at vi kan bli gode venner igjen. En annen av dem har kuttet helt kontakt med meg... Men får vel fortsette å ta kontakt og være grei Jeg har sagt til dem at jeg ikke lenger prioriterer kjæresten over venner osv. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå